Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Pirk og endring av kategori.
Ingen redigeringsforklaring |
m (Pirk og endring av kategori.) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
men det kom igjen! | men det kom igjen! | ||
I Skjervøy – innenfor kooperasjonen artet dette seg slik at samvirkekvinnene til å begynne ble «gitt ansvar» for lagets studiearbeid. Men i [[1951]] ble kvinneforeninga nedlagt, og kassabeholdningen ble satt inn i [[Postsparebanken]]. Kildene til denne artikkelen spekulerer i grunnen til at foreninga ble lagt ned da, og konkluderer med at «kvinnfolkene etter hvert ble valgt inn i samvirkelagets ordinære organer, på linje med menn». – Da kan man jo spørre hvordan dette resonnementet henger sammen med det faktum at «kooperativkvinnnene krevde å bli representert i styret i 1959». Det året ble da også [[Gretha Nordstrøm]] lagets første kvinnelige styremedlem. | I Skjervøy – innenfor kooperasjonen artet dette seg slik at samvirkekvinnene til å begynne ble «gitt ansvar» for lagets studiearbeid. Men i [[1951]] ble kvinneforeninga nedlagt, og kassabeholdningen ble satt inn i [[Postsparebanken]]. Kildene til denne artikkelen spekulerer i grunnen til at foreninga ble lagt ned da, og konkluderer med at «kvinnfolkene etter hvert ble valgt inn i samvirkelagets ordinære organer, på linje med menn». – Da kan man jo spørre hvordan dette resonnementet henger sammen med det faktum at «kooperativkvinnnene krevde å bli representert i styret i 1959». Det året ble da også [[Gretha Nordstrøm]] lagets første kvinnelige styremedlem. | ||
Så kan man selvsagt spørre seg om hvordan det henger sammen med den sendrektige kvinnefrigjøringen i praksis i Skjervøy kan sees relatert til arbeiderbevegelsens forsvergelser om at «kvinnekamp er klassekamp». Her lar vi den bare henge i luften. | Så kan man selvsagt spørre seg om hvordan det henger sammen med den sendrektige kvinnefrigjøringen i praksis i Skjervøy kan sees relatert til arbeiderbevegelsens forsvergelser om at «kvinnekamp er klassekamp». Her lar vi den bare henge i luften. | ||
== Vansker – men så går det oppad == | == Vansker – men så går det oppad == | ||
Økonomiske misligheter har aldri vært særlig oppbyggelige innafor organisasjonslivet, ei heller for Skjervøy Samvirkelag, som opplevde dette ved inngangen til 1950-tallet. Men så fikk man [[Sevald Pettersen]], seinere bestyrer for [[Storslett Samvirkelag]] til å påta seg bestyreransvaret i Skjervøy-laget til man fikk den nye mannen – Finn Hegstad på plass i juli [[1952]]. Hegstad kom da fra [[Stonglandet Samvirkelag]] i [[Tranøy kommune]], men var kjent i laget før han dro dit – da han var betjent fra mars 1947 til våren 1949. Det tok litt tid å få bygd tillit, og i mellomtida opplevde omverdenen at når det kom anmodninger om økonomiske bidrag til Skjervøy Samvirkelag kunne det resultere i at det ble foretatt innsamling blant styret slik at det for eksempel kunne bevilges 60 kroner til gatelys på Skjervøy, eller 80 kroner til [[Hvilhaug pasientlag]] i [[Tromsø]]. I [[1953]] ga revisjonsrapporten håp om bedring i det man meldte at laget var over vanskelighetene, men at varelager og utestående fordringer fortsatt var for store i forhold til omsetningen. | Økonomiske misligheter har aldri vært særlig oppbyggelige innafor organisasjonslivet, ei heller for Skjervøy Samvirkelag, som opplevde dette ved inngangen til 1950-tallet. Men så fikk man [[Sevald Pettersen]], seinere bestyrer for [[Storslett Samvirkelag]] til å påta seg bestyreransvaret i Skjervøy-laget til man fikk den nye mannen – Finn Hegstad på plass i juli [[1952]]. Hegstad kom da fra [[Stonglandet Samvirkelag]] i [[Tranøy kommune]], men var kjent i laget før han dro dit – da han var betjent fra mars 1947 til våren 1949. Det tok litt tid å få bygd tillit, og i mellomtida opplevde omverdenen at når det kom anmodninger om økonomiske bidrag til Skjervøy Samvirkelag kunne det resultere i at det ble foretatt innsamling blant styret slik at det for eksempel kunne bevilges 60 kroner til gatelys på Skjervøy, eller 80 kroner til [[Hvilhaug pasientlag]] i [[Tromsø]]. | ||
I [[1953]] ga revisjonsrapporten håp om bedring i det man meldte at laget var over vanskelighetene, men at varelager og utestående fordringer fortsatt var for store i forhold til omsetningen. | |||
Men – det at Skjervøy var – og er et læstadiansk og sterkt puritansk samfunn virket også inn på Samvirkelaget sin politikk. Således vedtok styret i 1955 at «Følgende ukeblad skal ikke føres i lagets utsalg: Krydder, Cocktail, Tyrihans og Detektivmagasinet». | Men – det at Skjervøy var – og er et læstadiansk og sterkt puritansk samfunn virket også inn på Samvirkelaget sin politikk. Således vedtok styret i 1955 at «Følgende ukeblad skal ikke føres i lagets utsalg: Krydder, Cocktail, Tyrihans og Detektivmagasinet». | ||
== Ny butikk på Skjervøy == | == Ny butikk på Skjervøy == | ||
Til tross for at apotekeren gikk i spissen med underskriftsaksjoner mot nytt samvirkebygg, og at bygningsråd og prestegårdstilsyn motarbeidet saken så lenge at det til sist ble nødvendig å skifte ut medlemmer i disse utvalgene ad politisk vei – så gikk det i retning av ny butikk på kirkestedet. Og når galt først skulle være ute, ville også NKL ha et ord med i laget når det gjaldt den arkitektoniske utforming av S-lagets nybygg. Der i gården gikk man inn for standardløsningen i pakt med etterkrigstidas tro på ensretting – også innen byggeskikk. Heldigvis hadde man Nils Jakobsen fra Skjervøy innvalgt på Stortinget, og hos ham hadde samvirketankene festet seg såpass at han dro lasset vis a vis Kirkedepartementet som eide nesten all grunn på Skjervøya. Byggestart kom i gang 1- juni 1959, og på høsten samme år var butikken flytta fra brakketilværelsen inn i et praktbygg på 224 kvadratmeter til en kostnad som var estimert til 240.000 kroner. Kostnadsoverskridelsen ble ikke på mer enn knapt 30 000 kroner – som vel må sies å være lite. | Til tross for at apotekeren gikk i spissen med underskriftsaksjoner mot nytt samvirkebygg, og at bygningsråd og prestegårdstilsyn motarbeidet saken så lenge at det til sist ble nødvendig å skifte ut medlemmer i disse utvalgene ad politisk vei – så gikk det i retning av ny butikk på kirkestedet. Og når galt først skulle være ute, ville også NKL ha et ord med i laget når det gjaldt den arkitektoniske utforming av S-lagets nybygg. Der i gården gikk man inn for standardløsningen i pakt med etterkrigstidas tro på ensretting – også innen byggeskikk. Heldigvis hadde man Nils Jakobsen fra Skjervøy innvalgt på Stortinget, og hos ham hadde samvirketankene festet seg såpass at han dro lasset vis a vis Kirkedepartementet som eide nesten all grunn på Skjervøya. | ||
Byggestart kom i gang 1- juni 1959, og på høsten samme år var butikken flytta fra brakketilværelsen inn i et praktbygg på 224 kvadratmeter til en kostnad som var estimert til 240.000 kroner. Kostnadsoverskridelsen ble ikke på mer enn knapt 30 000 kroner – som vel må sies å være lite. | |||
== Kooperativ dugnadsånd == | == Kooperativ dugnadsånd == | ||
| Linje 40: | Linje 45: | ||
== Bestyrerskifter med stagnasjon – før nye kronår == | == Bestyrerskifter med stagnasjon – før nye kronår == | ||
Finn Hegstad sa opp bestyrerjobben i [[1962]]. Da overtok han som disponent ved [[Odda Samvirkelag]]. I perioden fram til ut på 1970-tallet ble det hyppige bestyrerskifter, noe som igjen forsinket planene om å bygge på en etasje til forretningen. Fra andre halvdel av [[1970]]-tallet tok det av for Skjervøy Samvirkelag. Det ble utbetalt 3% utbytte til medlemmene og laget styrket sin stilling som kommunens ubestridt ledende kraft innen varehandel. | Finn Hegstad sa opp bestyrerjobben i [[1962]]. Da overtok han som disponent ved [[Odda Samvirkelag]]. I perioden fram til ut på 1970-tallet ble det hyppige bestyrerskifter, noe som igjen forsinket planene om å bygge på en etasje til forretningen. Fra andre halvdel av [[1970]]-tallet tok det av for Skjervøy Samvirkelag. Det ble utbetalt 3% utbytte til medlemmene og laget styrket sin stilling som kommunens ubestridt ledende kraft innen varehandel. | ||
Framgangen initierte også planer om nye filialer. Slike planer ble framlagt av [[Hamneidet arbeiderlag]], og i [[Årviksand]] ville man også ha S-lagsbutikk. De siste som forsøkte seg i den retningen var det folket i [[Arnøyhamn]] som tok initiativ til i [[1975]]. Men det ble bare med de gode intensjoner. Tida rant ut for de små nærbutikkene, om de var Samvirkelag eller private landhandlere. Bedrede kommunikasjoner har fått litt av skylda for denne utviklinga. | Framgangen initierte også planer om nye filialer. Slike planer ble framlagt av [[Hamneidet arbeiderlag]], og i [[Årviksand]] ville man også ha S-lagsbutikk. De siste som forsøkte seg i den retningen var det folket i [[Arnøyhamn]] som tok initiativ til i [[1975]]. Men det ble bare med de gode intensjoner. Tida rant ut for de små nærbutikkene, om de var Samvirkelag eller private landhandlere. Bedrede kommunikasjoner har fått litt av skylda for denne utviklinga. | ||
== Fusjon eller ikke fusjon … == | == Fusjon eller ikke fusjon … == | ||
| Linje 58: | Linje 63: | ||
*Hansen, Leif-Harry: ''Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie'', Tromsø 1996 | *Hansen, Leif-Harry: ''Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie'', Tromsø 1996 | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Butikker i Skjervøy kommune]] | [[Kategori:Butikker i Skjervøy kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1944]] | [[Kategori:Etableringer i 1944]] | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1986]] | [[Kategori:Fusjoner i 1986]] | ||