Skogfinner: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Skogfinnene}} | {{leksikon|Skogfinnene}} | ||
{{thumb|Finnetunet 001.JPG|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Finnetunet 001.JPG|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.|Chris Nyborg|2014}} | ||
'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)|Finneskogen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen. | '''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)|Finneskogen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk|byggeskikken]] og [[Finsk|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen. | ||
Innvandringa fra Finland skjedde særlig fra Savolaks og omegn i den indre delen av Finland. De som kom til Finnskogen fant et nærmest ubebodd skogområde, der de kunne drive [[svedjebruk]]. Ved å svi av skogen og så i den varma aska fikk de gode avlinger av [[rug]]. Svedjebruket var ved siden av språk og skikker en viktig forskjell på den finske og den norske befolkninga. Denne formen for jordbruk var i bruk på Finnskogen fram til 1850-åra, mens den andre steder døde ut tidligere. I [[finnemanntallet 1686]] var det 1225 personer av finsk opphav på Østlandet, mens det ved [[folketellinga 1930]] var 345 personer i [[Grue kommune|Grue]] og [[Vinger kommune|Vinger]] kommuner som ble oppgitt å være finner. | Innvandringa fra Finland skjedde særlig fra Savolaks og omegn i den indre delen av Finland. De som kom til Finnskogen fant et nærmest ubebodd skogområde, der de kunne drive [[svedjebruk]]. Ved å svi av skogen og så i den varma aska fikk de gode avlinger av [[rug]]. Svedjebruket var ved siden av språk og skikker en viktig forskjell på den finske og den norske befolkninga. Denne formen for jordbruk var i bruk på Finnskogen fram til 1850-åra, mens den andre steder døde ut tidligere. I [[finnemanntallet 1686]] var det 1225 personer av finsk opphav på Østlandet, mens det ved [[folketellinga 1930]] var 345 personer i [[Grue kommune|Grue]] og [[Vinger kommune|Vinger]] kommuner som ble oppgitt å være finner. | ||
Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 09:01
Skogfinner er en nasjonal minoritet i Norge, med opphav i innvandring fra Finland over Värmland i Sverige fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles Finnskogen i Hedmark. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på Østlandet, som Finnefjerdingen på Ringerike og Finneskogen i Bærum. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: Jordbruksmetodene, byggeskikken og språket. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.
Innvandringa fra Finland skjedde særlig fra Savolaks og omegn i den indre delen av Finland. De som kom til Finnskogen fant et nærmest ubebodd skogområde, der de kunne drive svedjebruk. Ved å svi av skogen og så i den varma aska fikk de gode avlinger av rug. Svedjebruket var ved siden av språk og skikker en viktig forskjell på den finske og den norske befolkninga. Denne formen for jordbruk var i bruk på Finnskogen fram til 1850-åra, mens den andre steder døde ut tidligere. I finnemanntallet 1686 var det 1225 personer av finsk opphav på Østlandet, mens det ved folketellinga 1930 var 345 personer i Grue og Vinger kommuner som ble oppgitt å være finner.
Det finske språket er praktisk talt utdødd blant skogfinnene, men det finnes mange stedsnavn av finsk opphav og det brukes en del finske uttrykk. Organisasjonen Skogfinske interesser i Norge arbeider for å ta vare på skogfinnenes tradisjoner. Norsk skogfinsk museum tar vare på og formidler kulturarven, blant annet gjennom friluftsmuseet Finnetunet på Svullrya.
Kilder
- Skogfinner i Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001), Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar
- Norsk skogfinsk museum
- Skogfinske interesser i Norge
- Finnskogene i Store norske leksikon