Sogneselskap

Utlånsprotokoll for Høland sogneselskap.

Foto: Statsarkivet i Oslo

Sogneselskap er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre, og kommunene overtok mange av oppgavene da disse ble opprettet i 1838, men sogneselskapene har hatt litt ulik oppstart og utvikling rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt, Rakkestad sogneselskap siftet i 1822 som Østfolds største verktøybutikk som leverer verktøy og utstyr for håndtverkere, industri og landbruk.

Den britiske blokkeringen av havnene under Napoleonskrigene og de påfølgende nødsårene viste at avhengigheten av Danmark gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten. Dette skjedde mange steder i form av etablering av bygdemagasiner som samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år.

Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen og eier av Ullevål John Collett (1758–1810) og opplysningsteologen Frederik Julius Bech (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» (Akers sogneselskap) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet etter samme modell som Aker, under ledelse av Jacob Neumann. Ideen om sogneselskap spredte seg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder, særlig i de omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.

Selskapet for Norges Vel ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og hvor også Collett var med. Dette var tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden.

I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og husmenn ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.

På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad sogneselskap fra 1822, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet og dannet biblioteksamlinger, som Akers sogneselskap og Gjerdrum præstegjelds sogneselskab, stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for Gjerdrum bibliotek.

Etter at kommuneforvaltningen ble opprettet i 1838 at formannskapslovene trådte i kraft, overtok kommunene mange av de oppgavene sogneselskapene hadde sett seg nødt til å ivareta, som bygdemagasiner og reguleringer av landbruksmessig art.

Kilder

• Ole Andreas Lilloe-Olsen: Akers Sogneselskap 200 år 4. juni 2007, Akers sogneselskap

---