Slaget på Stiklestad: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Olav den helliges saga - Kong Olavs fall - H. Egedius.jpg|Kong Olavs fall. Halfdan Egedius illustrasjon til Olav den Helliges saga, 1899}} | {{thumb|Olav den helliges saga - Kong Olavs fall - H. Egedius.jpg|Kong Olavs fall. Halfdan Egedius illustrasjon til Olav den Helliges saga, 1899}} | ||
'''Slaget på [[Stiklestad]]''' i [[1030]], skapte et vendepunkt i norsk historie og markerte overgangen fra hedendom til kristendom. [[Olav den Hellige|Olav | '''Slaget på [[Stiklestad]]''' i den 29. juli [[1030]], skapte et vendepunkt i norsk historie og markerte overgangen fra hedendom til kristendom. [[Olav den Hellige|Olav Haraldsson]] falt i slaget og ble senere kalt [[Olav den Hellige]]. [[Stiklestad kirke]] ble i følge tradisjonen bygd på det stedet hvor Olav falt, og kirken har siden den ble bygd på 1100-tallet vært et sted der folk har møttes. I [[1954]] ble det tatt initiativ til et historisk spel på [[Stiklestad]] og hvert år samles over 20 000 mennesker for å se [[Spelet om Heilag Olav]] i spelamfiet. | ||
== Bakgrunn == | |||
Olav Haraldsson kom i sin regjeringstid (1015–1028) i konflikt med en rekke stormenn. I 1028 måtte han til slutt forlate landet, og [[Knut den store]] fikk innsatt [[Håkon Eiriksson ladejarl]] som jarl av Norge. Da Håkon drukna i 1029 mente Olav at tida var inne for å vende tilbake til Norge. Han kom sommeren 1030 inn fra [[Sverige]] over [[Verdalen]] med sin hær. Samtidig hadde hans motstandere i Norge mobilisert, under ledelse av blant annet [[Kalv Arnesson]], [[Hårek fra Tjøtta]] og [[Tore Hund]]. | |||
[[Snorre Sturlason]] opererer med svært høye tall for de to hærene; omkring 7000 mann i bondehæren og omkring 3600 i Olavs hær. I nyere tid mener man at hærene trolig besto av noen hundre mann. Det er også usikkert om bondehæren virkelig var dobbelt så stor som kongshæren, men trolig var i hvert fall bondehæren den største. | |||
== Slaget == | |||
Snorres versjon av slaget forteller at Olav sov en stund på morgenen, og drømte at han klatra opp en stige inn i himmelen. Dette er åpenbart påvirka av den senere helgenlegenden, som Snorre må ha vært godt kjent med. | |||
Bondehæren fikk overtaket i salget. Ifølge legenden var det Kalv Arnesson som først hogde Olav, men Snorre er usikker. Han nevner også en [[Kalv Arnfinsson]] som kan ha gitt kongen det første såret i halsen. Deretter skal Tore Hund ha stukket et spyd i Olavs mage, og [[Torstein Knarresmed]] hogg ham i låret. Kongen skal ha lent seg mot en stein, som nå befinner seg i Stiklestad kirke, og så ha utåndet. | |||
[[Kategori:Verdal kommune]] | [[Kategori:Verdal kommune]] | ||
| Linje 9: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Helgener]] | [[Kategori:Helgener]] | ||
[[Kategori:1030-åra]] | [[Kategori:1030-åra]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 10:19
Slaget på Stiklestad i den 29. juli 1030, skapte et vendepunkt i norsk historie og markerte overgangen fra hedendom til kristendom. Olav Haraldsson falt i slaget og ble senere kalt Olav den Hellige. Stiklestad kirke ble i følge tradisjonen bygd på det stedet hvor Olav falt, og kirken har siden den ble bygd på 1100-tallet vært et sted der folk har møttes. I 1954 ble det tatt initiativ til et historisk spel på Stiklestad og hvert år samles over 20 000 mennesker for å se Spelet om Heilag Olav i spelamfiet.
Bakgrunn
Olav Haraldsson kom i sin regjeringstid (1015–1028) i konflikt med en rekke stormenn. I 1028 måtte han til slutt forlate landet, og Knut den store fikk innsatt Håkon Eiriksson ladejarl som jarl av Norge. Da Håkon drukna i 1029 mente Olav at tida var inne for å vende tilbake til Norge. Han kom sommeren 1030 inn fra Sverige over Verdalen med sin hær. Samtidig hadde hans motstandere i Norge mobilisert, under ledelse av blant annet Kalv Arnesson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund.
Snorre Sturlason opererer med svært høye tall for de to hærene; omkring 7000 mann i bondehæren og omkring 3600 i Olavs hær. I nyere tid mener man at hærene trolig besto av noen hundre mann. Det er også usikkert om bondehæren virkelig var dobbelt så stor som kongshæren, men trolig var i hvert fall bondehæren den største.
Slaget
Snorres versjon av slaget forteller at Olav sov en stund på morgenen, og drømte at han klatra opp en stige inn i himmelen. Dette er åpenbart påvirka av den senere helgenlegenden, som Snorre må ha vært godt kjent med.
Bondehæren fikk overtaket i salget. Ifølge legenden var det Kalv Arnesson som først hogde Olav, men Snorre er usikker. Han nevner også en Kalv Arnfinsson som kan ha gitt kongen det første såret i halsen. Deretter skal Tore Hund ha stukket et spyd i Olavs mage, og Torstein Knarresmed hogg ham i låret. Kongen skal ha lent seg mot en stein, som nå befinner seg i Stiklestad kirke, og så ha utåndet.