Skibladner: Forskjell mellom sideversjoner

Mjøsdistriktet gikk inn i en tid med store endringer på 1840- og 50-tallet. Industrialisering og omlegging av jordbruket fikk konsekvenser også for ferdselen på Mjøsa. Utviklingen av dampmaskinen var naturlig nok av svært stor betydning. Bakgrunnen for anskaffelsen av Skibladner, og etableringen av Oplandske Dampskibsinteressentskab, var at dampbåtene "Jernbarden" og "Dronningen" ble solgt til engelske jernbaneentreprenører i 1852. Engelskmennene satte tidlig opp billettprisene, samtidig som de foretok endringer som gjorde dampskiptilbudet på Mjøsa dårligere. Både nasjonalpatriotisme, idealisme og økonomisk liberalisme dannet derfor bakteppe da det ble tatt initiativ til at Skibladner skulle eies av lokale aksjonærer i 1852. Skibladner sto i særstilling på Mjøsa, da den ble sjøsatt i 1856 og hadde sin jomfrutur 2. august. Den var både den største og fineste av dampbåtene på Mjøsa, samtidig som den bød på hard konkurranse for de jernbaneeide båtene.

Opprinnelig hadde Mjøsas hvite svane mørk grønt skrog og rosa overbygning. Den hadde to skorsteiner, og bare en salong akterut. En annen åpenbar forskjell fra dagens Skibladner, er at man på 1850-tallet ville ha opplevd et sterkt klasseskille mellom forskipet og akterskipet. Akslingen som drev skovlehjulene markerte grensa mellom 1. klasse og 2. klasse. På 1. klasse var det vannklosett for damene og møbler i blankpolert mahogny. På 2. klasse var det langt enklere kår. De fleste måtte tilbringe båtturen på trebenker sammen med lastegodset.