Skribenter
20 204
redigeringer
m (Per tore flyttet siden Snertingdal nordre under Sæter nordre til Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
1. Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug | 1. Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug | ||
2. [[Snertingdal | 2. [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|Snertingdal, øvre]] plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal | ||
3. [[Snertingdal vestre under Sæter nordre|Snertingdal, vestre]] plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre | 3. [[Snertingdal vestre under Sæter nordre|Snertingdal, vestre]] plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre | ||
4. [[Snertingdal midtre | 4. [[Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22)|Snertingdal, midtre]] plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre | ||
Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal ved Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 1 – den nordre plassen. | Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal ved Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 1 – den nordre plassen. | ||
[[Fil:Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|miniatyr|354x354pk|Våningshuset på Snertingdal nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}]] | [[Fil:Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|miniatyr|354x354pk|Våningshuset på Snertingdal nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}]] | ||
'''[[Snertingdal nordre | '''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)|Snertingdal nordre]]''' var en [[husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var svenske Haagen Johnsen (1732 – 1817), gift med Mari Olsdatter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari. | ||
Johanne Haagensdatter(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn før Jakob døde 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856). Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her. | Johanne Haagensdatter(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn før Jakob døde 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856). Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her. |