Slaget om Narvik: Forskjell mellom sideversjoner

m
utplukk og F1
m (lenkefiks)
m (utplukk og F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101II-MW-5618-16, Narvik, Hafen, gesunkene Schiffe.jpg|Senkede og skadde skip etter de innledende kampene i Narvik havn|Gerd Böttger}}
<onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101II-MW-5618-16, Narvik, Hafen, gesunkene Schiffe.jpg|Senkede og skadde skip etter de innledende kampene i Narvik havn|Gerd Böttger}}
'''[[Slaget om Narvik]]''' var de omfattende kamphandlingene i [[Narvik]] og omegn under [[andre verdenskrig]]. Det begynte med det tyske [[angrepet på Norge 1940|angrepet]] den [[9. april]] [[1940]], og endte da de allierte styrkene trakk seg tilbake den [[8. juni]] samme år. Slaget etterlot en by som for en stor del var i ruiner.  
'''[[Slaget om Narvik]]''' var de omfattende kamphandlingene i [[Narvik]] og omegn under [[andre verdenskrig]]. Det begynte med det tyske [[angrepet på Norge 1940|angrepet]] den [[9. april]] [[1940]], og endte da de allierte styrkene trakk seg tilbake den [[8. juni]] samme år. Slaget etterlot en by som for en stor del var i ruiner.
</onlyinclude>


==Invasjonen==
==Invasjonen==


{{thumb|Bundesarchiv Bild 183-2005-1202-500, Norwegen, bei Narvik, Gebirgsjager.jpg|Østerrikske fjelljegere under slaget om Narvik|Ukjent}}
{{thumb|Bundesarchiv Bild 183-2005-1202-500, Norwegen, bei Narvik, Gebirgsjager.jpg|Østerrikske fjelljegere under slaget om Narvik|Ukjent}}
Den isfrie havnen i Narvik har siden [[1902]] vært viktigste utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna. Både de allierte og tyskerne kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale [[Sverige]], og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den [[8. april]] 1940 la britene miner i [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet, men det står klart at invasjonensplanene allerede var satt i gang da britene utførte sin operasjon.
<onlyinclude>Den isfrie havnen i Narvik har siden [[1902]] vært viktigste utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna. Både de allierte og tyskerne kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale [[Sverige]], og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den [[8. april]] 1940 la britene miner i [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet, men det står klart at invasjonensplanene allerede var satt i gang da britene utførte sin operasjon.</onlyinclude>


Den 9. april 1940 ble Narvik angrepet av ti jagere med omkring 2000 østerrikske fjelljegere fra 139. Gebirgsjägerregiment. Soldatene var spesialtrent i oppdrag i vinterfjellet. Den norske marinen hadde plassert to panserskip, [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] i havna. Disse var utstyrt med kanoner som kunne sprengt de tyske jagerne i filler, men før de rakk å ta opp kampen ble de torpedert. Begge panserskip sank, med betydelig tap av menneskeliv.  
Den 9. april 1940 ble Narvik angrepet av ti jagere med omkring 2000 østerrikske fjelljegere fra 139. Gebirgsjägerregiment. Soldatene var spesialtrent i oppdrag i vinterfjellet. Den norske marinen hadde plassert to panserskip, [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] i havna. Disse var utstyrt med kanoner som kunne sprengt de tyske jagerne i filler, men før de rakk å ta opp kampen ble de torpedert. Begge panserskip sank, med betydelig tap av menneskeliv.  
Linje 52: Linje 53:
[[Kategori:Slag|Narvik]]
[[Kategori:Slag|Narvik]]
[[Kategori:1940]]
[[Kategori:1940]]
{{F1}}