Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(34 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 4: Linje 4:
| utskilt = 1937
| utskilt = 1937
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 56
| gnr = 56
| bnr = 13
| bnr = 13
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
}}
|bilde=Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr. 56/13 i Kongsvinger kommune. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}
{{thumb|Snertingdal under Sæter Kongsvinger kart 2022.jpg|De fire Snertingdalplassene med navn påført. [[Statens kartverk]] (2022).}}
'''Snertingdal''' er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:


Snertingdal er benevnelsen på flere bruk under Sæter nordre. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:
1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug


1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug
2.   [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|Snertingdal, øvre]] plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal
 
3.   [[Snertingdal vestre (Kongsvinger gnr. 56/4)|Snertingdal, vestre]] plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre
 
4.   [[Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22)|Snertingdal, midtre]] plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre


2.   Snertingdal, østre plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal
Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal ved Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.


3.   Snertingdal, vestre plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre
'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''


4.   [[Snertingdal midtre under Sæter nordre|Snertingdal, midtre]] plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre
'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente brukere av plassen var det svenske ekteparet Håkan Jonsson (1732 – 1817) og Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som ble delt i 1812. På den andre halvdelen, [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|Snertingdal øvre]], finner vi den yngre søsteren Mari.


Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal ved Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 1 – den nordre plassen.
Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) som var født i Sverige giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.  


'''[[Snertingdal nordre under Sæter nordre|Snertingdal nordre]]''' var en [[husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda.Første kjente bruker av plassen var svenske Haagen Johnsen (1732 – 1817), gift med Mari Olsdatter (1741 – 1812).De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, plassen nr. 2, finner vi den yngre søsteren Mari.
Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jakob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år.  Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.


Johanne Haagensdatter(1775 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn før Jakob døde 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 1856). Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.
Hans Jakob Johansen giftet seg 1840  med Tore Amundsdatter født 1814 i Botnersætra i [[Brandval kommune|Brandval]] og fikk fikk elleve barn her i Snertingdal nordre: Andrine i 1839, Inger (1841 1845), Johannes i 1843, Ole i 1844, Hans i 1846, Thea i 1848 d. s. dag, Thea d.y. i 1849, Bertea (1850 1863), Maren i 1855 og Jon (1858 – 1862).  


Hans Jakob Johansen var født 1820 og ble i 1840 gift med Tore Amundsdatter, født 1814 fra Botner i Brandval. De fikk 11 barn her mellom 1839 og 1858. I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).
I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).


I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 tønner poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og blandkorn. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den østre plassen, og skogsparsellen til Arne Næss.
I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte den tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør i 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr. 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|østre plassen]], og skogsparsellen til Arne Næss. Tore Amundsdatter døde 1907 i Kongsvinger.


Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen Kurud (1858 – 1919), og kona Bina Martinsdatter Hansrud i Brandval (1867 – 1937) som husmenn. De hadde sju barn og det var sønnen Fritjof som overtok plassen som husmann. Han fikk skjøte på plassen i 1946 som ble utskilt med bnr 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) som var gift med Fritjofs søster Bergljot (1904 – 1979) var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til deres sønn Finn Arne Sagen, født 1946.
Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen (1858 – 1919) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)|Kurudbakke]]<nowiki/>n, og kona Bina Martinsdatter (1867 – 1937) fra [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)|Hansrud]] under Rolstad i Brandval som husmenn. De hadde barna Minius født 1891, Anna i 1893, Fritjof i 1899, Kaare i 1902, Bergljot i 1904, Rolf i 1905 og Marie 1907. De tre eldste var født på Hansrud og fire yngste i Snertingdal. Sønnen Fritjof overtok plassen etter faren. Ved folketellingen i 1920 er Fritjof titulert husmann og hjelper sin mor og de fire yngre søsknene.  
{{thumb|Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|Våningshuset i Snertingdal nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}
I 1946 fikk Fritjof skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr. 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr. 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) fra [[Bratberget søndre (Brandval vestside)|Bratberget søndre]] under Gjølstad som var gift med Fritjofs søster Bergljot d.1979 var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020). Finn Arne og søsteren Karin Beate f. 1944 var begge født i Snertingdal nordre.


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Matrikkelutkastet [[Matrikkelutkastet av 1950|av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|56/13
|56/13
|Snertingdal
|Snertingdal
|0  mark 07 øre  
| 0  mark 07 øre
|Fritjof  Snertingdal
|Fritjof  Snertingdal
|-
|-
|55/2
|55/2
|Kvernen
|Kvernen
|0  mark 18 øre  
| 0  mark 18 øre
|Fritjof  Snertingdal
|Fritjof  Snertingdal
|}
|}
 
==Kilder og litteratur==
== Kilder og litteratur ==
*Mer om personene på plassen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 451. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=454}}
* Artikkelen skrevet av Per Tore Broen [[Kongsvinger-Vinger historielag]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, panteregister, folketellinger, gravminner og Vinger bygdebok.
*Arbeidsdokumentet ''"Snertingdal nordre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* Mer om personene på plassen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=454}}. s. 451
*{{Folketelling bosted land|pf01058240001853|Johanne Haagensdatter|1801|Vinger prestegjeld|}}
Folketellinger:
*{{Folketelling bosted land|pf01038039007072|Hans Jacob Johansen, Snerthingdal|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01058240001853 |Johanne Haagensdatter|1801|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052067000378|Hans Jacob Johansen, Snerthingdal|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01038039007072 |Hans Jacob Johansen, Snerthingdal|1865|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052733001400|Hans Johanss. Snertingdal|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052067000378 |Hans Jacob Johansen, Snerthingdal|1875|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01037058001512|Hans Johansen, Snertingdal|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052733001400 |Hans Johanss. Snertingdal|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01036405003153|Karelius Eriksen, Snertingdal|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01037058001512 |Hans Johansen, Snertingdal|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01073714002146|Frithiof Eriksen, Snertingdal (Husmannspl)|1920Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01036405003153 |Karelius Eriksen, Snertingdal|1910|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360716 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 56/13, side 325.]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360650 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 55/2,side 259.]
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6681867.59&lon=333790.82&markerLat=6681867.594812725&markerLon=333790.81758572&panel=searchOptionsPanel&p=Seeiendom&showSelection=false&sok=Setersetervegen Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.23941|N|11.99790|Ø}}
{{bm}}
Skribenter
20 204

redigeringer