Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:
1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug
1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug


2.   [[Snertingdal østre under Sæter nordre|Snertingdal, østre]] plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal
2.   [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|Snertingdal, øvre]] plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal


3.   [[Snertingdal vestre under Sæter nordre|Snertingdal, vestre]] plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre
3.   [[Snertingdal vestre under Sæter nordre|Snertingdal, vestre]] plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre


4.   [[Snertingdal midtre under Sæter nordre|Snertingdal, midtre]] plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre
4.   [[Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22)|Snertingdal, midtre]] plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre


Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal ved Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 1 – den nordre plassen.
Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal ved Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 1 – den nordre plassen.
[[Fil:Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|miniatyr|354x354pk|Våningshuset på Snertingdal nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}]]
[[Fil:Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|miniatyr|354x354pk|Våningshuset på Snertingdal nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}]]
'''[[Snertingdal nordre under Sæter nordre|Snertingdal nordre]]''' var en [[husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var svenske Haagen Johnsen (1732 – 1817), gift med Mari Olsdatter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari.
'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)|Snertingdal nordre]]''' var en [[husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var svenske Haagen Johnsen (1732 – 1817), gift med Mari Olsdatter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari.


Johanne Haagensdatter(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn før Jakob døde 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856). Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.
Johanne Haagensdatter(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn før Jakob døde 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856). Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.
Skribenter
20 204

redigeringer