Slaget om Narvik: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
Den 9. april 1940 ble Narvik angrepet av ti jagere med omkring 1600 østerrikske fjelljegere fra 139. Gebirgsjägerregiment. Soldatene var spesialtrent i oppdrag i vinterfjellet. Den norske marinen hadde plassert to panserskip, [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] i havna. Disse var utstyrt med kanoner som kunne sprengt de tyske jagerne i filler, men før de rakk å ta opp kampen ble de torpedert. Begge panserskip sank, med betydelig tap av menneskeliv.  
Den 9. april 1940 ble Narvik angrepet av ti jagere med omkring 1600 østerrikske fjelljegere fra 139. Gebirgsjägerregiment. Soldatene var spesialtrent i oppdrag i vinterfjellet. Den norske marinen hadde plassert to panserskip, [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] i havna. Disse var utstyrt med kanoner som kunne sprengt de tyske jagerne i filler, men før de rakk å ta opp kampen ble de torpedert. Begge panserskip sank, med betydelig tap av menneskeliv.  


I de militære styrkene i byen var man svært usikre på hvordan man skulle møte angrepet. Kommandanten, oberst [[Konrad Sundlo]], var medlem av [[Nasjonal Samling]]. Han gikk straks inn for overgivelse av byen, og kontaktet tyske offiserer for å gjennomføre dette. Men major [[Sigurd Omdahl]] fikk samtidig med seg omkring 200 soldater og flyktet fra byen langs [[Ofotbanen]], og kampen om byen var dermed ikke avgjort.
I de militære styrkene i byen var man svært usikre på hvordan man skulle møte angrepet. Kommandanten, oberst [[Konrad Sundlo]], fikk i stand en halvtimes våpenhvile. I løpet av denne tiden konsoliderte tyskerne sine stillinger, og Sundlo kom til at det ikke var mulig å ta tilbake byen. Han fryktet også sivile tap<ref>Tamelander/Zetterling 2001, s. 83</ref>. Sundlos overgivelse ble av mange satt i sammenheng med hans medlemskap i [[Nasjonal Samling]]. Han ble tiltalt for dette under [[rettsoppgjøret]]. I lagmannsretten kom man til at det ikke dreide seg om forsettlig landssvik, men i Høyesterett ble han frikjent. Vitnemål fra hans medoffiserer tyder på at Sundlos avgjørelse primært var basert på en militærfaglig vurdering, selv om han med sitt politiske ståsted var langt mer vennlig stilt overfor invasjonshæren enn de fleste av sine kolleger.
 
Det var ikke alle som aksepterte Sundlos avgjørelse. Major [[Sigurd Omdahl]] fikk samtidig med seg omkring 200 soldater og flyktet fra byen langs [[Ofotbanen]].


==Britisk motangrep==
==Britisk motangrep==