Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Lagt inn bilde)
Ingen redigeringsforklaring
 
(39 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Smedstad under Skansgården
| navn = Smedstad
| altnavn = Smedstad nordre
| altnavn = Smedstad nordre, Smestad
| utskilt = 1947
| utskilt = 1947
| kommune = Kongsvinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 6
| gnr = 6
| bnr = 10
| bnr = 10
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger}}
|sokn=Vinger|bilde=Smedstad nordre gnr 6 10 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Småbruket Smedstad.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}|ryddet=Omkring 1790}}
[[Fil:Smedstad nordre gnr 6 10 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg|miniatyr|492x492pk|Smedstad under Skansgården. ''Foto: Widerøe 30. juli 1957'']]
[[Husmannplass|Husmannplassen]] '''Smedstad''' under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] ble skyldsatt i 1947 med [[Leksikon:Mark|mark]] 1,20 og solgt til '''Hans B. Smedstad'''.


Bruket kalles også '''Smedstad nordre''' i motsetning til [[Smedstad under Gjøsegården]].
{{thumb|Solbakken (Kongsvinger gnr. 6 4) kart 1918.jpg|Kartutsnittet fra 1918 viser beliggenheten til husmannsplassene/småbrukene Smestad nordre og [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smestad søndre]] nordvest for Svintj. (Smestadtjennet). I sørvest ses [[Haugen under Skansgården|Haugen]] og [[Solbakken (Kongsvinger gnr. 6/4)|Solbakken]]. [[Statens kartverk|Karverkets historiske arkiv]].}}


Den første bruker av denne plassen kom hit noe etter  1801 .Det var '''Søren Arnesen''' som tidligere hadde ryddet [[Smedstad under Gjøsegården]] omkring 1790. Han var smed. og begge brukene han ryddet ble kalt Smedstad. Søren Smedstad var mellom de Skansgårdshusmennene  som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endre arbeidsvilkårene slik at husmannen og konen skulle arbeide framme i garden hver annen uke. Til nå hadde de arbeidet annen hver  dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene. Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig måtte Søren Smedstad velge å flytte. Han døde på [[Sagli under Skansgården|Skansgårdsagen]] i 1837, 81 år gammel.
'''[[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)|Smedstad]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen som senere ble småbruk, kalles også Smedstad nordre for å unngå forveksling med [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad under Gjøsegården]].  


Søren Arnesen Smedstad var gift med:
Smedstad under Skansgården ble trolig ryddet av Søren Arnesen født i 1758 på Skara i Grue som kom hit med sin familie hit rett etter 1801. Søren hadde også ryddet Smedstad under Gjøsegården, og siden Søren var smed av yrke, ble begge plassen kalt Smedstad.  
# Lisbet Olsdatter (1757 – 1809)
# 1809 Kari Henriksdatter Opakersundet, Grue.
Litt etter 1840 kom Erik Kristensen Kvernbakken (1814 – 1868) fra Brandval til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med Marte Andersdatter født i [[Vinger]] 1814 og de var foreldre til 5 barn.


Etter at Erik Kristensen var død og sønnen Andreas som hadde vært innerst her hadde flyttet, kom Hans Arnesen Bogerbækken til Smedstad. Det var hans svigersønn som kjøpte eiendommen i 1947.
Søren var i sitt første ekteskap gift Lisbet Olsdatter (1757 – 1809) som var på Hveberg i [[Brandval kommune|Brandval]] da de inngikk ekteskap i 1789. Søren hadde sønnen Ole født 1784 fra et tidligere forhold, og sammen hadde ekteparet barna Arne født i 1793, Johannes i 1796 og Olia i 1801. De tre yngste var født på Smedstad under Gjøsegården. Som enkemann giftet Søren seg på ny i 1809 med Kari Henriksdatter født 1757 fra Vålberget østre i [[Grue Finnskog]].  


Søren Smedstad var mellom de husmennene som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endret arbeidsvilkårene slik at husmannen og kona skulle arbeide framme i garden annenhver uke. Til nå hadde de arbeidet annenhver dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene, og Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig valgte Søren Smedstad å flytte. Kari døde på Smedstad i 1833 og Søren på [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Skansgårdsagen]] i 1837, nær 80 år gammel.


Smedstad ble det i 1865 fødd 4 kyr, 6 sauer og 1 gris og det ble sådd litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg og blandkorn og 3 tønner havre og satt 3 tønner poteter.  I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 kalv og 5 sauer og utsæden ¼ tønne bygg, 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r blandkorn, 2½  tønner havre og 2 tønner poteter.
Omkring 1840 kom Erik Kristensen født 1815 fra Lystad i Brandval til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med jevngamle Marte Andersdatter fra [[Ladderud under Skinnarbøl]] og kom flyttende hit med sønnen Andreas født 1841 på Kvernbakken under Lystad. Her på Smedstad fikk de barna Marte i 1845, Bernt i 1847, Emilie i 1853 og Erik i 1856.


Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] kunne Erik i 1865 fø 4 kyr, 6 sauer og 1 gris og så litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg og [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter.


Erik Kristensen døde i 1868 og enka Marte Andersdatter emigrerte sammen med sin yngste sønn Erik i 1870 til Quebec i Canada.


Neste brukere på Smedstad var Hans Arnesen (1844 – 1909) fra Galgebakken under Langeland og Karo­line Martinsdatter Hähme (1846 – 1917) fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger under Gjøsegården]].


Ved folketellingen i 1875 har Karoline og Hans barna Ellen født i 1869 og Karen i 1871. Dette året hadde familien 2 kyr, 1 kalv og 5 sauer, og hadde sådd ¼ tønne bygg, 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r blandkorn, 2½ tønner havre og satt 2 tønner poteter.


I. Hans Arnesen Bogerbækken (tok navnet Smedstad) (1844 – 1909) gift med Karo­line Martinsdatter Enger (1846 – 1917) (7 barn)
De hadde mistet sin tredje datter Maria født 1874 før folketellingen. En ny Maria kom til verden i 1876, deretter sønnen Hans og Karl i henholdsvis 1878 og 1880, og til sist Anna i 1885. Alle de sju barna var født på Smedstad.


II. Hans Berntsen Mellem (har tatt navnet Smedstad) (1883 – 1964) gift med:
Yngste barnet Anna Hansdatter giftet seg i 1910 med Hans Berntsen (1883 – 1964) fra [[Mellem søndre (Kongsvinger gnr. 4/3)|Mellem søndre under Nesteby]] og overtok etter hennes foreldre. Sammen fikk de to barn, Bernt Hartvig i 1910 og Karl Annar 1915 d. s. år. Anna døde også i 1915 - 30 år gammel. 
# 1910 Anna Hansdatter Smedstad (I, 7) (1885 – 1915) (2 barn)
 
# 1929 Gunvor Ovidia Miniusdatter Stenbekk, [[Brandval]] (1905 – 1990) (5 barn)
Ved folketellingen i 1920 bor enkemannen Hans Berntsen på Smedstad sammen med sønnen Bernt Hartvig. Her bor også Elise Andreasdatter Wais som husholderske. Hun har sønnen Ivar Halvarsen som er vel 2 måneder gammel.
[[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] 1950:
 
Hans Berntsen giftet seg på ny i 1929 med Gunvor Ovidia Miniusdatter (1905 – 1990) fra Stenbekk i Brandval, og fikk barna Kjell Magne i 1930, Gerd Hildur i 1932, Hjørdis Margit i 1934, Harald Markus i 1938 og Bjørg Marit i 1941.
 
I 1947 kjøpte Hans Berntsen Smedstad eiendommen som ble skyldsatt med [[Leksikon:Mark|mark]] 1,20.
 
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|10
|10
|Smedstad nordre
|Smedstad nordre
|1 mark 20 øre  
|1 mark 20 øre
|Hans B. Smedstad
|Hans B. Smedstad
|}
|}


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
* '''Artikkel i bok:'''  Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180}}, side 142
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 142. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=145}}
 
*Arbeidsdokumentet ''"Smedstad under Skansgården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* '''Oppslagsverk:''' Gravminner i Norge, DIS
*Gravminner i Norge, DIS
*{{Folketelling|pf01038039003722|Erik Kristensen, Smestad|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067000699|Hans Arnesen, Pladsen Smestad|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01037058001646|Hans Arnesen, Smedstad|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000282|Hans Berntsen, Smedstad (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002970|Hans Berntsen Smestad, Smestad|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl200711083306890 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 321.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339073.76&lat=6677199.12&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677199.119947702&markerLon=339073.75927734375&p=searchOptionsPanel&sok=Smestad Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.20013|N|12.09617|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
Skribenter
20 204

redigeringer