291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kategorisering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skogbruk i Reisadalen]]''' er ett av temaene som formidles langs [[Historisk_vandrerute_Reisadalen|historisk vandrerute Reisadalen]]. Skogen var en viktig ressurs for befolkningen i dalen, som i stor grad levde av en kombinasjonsnæring basert på jordbruk og skogbruk. Både tømmer og tjære var skogsprodukter [[Reisadalen]] i [[Nordreisa kommune]] ble kjent for. Hvordan skogen har blitt drevet, har imidlertid blitt påvirket av en rekke faktorer, hvor retten til å forvalte og bestemme har stått sentralt. | <onlyinclude>'''[[Skogbruk i Reisadalen]]''' er ett av temaene som formidles langs [[Historisk_vandrerute_Reisadalen|historisk vandrerute Reisadalen]]. Skogen var en viktig ressurs for befolkningen i dalen, som i stor grad levde av en kombinasjonsnæring basert på jordbruk og skogbruk. Både tømmer og tjære var skogsprodukter [[Reisadalen]] i [[Nordreisa kommune]] ble kjent for. Hvordan skogen har blitt drevet, har imidlertid blitt påvirket av en rekke faktorer, hvor retten til å forvalte og bestemme har stått sentralt.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Blinking_av_furutrær_Foto_L_Brekmoe.JPG|Forstvesenets øksemerke på ei furu|Lise Brekmoe/NTRM}} | <onlyinclude>{{thumb|Blinking_av_furutrær_Foto_L_Brekmoe.JPG|Forstvesenets øksemerke på ei furu|Lise Brekmoe/NTRM}} | ||
I 1666 overdro [[Frederik III|kong Fredrik III]] av Danmark og Norge alt krongods i «Nordlandene» til [[Joachim Irgens (1611–1675)|våpenleverandør Irgens]] som betaling for krigsgjeld. Dermed havnet det som i dag er Nordland og Troms fylker på private hender, og det skulle gå nøyaktig 200 år før staten på ny kom på banen. Selv med private eiere, hadde befolkningen hatt vidtrekkende skogrettigheter, og det var liten kontroll med uttak av tømmer og trevirke. | I 1666 overdro [[Frederik III|kong Fredrik III]] av Danmark og Norge alt krongods i «Nordlandene» til [[Joachim Irgens (1611–1675)|våpenleverandør Irgens]] som betaling for krigsgjeld. Dermed havnet det som i dag er Nordland og Troms fylker på private hender, og det skulle gå nøyaktig 200 år før staten på ny kom på banen. Selv med private eiere, hadde befolkningen hatt vidtrekkende skogrettigheter, og det var liten kontroll med uttak av tømmer og trevirke.</onlyinclude> | ||
På midten av 1800-tallet inntraff imidlertid en rekke endringer. Etter at [[Skjervøygodset|Skjervøygodsets]] eier, enkefru [[Ovidia Lyng]], døde i 1848, ble Skjervøy-godset på [[Havnnes handelssted|Havnnes]] solgt. Først til ”Foreningen til Ophævelse af Leiliendingsvæsenet i Skjervø” i 1851, og deretter til staten i 1866. Myndighetene hadde i en rekke år vært bekymret for fremtiden til skogene i hele Nord-Norge – plukkhogst og mangelen på kontroll av uttaket, hadde medført at folk hentet ut den beste skogen til båter og bygninger. Igjen stod dårlig skog, som ikke bare var uegnet til bruk, men som også hindret ny, sterk skog fra å spire frem. | På midten av 1800-tallet inntraff imidlertid en rekke endringer. Etter at [[Skjervøygodset|Skjervøygodsets]] eier, enkefru [[Ovidia Lyng]], døde i 1848, ble Skjervøy-godset på [[Havnnes handelssted|Havnnes]] solgt. Først til ”Foreningen til Ophævelse af Leiliendingsvæsenet i Skjervø” i 1851, og deretter til staten i 1866. Myndighetene hadde i en rekke år vært bekymret for fremtiden til skogene i hele Nord-Norge – plukkhogst og mangelen på kontroll av uttaket, hadde medført at folk hentet ut den beste skogen til båter og bygninger. Igjen stod dårlig skog, som ikke bare var uegnet til bruk, men som også hindret ny, sterk skog fra å spire frem. | ||