Skinstad (Østre Toten gnr. 198)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Skinstad er en matrikkelgard (gnr. 198) i Lensbygda i Østre Toten, sør for kommunesenteret Lena. Garden var udelt fram til ca. 1760, og i 1950 var det 20 bruksnummer.

Skinstad
Alt. navn: Schindstad, Skinnstad, Skindstad
Først nevnt: 1520
Sted: Lensbygda
Sokn: Hoff sokn
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 198
Type: Matrikkelgard

Garden har gitt navn til Skinstadgutua.

Gardsnavnet

Ifølge Norske Gaardnavne er..... Gardsnavnet Skinstad finnes også på Modum og Nes på Hedmarken.

Udt. sji`nnsta. ― Schynstadt 1520. Skind- stad St. 162 b. Skiendestadt 1578. Schindstad 1592. 1595. Skinnd- stad 1604.1/2. Schindstad 1669. 1723.1/4. b.4,s.83 Navnet findes ogsaa i Nes Hdm. (a Skinstadhom DN. VIII 333, 1439 og paa Modum; desuden er Skjenstad i Malvik og Skjemstad paa Inderøen antagelig samme Navn. Paa intet af de tre sidste Steder har man Navnet i synderlig gammel Form. Bd. III S. 51 fremsættes den Formodning, at den opr. Form kan have været Skinnastaðir (som en Gaard paa Island heder, der nævnes allerede i Sturlungasaga), hvori 1ste Led kunde være et skinni, et ældre Ord end skinnari (jfr. GN. 194,3 ovfr.) med samme eller lignende Betydning.

Skinstad før delinga

I 1528 var det i følge skattematrikkelen Mogens som var gårdbruker på Skinstad[1]. Matriklene av 1647[2] og 1669 [3]omtaler brukeren Sten Ulfsen. Stens datter Ingeborg (1648-1721) giftet seg i 1669 med Ole Olsen Tømmerhol, som da ble bruker av gården. Mellom 1669 og 1695 giftet enken Ingeborg seg på nytt med Henning Johnsen (1653-1713) som bygslet gården i 1700 (Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713, side 78 forteller om at Henning på Skinstad er fadder i en dåp). Henning døde i 1713[4], og i 1714 giftet Ingeborg seg på nytt med Thommes Gudbrandsen (1671-1748[5]) fra Alfstad[6]. Ingeborg fikk ikke flere barn, og i 1721 døde hun[7]. Senere samme år giftet Thommes seg med Berte Haraldsdatter Billerud[8]. Hennes sønn Ole Pedersen bygslet gården i 1747, men hans familie ender opp på Tollefsrud.

Deling ca. 1760

 
Kort oversikt over deling av eiendommen

Skinstad ble delt i to i ca 1760, for matrikkelen av 1761[9] forteller om brukerne Halvor og Jens på Skinstad. Dette er Halvor Halvorsen som giftet seg med Thommes' datter Anne[10] og slo seg ned på det som i dag er nedre Skinstad (bygslet gården i 1758[11]), og Jens Olsen Hval som giftet seg med Thommes' datter Ingeborg[12] og slo seg ned på det som i dag er Søndre Skinstad (bygslet gården i ca 1761(?)).

Nedre Skinstad

Nedre Skinstad er i dag gnr 198 br.nr 1 og 2. Etter at Halvor Halvorsen døde allerede i 1761[13], giftet Anne seg i 1762[14] med Peder Christensen (1718-1799). Peder bygslet gården i 1762. Anne fikk ingen barn, og i 1791 ble gården bygslet av Peder Andersen Seierstad[15] (1748-1804) som samme år giftet seg med Peder Christensens niese Kathrine Nilsdatter Lundestuen (1759-1843). Peder er bruker ved folketellingen i 1801[16]. Peder og Kathrine fikk blant annet sønnen Jens Christian (f.1791)[17] som ble gift med Marte Olsdatter fra Ospsal. Disse fikk blant annet sønnen Mads[18] (1831-1913) som bygslet gården i 1872. Han giftet seg samme år med Eline Hansdatter Krabysanden (1853-1937)[19]. Disse fikk blant annet sønnen Harald Madsen (1874-1954). Harald ville ikke drive gården, så han solgte den til sin søster Anna Marta og hennes mann Ole Petter Opsal. Dette skjedde mellom 1900 og 1904. I 1916 ble gården solgt til Anton Audenstad. I dag (2022) er det etterkommere av denne Audenstad som driver gården.


Søndre Skinstad

Søndre Skinstad er i dag gnr 198 br.nr 3 og 4. Jens Olsen Hval og Ingeborg Thommesdatter bosatte seg som tidligere nevnt på det som i dag er Søndre Skinstad rundt 1760. De fikk blant annet sønnen Peder (1742-81) som i 1777[20] giftet seg med Marte Pedersdatter (ca 1751-1830[21]). Marte ble enke i 1781[22] og i 1782 giftet Marte seg med Anders Halvorsen Alm som da bygslet gården i 1782. Anders er bruker ved folketellingen i 1801[16]. Ingen av deres barn tok over gården. Det er derimot Thommes Gudbrandsens datterdatter Kari Jansdatter og hennes mann Anders Larsen Smedstuen som bygslet gården i 1810/11.

Kari og Anders fikk to sønner, men disse ser vi ikke mer til i forbindelse med gården. Da Kari dør gifter Anders seg med Johanne Pedersdatter (f.1795). Deretter døde Anders og Johanne giftet seg da i 1823[23] med Even Pedersen fra Rambekk (1795-1875).

I 1853 ble Søndre Skinstad (matrikkelnummer 390) delt i to deler[24], 390a og 390b). 390a, som i dag er Søndre Skinstad bygsles av Anders Nilsen Tollefsrud, mens 390b bygsles av Mathias Hansen. 390b blir senere (i 1875) innlemmet i Nedre Skinstad (198,1)

Matrikkelnummer 390a drives av Anders Nilsen Tollefsrud og Anne Olsdatter, men Anders dør i 1858[25]. I 1861[25] gifter Anne seg med Johan Christiansen (som er bruker ved folketellingen i 1865[26] og 1875[27]). Annes eldste sønn Ole Andersen bygsler gården i 1876, men han er barnløs og selger gården til søsteren Tonette Andersdatters (1842[28]-83[29]) sønn Even Olsen Evenrud i 1893. Even blir blind, så det er Evens bror Nils (1874-1947) og hans kone Julianne som tar over. Dagens eiere er etterkommere av Nils og Julianne.

Bruk

Bnr. Navn Fradelt Merknader
1
2
3

Kilder

  • Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt. Utg. [s.n.]. 1888. Digital versjonNettbiblioteket, s. XX.
  • Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjonNettbiblioteket, s. 277.
  • Matrikkelutkastet av 1950
  • Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjonNettbiblioteket, s. XXX.
  • Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjonNettbiblioteket, s. XXX.
  • [ Norske Gaardnavne]
  • [ Toten sorenskriveri: panteregister XX.]

Referanser

  1. Skattematrikkelen 1528
  2. Skattematrikkelen 1647
  3. Skattematrikkelen 1669
  4. Toten, Vardal og Biri skifteprotokoll 1706-1722 folie 223a
  5. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751, side 424
  6. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732
  7. Toten, Vardal og Biri skifteprotokoll 1706-1722 folie 457a
  8. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732
  9. Skattematrikkelen 1761
  10. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1751-1761, side 202
  11. Pantebok 1756-1768, side 63
  12. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751
  13. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772, side 4
  14. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772, side 19
  15. Panteregister 1760-1840
  16. 16,0 16,1 Folketellingen 1801
  17. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793, side 322b
  18. Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839
  19. Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877
  20. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793, side 85
  21. Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839, side 95
  22. Skifteprotokoll 11, 1777-1790, Toten Sorenskriveri, s 326a
  23. Ministerialbok for Toten prestegjeld 1820-1828
  24. Delingsforretning på matrikkelnummer 390 utstedt 1853, men tinglyst først 27.3.1855
  25. 25,0 25,1 Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1857-1865
  26. Folketellingen 1865
  27. Folketellingen 1875
  28. Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1840-1847
  29. Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896


Se også