Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10): Forskjell mellom sideversjoner

Lagt inn bilde og lenker i infoboks
mIngen redigeringsforklaring
(Lagt inn bilde og lenker i infoboks)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Smedstad under Skansgården
| navn = Smedstad
| altnavn = Smedstad nordre
| altnavn = Smedstad nordre
| utskilt = 1947
| utskilt = 1947
| kommune = Kongsvinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 6
| gnr = 6
| bnr = 10
| bnr = 10
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger}}
|sokn=Vinger|bilde=Smedstad nordre gnr 6 10 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Småbruket Smedstad.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
[[Fil:Smedstad nordre gnr 6 10 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg|miniatyr|353x353px|Smedstad under Skansgården.{{Byline|Widerøes Flyveselskap|1957}}|alt=]]
[[Husmannplass|Husmannplassen]] '''[[Smedstad under Skansgården|Smedstad]]''' under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] ble skyldsatt i 1947 med [[Leksikon:Mark|mark]] 1,20 og solgt til '''Hans B. Smedstad'''.  
[[Husmannplass|Husmannplassen]] '''[[Smedstad under Skansgården|Smedstad]]''' under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] ble skyldsatt i 1947 med [[Leksikon:Mark|mark]] 1,20 og solgt til '''Hans B. Smedstad'''.  


Bruket kalles også '''Smedstad nordre''' i motsetning til [[Smedstad under Gjøsegården]].
Bruket kalles også '''Smedstad nordre''' i motsetning til [[Smedstad under Gjøsegården]].


Den første bruker av denne plassen kom hit noe etter 1801. Det var '''Søren Arnesen''' som tidligere hadde ryddet Smedstad under Gjøsegården omkring 1790. Han var smed. og begge brukene han ryddet ble kalt Smedstad. Søren Smedstad var mellom de Skansgårdshusmennene  som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endre arbeidsvilkårene slik at husmannen og konen skulle arbeide framme i garden hver annen uke. Til nå hadde de arbeidet annen hver  dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene. Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig måtte Søren Smedstad velge å flytte. Han døde på [[Sagli under Skansgården|Skansgårdsagen]] i 1837, 81 år gammel.
Den første bruker av denne plassen kom hit noe etter 1801. Det var '''Søren Arnesen''' som tidligere hadde ryddet Smedstad under Gjøsegården omkring 1790. Han var smed, og begge brukene han ryddet ble kalt Smedstad. Søren Smedstad var mellom de Skansgårdshusmennene  som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endret arbeidsvilkårene slik at husmannen og konen skulle arbeide framme i garden hver annen uke. Til nå hadde de arbeidet annenhver dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene. Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig måtte Søren Smedstad velge å flytte. Han døde på [[Sagli under Skansgården|Skansgårdsagen]] i 1837, 81 år gammel.


Søren Arnesen Smedstad var gift med:
Søren Arnesen Smedstad var gift med:
Linje 20: Linje 19:
# 1809 Kari Henriksdatter Opakersundet, Grue.
# 1809 Kari Henriksdatter Opakersundet, Grue.
Litt etter 1840 kom Erik Kristensen Kvernbakken (1814 – 1868) fra [[Brandval]] til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med Marte Andersdatter født i [[Vinger]] 1814 og de var foreldre til 5 barn.
Litt etter 1840 kom Erik Kristensen Kvernbakken (1814 – 1868) fra [[Brandval]] til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med Marte Andersdatter født i [[Vinger]] 1814 og de var foreldre til 5 barn.


Etter at Erik Kristensen var død og sønnen Andreas som hadde vært innerst her hadde flyttet, kom Hans Arnesen Bogerbækken til Smedstad. Det var hans svigersønn som kjøpte eiendommen i 1947.
Etter at Erik Kristensen var død og sønnen Andreas som hadde vært innerst her hadde flyttet, kom Hans Arnesen Bogerbækken til Smedstad. Det var hans svigersønn som kjøpte eiendommen i 1947.
Linje 25: Linje 26:


På Smedstad ble det i 1865 fødd 4 kyr, 6 sauer og 1 gris og det ble sådd litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg og blandkorn og 3 tønner havre og satt 3 tønner poteter.  I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 kalv og 5 sauer og utsæden ¼ tønne bygg, 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r blandkorn, 2½  tønner havre og 2 tønner poteter.
På Smedstad ble det i 1865 fødd 4 kyr, 6 sauer og 1 gris og det ble sådd litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg og blandkorn og 3 tønner havre og satt 3 tønner poteter.  I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 kalv og 5 sauer og utsæden ¼ tønne bygg, 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r blandkorn, 2½  tønner havre og 2 tønner poteter.


I. Hans Arnesen Bogerbækken (tok navnet Smedstad) (1844 – 1909) gift med Karo­line Martinsdatter Enger (1846 – 1917) (7 barn)
I. Hans Arnesen Bogerbækken (tok navnet Smedstad) (1844 – 1909) gift med Karo­line Martinsdatter Enger (1846 – 1917) (7 barn)
Linje 33: Linje 32:
# 1910 Anna Hansdatter Smedstad (I, 7) (1885 – 1915) (2 barn)  
# 1910 Anna Hansdatter Smedstad (I, 7) (1885 – 1915) (2 barn)  
# 1929 Gunvor Ovidia Miniusdatter Stenbekk, [[Brandval]] (1905 – 1990) (5 barn)
# 1929 Gunvor Ovidia Miniusdatter Stenbekk, [[Brandval]] (1905 – 1990) (5 barn)
[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkel]] 1950:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|10
|10
Skribenter
20 204

redigeringer