Smøla kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
sletta ikkelokalhistorisk tekst
Ingen redigeringsforklaring
m (sletta ikkelokalhistorisk tekst)
Linje 22: Linje 22:


== Topografi ==
== Topografi ==
<onlyinclude>Kommunen består av ei stor øy ([[Smøla]], stundom kalla Fastlandssmøla), nokre mellomstore øyar ([[Jøa (Smøla)|Jøa]], [[Rossvolløya]], [[Kuli (Smøla)|Kuli]] og [[Edøya]]) og over 5000 mindre [[øy]]ar, [[holme|holmar]] og [[skjer]], noko som gjer at kommunen har heile ⅓ av den totale kystlina i fylket. </onlyinclude> Mange av øyane der det budde folk før er fråflytta no og blir berre bruka som fritidseigedommar. Kjente eksempel inkluderer det fråflytta fiskeværet [[Brattværet]], så vel som [[Hallarøya]] og Ringsøya.
<onlyinclude>Kommunen består av ei stor øy ([[Smøla]], stundom kalla Fastlandssmøla), nokre mellomstore øyar ([[Jøa (Smøla)|Jøa]], [[Rossvolløya]], [[Kuli (Smøla)|Kuli]] og [[Edøya]]) og over 5000 mindre [[øy]]ar, [[holme|holmar]] og [[skjer]], noko som gjer at kommunen har heile ⅓ av den totale kystlina i fylket. </onlyinclude> Mange av øyane der det budde folk før er fråflytta no og blir berre bruka som fritidseigedommar. Kjente eksempel inkluderer det fråflytta fiskeværet [[Brattværet]], så vel som [[Hallarøya]] og Ringsøya.


Linje 38: Linje 37:


== Næringsverksamheit ==
== Næringsverksamheit ==
[[image:smola_vindmollepark.jpg|left|thumb|250px|Frå vindmølleparken {{byline|Jon Rogne}}]]
[[image:smola_vindmollepark.jpg|left|thumb|250px|Frå vindmølleparken {{byline|Jon Rogne}}]]


Ein stor del av arealet i Smøla kommune er [[lyng]]- og [[myr]]landskap, men ein del av dette er vorte rydda til landbruk dei seinare åra, særleg til [[gulrot]]produksjon. Kring 5&nbsp;% av arealet er i dag jordbruksareal, og denne næringa står for 12&nbsp;% av sysselsettinga. [[Fiskeri]], [[fiskeoppdrett]], [[fiskeforedling]] og relaterte verksamheiter utgjer kring 40&nbsp;% av den samla sysselsettinga. Tidlegare var det òg stor mekanisk produksjon på «[[Tallmek]]», som produserte lastebilplan til [[dumpar]]ar produsert av «[[Moxy]]».
Ein stor del av arealet i Smøla kommune er [[lyng]]- og [[myr]]landskap, men ein del av dette er vorte rydda til landbruk dei seinare åra, særleg til [[gulrot]]produksjon. Kring 5&nbsp;% av arealet er i dag jordbruksareal, og denne næringa står for 12&nbsp;% av sysselsettinga. [[Fiskeri]], [[fiskeoppdrett]], [[fiskeforedling]] og relaterte verksamheiter utgjer kring 40&nbsp;% av den samla sysselsettinga. Tidlegare var det òg stor mekanisk produksjon på «[[Tallmek]]», som produserte lastebilplan til [[dumpar]]ar produsert av «[[Moxy]]».
På vestsida av øya har [[Statkraft]] bygd [[Smøla vindmøllepark]].<ref>http://www.statkraft.no/pub/vindkraft/vindparker/Smola/index.asp</ref> Da andre byggjetrinnet vart fullført i september [[2005]] var dette den største [[vindmøllepark]]en i [[Europa]]. Dei alt i alt 68 turbinane har ein planlagt årsproduksjon på 450 [[GWh]], noko som tilsvarar normalt forbruk for 20&nbsp;000 husstandar. [[Vindmølle]]ne er opp til 70 meter høge og har eit vengjespenn på opp til 80 meter.
Smøla kommune er i dag ein [[omstillingskommune]]. Hovudprosjektet vart sett i verk den [[1.januar]] [[2001]] for en periode på inntil 6 år. I prosjektet [[Omstilling Smøla]] skal ein søkje ''“handlingsretta satsing for å forsøke en intensivert og samordnet bruk av tilgjengelige virkemiddel for å gi eksisterende næringsliv drahjelp til nødvendig omstilling/utvikling og nye næringsveier/-områder.”''<ref>http://www.omss.no</ref>
== Turisme ==
[[image:veiholmen1.jpg|thumb|right|250px|Veiholmen er ein av dei største turistattraksjonane på Smøla]]
Hovudsesongen for turister er juni&ndash;august, men perioden blir stadig utvida. I dag blir det drive fleire reiselivssenter på heilårsbasis. [[Smøla Havfiskesenter]] er ein av dei største aktørane på marknaden. Fleire mindre aktørar leiger ut rorbuer, og det er relativt enkelt å få leigd seg båt. 
[[Jakt]]sesongen på [[rype]] er utvida på grunn av den rike bestanden. [[Veiholmen]] er det største [[fiskevær]]et sør for [[Lofoten]]. Det historiske spelet ''[[Fru Guri av Edøy]]'' blir oppsett på [[Edøya]] kvar sommer. Her står det òg ein kopi av [[Kulisteinen]]. [[Brattvær]] har eige [[Dykking|sportsdykkarsenter]].


== Tusenårsstad ==
== Tusenårsstad ==
[[Tusenårsstad]]en i Smøla kommune er eit senter og eit område på Edøya. Prosjektet, som er kjent som [[Prosjekt 2006]], er framleis i planleggingsfasen. Fornminna på tusenårsstaden har fått nye informasjonsskilt, og staden er òg ein del av «[[Nordsjøløypa]]». Senteret skal kanskje byggjast ut til å innehalde spelplass for spelet ''Fru Guri av Edøy'', turistinformasjon og visingssenter for vindkraft. Prosjekt 2006 er eit samarbeid mellom Smøla kommune, [[Møre og Romsdal fylke]] og [[Statkraft]].
[[Tusenårsstad]]en i Smøla kommune er eit senter og eit område på Edøya. Prosjektet, som er kjent som [[Prosjekt 2006]], er framleis i planleggingsfasen. Fornminna på tusenårsstaden har fått nye informasjonsskilt, og staden er òg ein del av «[[Nordsjøløypa]]». Senteret skal kanskje byggjast ut til å innehalde spelplass for spelet ''Fru Guri av Edøy'', turistinformasjon og visingssenter for vindkraft. Prosjekt 2006 er eit samarbeid mellom Smøla kommune, [[Møre og Romsdal fylke]] og [[Statkraft]].


== Kjente smølværingar ==
== Kjente smølværingar ==
* [[Ingar Knudtsen]], [[forfattar]]
* [[Ingar Knudtsen]], [[forfattar]]
* [[Gudmund Restad]], tidlegare [[Stortinget|stortingsrepresentant]] og finansminister
* [[Gudmund Restad]], tidlegare [[Stortinget|stortingsrepresentant]] og finansminister
Linje 66: Linje 50:


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
* [[Hans Grøn Bull|Bull, Hans Grøn]]: [[Kjeldearkiv:Hans Grøn Bull: «Et og Andet om Edøe-Præstegjeld paa Nordmøer»|«Et og Andet om Edøe-Præstegjeld paa Nordmøer»]], i ''Topografisk-Statistiske Samlinger udgivne af Det Kongelige Selskab for Norges Vel'', ''Anden Deels Andet Bind''. Christiania (Jacob Lehmann), 1817.
* [[Hans Grøn Bull|Bull, Hans Grøn]]: [[Kjeldearkiv:Hans Grøn Bull: «Et og Andet om Edøe-Præstegjeld paa Nordmøer»|«Et og Andet om Edøe-Præstegjeld paa Nordmøer»]], i ''Topografisk-Statistiske Samlinger udgivne af Det Kongelige Selskab for Norges Vel'', ''Anden Deels Andet Bind''. Christiania (Jacob Lehmann), 1817.