Slaget på Stiklestad
Slaget på Stiklestad i den 29. juli 1030, skapte et vendepunkt i norsk historie og markerte overgangen fra hedendom til kristendom. Olav Haraldsson falt i slaget og ble senere kalt Olav den Hellige. Stiklestad kirke ble i følge tradisjonen bygd på det stedet hvor Olav falt, og kirken har siden den ble bygd på 1100-tallet vært et sted der folk har møttes. I 1954 ble det tatt initiativ til et historisk spel på Stiklestad og hvert år samles over 20 000 mennesker for å se Spelet om Heilag Olav i spelamfiet.
Bakgrunn
Olav Haraldsson kom i sin regjeringstid (1015–1028) i konflikt med en rekke stormenn. I 1028 måtte han til slutt forlate landet, og Knut den store fikk innsatt Håkon Eiriksson ladejarl som jarl av Norge. Da Håkon drukna i 1029 mente Olav at tida var inne for å vende tilbake til Norge. Han kom sommeren 1030 inn fra Sverige over Verdalen med sin hær. Samtidig hadde hans motstandere i Norge mobilisert, under ledelse av blant annet Kalv Arnesson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund.
Snorre Sturlason opererer med svært høye tall for de to hærene; omkring 7000 mann i bondehæren og omkring 3600 i Olavs hær. I nyere tid mener man at hærene trolig besto av noen hundre mann. Det er også usikkert om bondehæren virkelig var dobbelt så stor som kongshæren, men trolig var i hvert fall bondehæren den største.
Slaget
Snorres versjon av slaget forteller at Olav sov en stund på morgenen, og drømte at han klatra opp en stige inn i himmelen. Dette er åpenbart påvirka av den senere helgenlegenden, som Snorre må ha vært godt kjent med.
Bondehæren fikk overtaket i salget. Ifølge legenden var det Kalv Arnesson som først hogde Olav, men Snorre er usikker. Han nevner også en Kalv Arnfinsson som kan ha gitt kongen det første såret i halsen. Deretter skal Tore Hund ha stukket et spyd i Olavs mage, og Torstein Knarresmed hogg ham i låret. Kongen skal ha lent seg mot en stein, som nå befinner seg i Stiklestad kirke, og så ha utåndet.