Snøskred i Gullesfjorden: Forskjell mellom sideversjoner

De store '''[[Snøskred i Gullesfjorden|snøskredene i Gullesfjorden]]''' i [[Kvæfjord]]. Dagen vi her tar for oss var torsdag 8. desember [[1955]].

«Det var tålig bra vær på morgenen. Skolebussen var på vei, men foran den kom både en lastebil og rutebussen fra [[Harstad Oppland Rutebil]] «Blåbussen». Bussen kom fra [[Sortland]], hvor den var kommet på kvelden, og nå var den på tur tilbake til [[Harstad]]. Lockert Hanssen var vår rolige og sindige skolebussjåfør. Det var mange unger med skolebussen denne dagen, fra førsteklassinger til framhaldsskoleelever, jeg tipper mellom 20 og 30 elever.

Jeg og min beste kamerat Bjarne «Bjarnegutt» Rinaldo var også med, vi gikk annen hver dag på skolen, og i andre klasse. Jeg er sikker på at skoledagen berget våre liv den dagen, dette kommer jeg tilbake til. Det var glatt, slik at bilene hadde kjettinger, i [[Gamvik i Kvæfjord|Gamvik]] måtte lastebilen som kjørte først stoppe og ta av ei tverrlenke som var løsnet på kjettingen. I det samme bilen startet opp igjen, hører vegvokter Nils Nilsen på [[Forøysæter i Gullesfjord|Forøysæter]] et drønn i området der bilene sto. (Han sto og så etter bilene). I etterkant sa de eldste elevene som satt bakerst i bussen, at de hadde hørt en merkelig lyd bak bussen da den startet opp. Jeg er nesten sikker på at denne skoledagen, ble vår redning.»

== På skolen ==

«Vi ankom skolen, totalt uvitende om at det utover dagen gikk flere snøskred i Pøyla, og langs strekningen fra Kvitelva, til og med Gambogsætran. Utover dagen samlet vegvokter Nils Nilsen sammen noen mann med spader, for å se om det var noe de kunne utrette. Deriblant var min onkel Reinholdt Bendiksen. Våre gode, omtenksomme lærere Borghild og Hans W How hadde fått informasjon om skredene. Men de valgte ikke å informere oss før skoledagen var slutt.

Det var vel egentlig bare flaks at ikke huset ble tatt, med min mor og mine to søstre. Det sies at sist på 40-tallet var spiker billig, huset var solid bygd. Heldigvis hadde hovedtrykket fra skredet truffet mellom huset og fjøset. Der sto en vedskjå, den var smadret og feid på havet. Intet var igjen av sjåen. Skoledagen berget oss, som sagt. Bjarne og jeg som da var åtte år, oppholdt oss ofte i vedskjåen når det var dårlig vær. Jeg er rimelig sikker på at denne dagen, som var en skoledag, ble vår redning. Vi gikk annen hver dag på skolen på den tiden.»

== Heimferd ==

«Da skolen var slutt hadde lærerne fått tak i båt som kunne frakte oss hjem. Det var Håkon Hanssen med reketråleren MK «Lomen» på 43 fot som skyssa oss heimover. Hvor mange elever vi var er jeg ikke sikker på, men rundt 20 elever tror jeg det måtte ha vært. Vi fikk klar beskjed om å holde oss helt i ro fremme i lugaren i baugen. Vi la ut fra fergekaia på [[Flesnes fergeleie|Flesnes]] utpå ettermiddagen, i retning Forøysæter. Det var stummende mørkt. De eldste holdt oss minste på fanget, og jeg husker hvor redd jeg var. Vi hadde fått klar beskjed at vi ikke måtte gå ut på dekk. For om vi da åpnet kahyttdøren og skipperen fikk lyset mot seg, ville han få problemer med nattsynet. En av de eldste guttene slo av lyset i lugaren, og gikk ut på dekk. Han var sikkert urolig for hva som skjedde når vi traff busker og trær, og måtte bakke. Båten passerte skredlandet på styrbord side, og skøyta gikk gjennom et belte av snø-sørpe, rekved, telefonstolper og busker og trær som var revet opp med roten. Forholdene var slik helt til vi nådde Forøya. Skipper Håkon Hanssen hadde, og kjente på det meget stort ansvaret han var tiltross med å få oss velberget hjem. Han måtte ofte bakke, ta en ny kurs og tilfart for å komme frem. Heldigvis gikk det godt denne gangen også. Hvor lang tid denne turen varte vet jeg ikke, men det føltes veldig lenge.

Skolen ble stengt til veien ble åpna. Det var få elever som befant seg i skoleområdet [[Bogen i Kvæfjord|Bogen]], Flesnes og [[Holand i Kvæfjord|Holand]]. Av de 29 elevene som gikk i 3. klasse møtte ni, og i første klasse bare tre av ti elever. Skolen var firedelt og hadde også framhaldsskole, i alt fem klasser med til sammen 88 elever.»

== Husflytting ==

«Huset vårt på Sætran måtte flyttes. Det må ha vært en tung og krevende tid for foreldrene våre å flytte et helt hus med de tilgjengelige ressurser de hadde, både fysisk og økonomisk. Her var mange barn og det var begrenset med arbeid for far.

En bulldoser fra [[Bulldoserlaget Sortland]] slepte huset etter jordet, ca. 250 meter på frossen mark. Vel framme ble de kraftige vaiertaljene festet ved sjøen, og huset ble dratt opp på muren. Denne flyttingen må ha være en bragd på den tiden.»

== Skolegang som tilnærmet normalt ==

«Da veien ble åpnet og skolen startet opp, kom jeg i erindring om de høye snø-skjæringene på opptil to busshøyder. Kolstad, og mange av  fedrene hadde utført en fantastisk jobb, og alle var meget slitne etter den strabasiøse snøryddingen for å åpne den viktige vegstrekningen.

Tre måneder tidligere hadde Tante Mary sagt til mor: - Kom til oss, der er det ikke skredfare. Nå synes jeg det ble nok med de forferdelige snøskredene, det ble mye, både jeg og mange med meg i Gullesfjord har stor respekt for naturens krefter. Men det er dessverre mange som ikke forstår de enorme krefter som oppstår i snøskred.»

== Riksveg 83 gjennom Gullesfjorden ==

«Jeg skjønner hvor vanskelig vurderingen må være for de som må ta den vanskelige avgjørelsen med stengning av utsatte veistrekninger; skal vi stenge eller ikke i dag? Mitt råd til alle når det gjelder Rv83 er: Bruk heller beredskapsfergeleiet én gang for mye. Og ikke minst, få opp elektroniske skilt, som også informerer om eventuell stengning grunnet skredfare.»

[[Kategori:Kvæfjord kommune]]

[[Kategori:Gullesfjord]]

[[Kategori:Skred]]

[[Kategori:1958]]