Slidredomen
Slidredomen, eg. Vestre Slidre kirke, eller bare Slidre kirke er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.
| Slidredomen | |
|---|---|
| |
| Kirken sett mot nord. Det lille påbygget er sakristiet. Foto: Wolfmann (2017).
| |
| Alt. navn: | Slidre kirke, Vestre Slidre kirke |
| Sted: | Vøllavegen 4, Slidre |
| Byggeår: | 1100-/1200-tallet, taket 1266-1268. |
| Endringer: | Eksteriør og interiør på 1700-tallet. |
| Via til: | Oppr. Jomfru Maria |
| Kirkegård: | På begge siden av kirken. |
| Kirkesamfunn: | Før 1537: Den katolske kirke Etter 1537: Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Valdres |
| Fellesråd: | Vestre Slidre |
| Periode: | Romansk buestil |
| Teknikk: | Murt med kalkmørtel |
| Materiale: | Gråstein, kleberstein og sandstein. |
| Mål: | Lengde 28,6 m. |
| Støpul: | Laftet i to etasjer, fra 1676 |
| Takrytter: | Fra før 1700 |
| Kor: | 8,5 m. langt, 7,3 m. bredt |
| Skip: | 14,8 m. langt, 10,2 m. bredt og 7,2 m. høyt |
| Prekestol: | Fra 1790 |
| Døpefont: | Fra sent 1800-tall |
| Altertavle: | Fra 1797 |
| Orgel: | Første fra 1891, dagens fra 1983. |
| Annen informasjon: | Rikt dekorert korskille fra 1798. |
Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».
Navnet «Slidredomen» henviser til at kirken er en domkirke eller en katedral som er er en biskops setekirke og bispedømmets hovedkirke. I disse kirkene er det kirkelige handlinger som for eksempel presteordinasjoner som bare kan utføres av biskopen, og biskopen har en egen stol i koret, og ordet katedral er en henvisning til biskopens lærestol, cathedra. Men denne kirken er idag en soknekirke unbder navnet Vestre Slidre kirke, men det har fra gammel tid vært hovedkirken for hele Valdres.
Men «domer» er også unntaksvis blitt brukt om særlige store kirker, uten at de har vært katedraler, som Ullensaker kirke (Romeriksdomen), Norderhov kirke (Ringeriksdomen), Sør-Fron kirke (Gudbrandsdalsdomen) og Aurland kirke (Sognedomen). Men i en slik navnetradisjon skulle Slidredomen blitt kalt «Valdresdomen». Den har aldri har vært et bispesete for et bispedømme, men hovedkirke for prosten i Valdres. Navnet Slidredomen finnes heller ikke i noen skriftelige kilder, verken fra middelalderen eller fra århundrene etter reformasjonen, hvor den bare omtales som Slidre kirke. Først på 1900-tallet ble kirken omtalt som Slidrekirka/Slidrekyrja eller Slidredomen, om hverandre.
Alderen
Forskning de siste 30 årene har kommet til at kirken kan være noe yngre enn tilligere antatt. I 1987 ble det feiret et 800-års jubileum, selv om dette årstallet var noe tilfeldig valgt, er det sannsynlig at kirken på dette tidspunktet kanskje «bare» var rundt 720 år gammel.
På kirkeporten står det 1170 som byggeår, da ekspertene den gangen denne ble satt opp var enige om at kirken ble bygget en gang mellom 1150 og 1200.
Senere har blant annet dendrokronologi slått fast at taket over skipet ble bygget i årene 1266 til 1268 og at gavlene deretter ble murt opp da det er mørtel på undersiden av taket. Spor etter en midlertidige vegg kan vise at taket over koret er noe yngre.
Som for eksempelvis Tingvoll kirke på Nord-Møre, som er av samme størrelse, tror en at bggetiden var på mange tiår. Dette gjelder også Nikolaikirken, den nordlige av Søsterkirkene på Gran som skal ha tatt mindte tjue år og den mindre Tingelstad gamle kirke som skal ha tatt ti år å bygge.
En årsak til den lange byggetiden var at man bare kunne bygge med mørtelen i den frostfrie perioden, da den ikke herdet om det var under +4 grader. Vintertiden kunne benyttes til bryting av stein, hvor de kunne bruke sterk, åpen varme og vann som frøs til is i sprekkene og slik sprengte disse videre ut.
Eksteriøret
Veggene
De opprinnelige murene er stort sett intakte, ytterveggene er opptil to meter tykke kistemurer (skallmurer) murt med kalkmørtel og med brede, fylte fuger. Hjørner og portaler er av fint tilhugget kleberstein og sandstein. Det ble sannsynligvis hovedskapelig brukt lokalt brutt stein, på vestsiden av Slidrefjorden er det funnet er gråsteinsbrudd, og fra fra Tvengesberget og Engeskleiva ved Slidre sentrum. KLebersteinen kan være importert fra Gudbrandsdalen, men det finnes også noen forekomster i Valdres, som på østsiden av Slettefjell i Vang.
Kirken har store dimensjoner, også steinene som ble brukt. Østveggen av koret har eksempelvis en stein som er 2,9 meter lang og 0,7 meter høy, og nordveggen har en stein som er 2,1 meter lang og 0,9 meter høy. Siden terrenget skråner ganske bratt mot vest, er murene forsterket med en bredere sokkel.
På den øverste del av gavlen på østveggen av skipet (over koret) er muren kledd med liggende planer. Dette har noe med inntrappingen av muren innenfor å gjøre. I gavlene flere steder er det også murt inn runde stokker som stikker ut fra veggen, både utvendig og innvendig. Disse ble brukt til å fundamentere stilasene da kirken ble bygget. Disse gikk 1 til 1,5 meter ut fra veggen.
I 1665 ble store spekker i veggmuren reparert med stein og mørtel, og i 1675 ble sprekker i den innvendige muren både i skip og kor reparert og muren innvendig ble kalket.
Portalene
Skipet har portaler mot nord og sør, men ikke mot vest som er vanlig. En teori er at dette kan skyldes at terrenget mot vest er svært bratt, imidlertid er det andre kirker, som Hamar, Mære og Alstahaug som har tilsvarende terrengforhold, men likevel har tårn eller vestportal.
Tak og takrytter
Takrytteren fra før 1700 på det bratte saltaket, tekket med skifer er kvadratisk og har åttekantet hatt og spir.
Sakristiet
Det første sakristiet på sørveggen ble satt opp av John Hamre i 1860, dette var smalere enn dagens og ytterveggen var en forlengelse av skipets yttervegg og takets skråning fulgte hovedtakets. På en plantegning fra 1905 av Olaf Nordhagen blir dette rommet merket som en sval.
Dette første sakristiet ble revet og et sakristi utvidet i bredden ble oppført i 1955-1956. Denne utvidelsen av bredden gjorde at taket på dette er knekt utover som et pulttak.
Sakristiet har både en dør ut av kirken, og en annen dør inn til koret. Døra til koret har rundbueform med en enkel profilering av portalen. Døra har en dørring med et dyrehode fra middelalderen.
Vinduene
De opprinnelige vinduene hadde vært små og ble i 1736 erstattet av dagens store, rundbuede vinduer. På sørveggen av skipet er de gjenmurte små vinduene fortsatt synlige høyere opp enn dagens to store vinduer. Koret har et slikt stort rundtbuet vindu.
Skipet og koret har rundbuede portaler mot sør, mens skipets portal mot nord har en fast dør. På øst- og vestveggen var det opprinnelig små vinduer.
Dører
Siden kirken ikke har noen vestportal, er hoveddøra på sørveggen. Opprinnelig slo døra innover, men etter kirkebrannen i Grue kirke i 1822 da mellom 113 og 117 mennesker omkom, kom det påbud om at alle dører skulle slå utover.
Dagens dør er derfor fra 1824, noe som også er skåret inn i dekorasjon i portalen over selve døra. Døra har drakering og smijernsarbeider fra 1200-tallet, herunder et alenmål som henger ned på smijernsbeslaget litt til vestre for midten. Denne utsmykningen ble flyttet over fra en eldre dør.
Døra på nordveggen skal har blitt murt igjen rundt 1620, men denne ble åpnet igjen i 1961. En teori er at norddøra opprinnelig var for kvinner, og sørdøra var for menn, men det finnes ingen dokumenterte henvisninger til dette.
I portalen til norddøra er det idag et lite sidealter til Maria med et ikon som viser Maria og barnet. Alteret ble vigslet 15. mai 2016 som var første pinsedag.
Klokker og støpul
Tidligere hadde det vært støpul ved siden av kirken som var stor nok til å bære de tolv «med hinanden harmonerende klokker». I dag er fire av de gjenværende seks klokkene som er fra 1200-tallet.
I den laftede støpulen fra 1676 i to etasjer på den andre siden av Vøllavegen henger det i dag to store klokker, den ene er fra middelalderen og skal være støpt på gården Mo, den andre er støpt av Anders Olsen Holte i 1868, og har inskripsjonen «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten og bekostet af Vestre Sledres Kommune Aar 1868.»
Interiøret
Interiøret er preget av i malte treutskjæringer fra slutten av 1700-tallet, utført i barokkstil, etter at korbuen og vinduene ble utvidet i 1736 og kirken fikk nytt inventar.
Arbeidene med korskillet, altertavlen og prekestolen ble utskåret av Hans Jonassen Felde og malt av Ole Hermundsson Berge.
Koret
Koret er tilnærmet kvadratisk uten en buet apsis og er ikke plassert rett på skipet, men skrår noe mot nord. Kortet har tønnehvelving av tre og er dekorert med limfarge, trolig fra 1200-tallet. Denne har Kristus som sentralmotiv, og er dekorert med bladranker, engler, evangelister, med evangelistattributter i hjørnene.
Østveggen bak alteret har kalkmaleri som sannsynligvis er fra 1400-tallet, nedre del har motiv fra himmelfarten, øvre del kroningen av Maria.
Altertavlen
Altertavlen er fra 1797 og har rik akanutusutsmykning, med en framstilling av Jesus på korset, og med Jomfru Maria og Johannes døperen, Moses og Aron på sidene.
Korskillet
Før koråpningen ble utvidet hadde det tidligere bare vært en vanlig dør. Korskillet ble utskåret av Felde og malt av Berge i 1798 og har dreide spiler som bærer en forkrøppet gesims med akantusranker, Christian VI's kongemonogram og krone med to engler som holder hver sin basun og står på hver side på hver sin akantusranke og holder kronen.
Prekestolen
Prekestolen er fra 1790 og har rik akanutusutsmykning med fruktklaser, dusker og ranker.
Skipet
Midt i skipet står en stor stolpe, kalt «kongen» og denne ble sannsynligvis satt opp da tårnet ble bygget for 1700 da denne bærer hele tårnkonstruksjonen.
Kirken har et kvinneportrett og to epitafier fra 1600-tallet.
På veggene i skipet er det flere vigselskors (hjulkors) og et våpenskjold malt på veggene. Våpenskjoldet fra rundt 1330-1350 på skipets nordmur ligger til grunn for dagens kommunevåpen for Vestre Slidre.
Kirkegården
Galleri
Kirken sett fra sør.Foto: Dag Bertelsen (2013).
Kirkestedet sett fra sør, prestegården til venstre.Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket (1880-1910).
Slidredomen til venstre mot Slidrefjorden. Prestegården til høyre.Foto: (Carl Gustav Normann/Valdres Folkemuseum).
Biskop Salomons kalk, som ble gitt til kirken av biskopen som takk for at han overlevde svartedauen, som den eneste biskopen i Norge.Foto: Nasjonalbiblioteket (1922).
Vigselskors fra kirken.Foto: Lars Roede (2008).
Kommunevåpenet, hentet fra et malt våpenskjold på korets nordvegg.
Kilder
- Jahnsen, Jahn Børe: Slidredomen – katedralen i Valdres, Kvitvella Forlag og Vestre Slidre historielag 2020, ISBN 987-8293762-01-0
- Muri, Sigurd: Norske kyrkjer, ss. 85-86. Utg. Samlaget. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Slidredomen hos Den norske kirke
- Slidredomen i Store norske leksikon
- Slidredomen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no