Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10): Forskjell mellom sideversjoner

Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10) (vis kilde)

Sideversjonen fra 25. jun. 2022 kl. 17:16

6 byte lagt til , 25. jun. 2022

ingen redigeringsforklaring

Per Tore Broen (Per tore)

Skribenter

20 204

redigeringer

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 '''[[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)|Smedstad]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen som senere ble småbruk, kalles også Smedstad nordre for å unngå forveksling med [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad]] under [[Gjøsegården]].
-Smedstad under Skansgården ble trolig ryddet av Søren Arnesen født i 1758 på Skara i Grue og kom hit med sin familie hit rett etter 1801. Søren hadde også ryddet Smedstad under Gjøsegården, og siden Søren var smed av yrke, ble begge plassen kalt Smedstad.
+Smedstad under Skansgården ble trolig ryddet av Søren Arnesen født i 1758 på Skara i Grue som kom hit med sin familie hit rett etter 1801. Søren hadde også ryddet Smedstad under Gjøsegården, og siden Søren var smed av yrke, ble begge plassen kalt Smedstad.
 Søren var i sitt første ekteskap gift Lisbet Olsdatter (1757 – 1809) som var på Hveberg i Brandval da de inngikk ekteskap i 1789. Søren hadde sønnen Ole født 1784 fra et tidligere forhold, og sammen hadde ekteparet barna Arne født i 1793, Johannes i 1796 og Olia i 1801. De tre yngste var født på Smedstad under Gjøsegården. Som enkemann giftet Søren seg på ny i 1809 med Kari Henriksdatter født 1757 fra Vålberget østre i [[Grue Finnskog]].
-Søren Smedstad var mellom de husmennene som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endret arbeidsvilkårene slik at husmannen og kona skulle arbeide framme i garden annenhver uke. Til nå hadde de arbeidet annenhver dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene, og Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig valgte Søren Smedstad å flytte. Kari døde på Smedstad i 1833 og Søren på [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Skansgårdsagen]] i 1837, 81 år gammel.
+Søren Smedstad var mellom de husmennene som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endret arbeidsvilkårene slik at husmannen og kona skulle arbeide framme i garden annenhver uke. Til nå hadde de arbeidet annenhver dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene, og Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig valgte Søren Smedstad å flytte. Kari døde på Smedstad i 1833 og Søren på [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Skansgårdsagen]] i 1837, nær 80 år gammel.
-Omkring 1840 kom Erik Kristensen (1815 – 1868) fra Lystad i [[Brandval]] til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med jevngamle Marte Andersdatter fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] under Skinnarbøl og kom flyttende hit med sønnen Andreas født 1841 på Kvernbakken under Lystad. Her på Smedstad fikk de barna Marte i 1845, Bernt i 1847, Emilie i 1853 og Erik i 1856.
+Omkring 1840 kom Erik Kristensen født 1815 fra Lystad i [[Brandval]] til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med jevngamle Marte Andersdatter fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] under Skinnarbøl og kom flyttende hit med sønnen Andreas født 1841 på Kvernbakken under Lystad. Her på Smedstad fikk de barna Marte i 1845, Bernt i 1847, Emilie i 1853 og Erik i 1856.
 Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] kunne Erik i 1865 fø 4 kyr, 6 sauer og 1 gris og så litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg og [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter.
@@ Linje 26: / Linje 26: @@
 Erik Kristensen døde i 1868 og enka Marte Andersdatter emigrerte sammen med sin yngste sønn Erik i 1870 til Quebeck.
-Neste brukere på Smedstad Hans Arnesen (1844 – 1909) fra Galgebakken under Langeland og Karoline Martinsdatter Hähme (1846 – 1917) fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger under Gjøsegården]].
+Neste brukere på Smedstad var Hans Arnesen (1844 – 1909) fra Galgebakken under Langeland og Karoline Martinsdatter Hähme (1846 – 1917) fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger under Gjøsegården]].
 Ved folketellingen i 1875 har Karoline og Hans barna Ellen født i 1869 og Karen i 1871. Dette året hadde familien 2 kyr, 1 kalv og 5 sauer, og hadde sådd ¼ tønne bygg, 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r blandkorn, 2½ tønner havre og satt 2 tønner poteter.
-Deres tredje datter Maria ble født 1874 og døde før folketellingen. En ny Maria kom til verden i 1876, deretter sønnen Hans og Karl i henholdsvis 1878 og 1880, og til sist Anna i 1885. Alle de sju barna ble født på Smedstad.
+De hadde mistet sin tredje datter Maria født 1874 før folketellingen. En ny Maria kom til verden i 1876, deretter sønnen Hans og Karl i henholdsvis 1878 og 1880, og til sist Anna i 1885. Alle de sju barna var født på Smedstad.
 Yngste barnet Anna Hansdatter giftet seg i 1910 med Hans Berntsen (1883 – 1964) fra [[Mellem søndre (Kongsvinger gnr. 4/3)|Mellem søndre under Nesteby]] og overtok etter hennes foreldre. Sammen fikk de to barn, Bernt Hartvig i 1910 og Karl Annar 1915 d. s. år. Anna døde også i 1915 - 30 år gammel.