Skilling-Magazin

Skilling-Magazin, egentlig Skilling-Magazin til Udbredelse af almennyttige Kundskaber var Norges første illusterte ukeblad da det tok i bruk moderne xylografiske metoder. Bladets formål var almenn folkeopplysning og innholdet spedte bredt, fra biografiske artikler, teknisk stoff, kunst og arkitektur, historie, naturhistorie og geografi.

Forsiden 14. mars 1891, med statsministrene Johannes Steen og Otto Albert Blehr på forsiden, laget av Albert Martinius Møller

Bidragsytere

Bladet knyttet også til seg kjente autoriteter, blant andre historikeren Peter Andreas Munch, Peter Christen Asbjørnsen, Henrik Wergeland, presten og historikeren Andreas Faye, litteraten Peter Treschow Hanson. Bladet brukte også oversatte artikler fra tilsvarende utenlandske magasiner.

De første årene ble hovedsakelig utenlandske illustrasjoner benyttet, men etter hvert ble de norske xylografene såpass gode at lokale leverandører ble benyttet, blant dem Haakon Adelsten Lunde, Andreas Ludvig Søborg, Hans Christian Olsen og Albert Martinius Møller.

Utgivere

Bladet ble grunnlagt i 1834 av Peter Andreas Brandt som samme år ga ut et prøvenummer. Først 9. mai 1835 ble nummer gitt ut, men av bokhandlerne Carl August Guldberg (Cathinka Guldbergs far) og den polske flyktningen Adam Alexander Dzwonkowkski.

I årene 1844 til 1847 var bokhandleren Christopher Andreas Dybwad utgiver sammen med Dzwonkowski, før boktrykkeren Wilhelm Christian Keilhau Fabritius tok over i 1847.

Redaktører

Format og opplag

Fra starten hadde bladet åtte sider i kvartformat (27 x 17,5 cm). Fra midten av 1850-tallet ble det også utgitt ulike tilleggsblader, men da forsøkte man seg med en rekke tilleggsblader av forskjellig karakter. Fra 1861 ble tilleggsbladet Ugeskrift for Landmænd og sidetallet ble doblet.

Opplaget var fra starten rundt 2000 eksemplarer sendt ukentlig i posten til abonnenter, tidlig med prismoderasjon på portoen. Opplaget falt noe utover på 1840-tallet, men tok seg opp igjen på midten av 1860-tallet. Staten ga bort 97 eksemplarer til særlig gode elever på allmueskolene, og bladet ble mye lånt på folkebibliotekene som etter hvert kom utover landet, i første omgang særlig i byene.

Bladet ble utover på 1880-tallet utkonkurrert av nye og mer moderne familieblader og spesialiserte fagtidsskrifter, og gikk inn etter 56 år i 1891.

Kilder