291 440
redigeringer
→Slektshistorias historie
(korr.) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Siden de to førstnevnte behovene i stor grad er dekt av offentlige registre, i hvert fall i vår del av verden, er den tredje grunnen i dag viktigst, nemlig nysgjerrighet omkring eget opphav eller et ønske om å finne røtter. Nært knytta til dette er også lokalhistorikernes ønske om å forstå samfunnet man er en del av gjennom å kartlegge tidligere medlemmer av dette samfunnet. I norsk sammenheng, og dette er til dels et særnorsk fenomen, ble også slektsforskning en del av nasjonsbygginga, fordi odelsbonden ble stående som idealtypen på den frie nordmann. Og uten oversikt over slekter kan ikke ordninga med odel fungere. Dermed var det ikke, som i mange andre land, først og fremst en mindre gruppe adelige som hadde et ønske om å holde orden på slekta, men også vanlige bønder. | Siden de to førstnevnte behovene i stor grad er dekt av offentlige registre, i hvert fall i vår del av verden, er den tredje grunnen i dag viktigst, nemlig nysgjerrighet omkring eget opphav eller et ønske om å finne røtter. Nært knytta til dette er også lokalhistorikernes ønske om å forstå samfunnet man er en del av gjennom å kartlegge tidligere medlemmer av dette samfunnet. I norsk sammenheng, og dette er til dels et særnorsk fenomen, ble også slektsforskning en del av nasjonsbygginga, fordi odelsbonden ble stående som idealtypen på den frie nordmann. Og uten oversikt over slekter kan ikke ordninga med odel fungere. Dermed var det ikke, som i mange andre land, først og fremst en mindre gruppe adelige som hadde et ønske om å holde orden på slekta, men også vanlige bønder. | ||
== Slektshistorias historie == | |||
Vi finner eksempler på slektsoversikter allerede i middelaldersagaene, og fra tida etter reformasjonen dukker de opp i likprekener, familiebilder og private nedtegnelser. Men disse er stort sett basert på overført kunnskap, eller laget over lang tid ved at nye generasjoner er føyet til. Det ligger med andre ord i liten grad noen form for forskning bak. | |||
Det var først på 1800-tallet at slektsforskning ble en egen disiplin i Norge. Ofte kom den i form av personalhistorie, altså egentlig biografiske skrifter, men slektskap var også en viktig del av det arbeidet så det er glidende overganger mellom slekts- og personalhistorie. [[Bernt Moe (1814–1850)|Bernt Moe]] (1814–1850) ga de siste ti åra av sitt liv ut ''[[Tidsskrift for den norske Personalhistorie]]'', det første slektshistoriske tidsskriftet her i landet. [[Wilhelm Lassen]] var en annen pioner; han ga ut første bind av ''[[Norske Stamtavler]]'' i 1868, og etterlot seg notater i [[Riksarkivet]]. Andre tidlige norske genealoger som må nevnes er [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]], [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Erik Andreas Thomle]], [[Wilhelmine Brandt]], [[Charles Antoine Delgobe]], [[Haagen Krog Steffens]], [[Christopher Munthe]], [[Henning Sollied]], [[Elisa Tandberg]], [[Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)|Ingeborg Boyine Flood]], [[Sigurd Engelstad]], [[Cornelius S. Schilbred]] og [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]. | |||
De tidligste publikasjonene var ofte bestillingsverk fra medlemmer av slektene. Dels dreide det seg om å dokumentere egne røtter. I flere tilfeller handla det også om å dokumentere hvem som hadde rett til å søke på familielegater og liknende. I tillegg til de genealogiske utgivelsene, ble [[gårds- og slektshistorie]] tidlig en vanlig sjanger i Norge. Dermed ble også svært mange bondeslekter dokumentert. | |||
I 1880 begynte utgivelsen av ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Det ble gitt ut som felles dansk-norsk tidsskrift fram til 1927, og fortsatte som et rent dansk tidsskrift etter det. I Norge tok ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' over fra 1927; utgiveren [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stifta året før. I 1990 ble DIS-Norge, senere [[Slekt og Data (forening)|Slekt og Data]], grunnlagt. Hovedfokuset ble å fremme nye metoder i slektsforskning, et arbeid som bare få år senere ble utvida fra bruk av slektsprogrammer til også å gjelde digital tilgang til kilder. | |||
Den digitale tilgangen til kilder har utvilsomt ført til økt interesse for slektshistorie som hobby. Mens man tidligere måtte reise til arkiv, og man måtte ha mye forhåndskunnskap for å kunne nyttiggjøre seg kildene, har mulighetene for å jobbe hjemmefra og å kunne bruke kilder med bare minimale kunnskaper om slikt som eldre skriftformer ført til at flere kaster seg ut i det. | |||
==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie== | ==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie== | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.</onlyinclude> | Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av [[Odel|odelsretten]]. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.</onlyinclude> | ||
Norsk lokalhistorisk institutt har tidligere i liten grad drevet direkte med slektshistorie. Et unntak fra dette kom i 2013, da NLI gikk inn i samarbeid med [[Riksarkivet]] og DIS-Norge om nettstedet [[Eidsvollsmennenes etterkommere]]. På Lokalhistoriewiki er det også et betydelig innslag av slektshistorie, og NLI har gjennom flere år deltatt på [[Slektsforskerdagen]] på Riksarkivet og i senere år på [[Slektshistoriedagen]] på [[Nasjonalbiblioteket]]. Fra 2020 vil NLI ha et sterkere fokus på slektshistorie, blant annet gjennom arrangementer på Nasjonalbiblioteket. | Norsk lokalhistorisk institutt har tidligere i liten grad drevet direkte med slektshistorie. Et unntak fra dette kom i 2013, da NLI gikk inn i samarbeid med [[Riksarkivet]] og DIS-Norge om nettstedet [[Eidsvollsmennenes etterkommere]]. På Lokalhistoriewiki er det også et betydelig innslag av slektshistorie, og NLI har gjennom flere år deltatt på [[Slektsforskerdagen]] på Riksarkivet og i senere år på [[Slektshistoriedagen]] på [[Nasjonalbiblioteket]]. Fra 2020 vil NLI ha et sterkere fokus på slektshistorie, blant annet gjennom arrangementer på Nasjonalbiblioteket. | ||