Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger|bilde=Smedstad nordre gnr 6 10 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Småbruket Smedstad.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}|ryddet=Omkring 1790}}
|sokn=Vinger|bilde=Smedstad nordre gnr 6 10 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Småbruket Smedstad.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}|ryddet=Omkring 1790}}
'''[[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)|Smedstad]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen som senere ble småbruk, kalles også Smedstad nordre for å unngå forveksling med [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad under Gjøsegården.]]  
'''[[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)|Smedstad]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen som senere ble småbruk, kalles også Smedstad nordre for å unngå forveksling med [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad]] under [[Gjøsegården]].


De første brukerne på Smedstad kom hit noe etter 1801. Det var Søren Arnesen som tidligere hadde ryddet Smedstad under Gjøsegården omkring 1790. Han var smed, og begge brukene han ryddet ble derfor kalt Smedstad. Søren var i sitt først ekteskap gift med Lisbet Olsdatter (1757 – 1809) og  som enkemann med Kari Henriksdatter fra Opakersundet i Grue samme år som Lisbet døde.
De første brukerne på Smedstad kom hit noe etter 1801. Det var Søren Arnesen som tidligere hadde ryddet Smedstad under Gjøsegården omkring 1790. Han var smed, og begge brukene han ryddet ble derfor kalt Smedstad. Søren var i sitt først ekteskap gift med Lisbet Olsdatter (1757 – 1809) og  som enkemann med Kari Henriksdatter fra Opakersundet i Grue samme år som Lisbet døde.


Søren Smedstad var mellom de husmennene som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endret arbeidsvilkårene slik at husmannen og kona skulle arbeide framme i garden annenhver uke. Til nå hadde de arbeidet annenhver dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene, og Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig valgte Søren Smedstad å flytte. Han døde på [[Sagli under Skansgården|Skansgårdsagen]] i 1837, 81 år gammel.
Søren Smedstad var mellom de husmennene som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endret arbeidsvilkårene slik at husmannen og kona skulle arbeide framme i garden annenhver uke. Til nå hadde de arbeidet annenhver dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene, og Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig valgte Søren Smedstad å flytte. Han døde på [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Skansgårdsagen]] i 1837, 81 år gammel.


Noe før 1840 kom Erik Kristensen (1814 – 1868) fra Kvernbakken i [[Brandval]] til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med Marte Andersdatter født 1814 i [[Vinger]] og de var foreldre til fem barn født i årene 1840 til 1857.
Noe før 1840 kom Erik Kristensen (1814 – 1868) fra Kvernbakken i [[Brandval]] til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med Marte Andersdatter født 1814 i [[Vinger]] og de var foreldre til fem barn født i årene 1840 til 1857.
Skribenter
20 204

redigeringer