Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysnings-teologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet. Ideen om sogneselskap spredte sesg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder og omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral. | Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysnings-teologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet. Ideen om sogneselskap spredte sesg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder og omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral. | ||
[[Selskapet for Norges Vel]] ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden. I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold. | [[Selskapet for Norges Vel]] ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og hvor også Collett var med. Dette var tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden. I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold. | ||
På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner. | På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner. | ||