Sognsvannsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sognsvannsbanen bygging.jpg|Sognsvannsbanen under bygging, her ved Østhorn nord for [[Tåsen (strøk)|Tåsen]].|[[Anders Beer Wilse]]|omk. 1930}}
{{thumb|Sognsvannsbanen Oslo sett fra Blindern stasjon 2013.jpg|Sognsvannsbanen sett fra Blindern stasjon, i nordlig retning. [[Blindern Studenterhjem]] øverst til høyre.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Sognsvannsbanen Oslo sett fra Blindern stasjon 2013.jpg|Sognsvannsbanen sett fra Blindern stasjon, i nordlig retning. [[Blindern Studenterhjem]] øverst til høyre.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Sognsvannsbanen Blindern stasjon 1934OB.Y6973.jpg|Sognsvannsbanen på Blindernveien stasjon omkring 1935, året etter at banen åpna.|[[Anders Beer Wilse]]|omk. 1935}}
{{thumb|Sognsvannsbanen Blindern stasjon 1934OB.Y6973.jpg|Sognsvannsbanen på Blindernveien stasjon omkring 1935, året etter at banen åpna.|[[Anders Beer Wilse]]|omk. 1935}}
{{thumb|Nationaltheatret stasjon 1950-åra OB.F21030.jpg|Forstadsbaneperrong på Nationaltheatret, med skilt om Holmenkollbanen og Sognsvannsbanen.|Polyfoto|1950-åra}}
{{thumb|Tåsen stasjon gammel.jpg|[[Tåsen stasjon]] før flytting og oppgradering til metrostandard i 1993.|[[Oslo byarkiv]]}}
'''[[Sognsvannsbanen]]''' er en del av [[T-banen]] i [[Oslo]]. Den ble åpnet av [[Akersbanerne]] som [[forstadsbane]] [[10. oktober]] [[1934]].
'''[[Sognsvannsbanen]]''' er en del av [[T-banen]] i [[Oslo]]. Den ble åpnet av [[Akersbanerne]] som [[forstadsbane]] [[10. oktober]] [[1934]].


Linje 7: Linje 8:


== Historie ==
== Historie ==
=== Bygging ===
[[Holmenkolbanen A/S]] protesterte på at Akersbanerne skulle få konsesjon på strekningen, da de selv hadde planer om en slik utbygging. Klagen fikk imidlertid ikke medhold, og [[Aker herred|Aker kommune]] fikk konsesjon i 60 år fra 12. juli 1921. Arbeidene begynte i januar 1922, men tok 12 år.
[[Holmenkolbanen A/S]] protesterte på at Akersbanerne skulle få konsesjon på strekningen, da de selv hadde planer om en slik utbygging. Klagen fikk imidlertid ikke medhold, og [[Aker herred|Aker kommune]] fikk konsesjon i 60 år fra 12. juli 1921. Arbeidene begynte i januar 1922, men tok 12 år.


Anleggsperioden ble imidlertid så lang som følge av en arbeidskonflikt i 1924 og ble ikke gjenopptatt før i 1932. Det ble bygget dobbeltspor til Korsvoll stasjon (Østhorn) og enkeltspor videre til Sognsvann stasjon. I årene 1937–1939 ble også resten av linjen utbygget med med dobbeltspor.
Anleggsperioden ble imidlertid så lang som følge av en arbeidskonflikt i 1924 og ble ikke gjenopptatt før i 1932. Det ble bygget dobbeltspor til Korsvoll stasjon (Østhorn) og enkeltspor videre til Sognsvann stasjon. I årene 1937–1939 ble også resten av linjen utbygget med dobbeltspor.


Etter at Akersbanerne 16. nvember 1933 overtok aksjemajoriteten i [[Holmenkolbanen A/S]] ble virksomheten i de ulike linjene sterkt sammenvevd. 31, mai 1949 fusjonerte selskapene med [[AS Oslo Sporveier]].  
=== Drift ===
Etter at Akersbanerne 16. november 1933 overtok aksjemajoriteten i [[Holmenkolbanen A/S]] ble virksomheten i de ulike linjene sterkt sammenvevd. 31, mai 1949 fusjonerte selskapene med [[AS Oslo Sporveier]].  


Opprinnelig gikk banen fra [[Sognsvann]] til [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]. Den ble i [[1987]] forlenga til [[Stortinget stasjon]], der den ble knytta til de østlige linjene. Da banen som den første av de vestlige forstadsbanene gikk over til T-banedrift i 1993 ble stasjonene [[Nordberg stasjon|Nordberg]] og [[Frøen stasjon|Frøen]] nedlagt, og [[Tåsen stasjon]] ble flytta 150 meter nordover, oversiden av [[Kaj Munks vei]]. Frøen betjenes fremdeles av Holmenkollbanen.
Opprinnelig gikk banen fra [[Sognsvann]] til [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]. Den ble i [[1987]] forlenga til [[Stortinget stasjon]], der den ble knytta til de østlige linjene.  
 
=== T-bane ===
Da banen som den første av de vestlige forstadsbanene gikk over til T-banedrift i 1993 ble stasjonene [[Nordberg stasjon|Nordberg]] og [[Frøen stasjon|Frøen]] nedlagt, og [[Tåsen stasjon]] ble flytta 150 meter nordover, til oversiden av [[Kaj Munks vei]] da T-banematriellet ikke kunne ha plattformer i for skarpe kurver. Frøen betjenes fremdeles av Holmenkollbanen.


Ved overgangen til metrostandarden i 1993 ble stasjonene bygget om og stasjonene fikk nye uværsskur, utført i stål og tre, tegnet av [[Arne Henriksen]]. Etableringen av den tredje strømskinnen gjorde at linjen ikke kunne krysses av fotgjengere, og det ble flere steder bygget undergang.
Ved overgangen til metrostandarden i 1993 ble stasjonene bygget om og stasjonene fikk nye uværsskur, utført i stål og tre, tegnet av [[Arne Henriksen]]. Etableringen av den tredje strømskinnen gjorde at linjen ikke kunne krysses av fotgjengere, og det ble flere steder bygget undergang.


=== Forskningsparken ===
I 1999 åpnet trasé for [[Trikken i Oslo|bytrikken]] fra [[John Colletts plass]] til det nye [[Rikshospitalet]] og denne ble trafikkert av trikkens linje 17 og 18. For å bedre overgangen mellom trikk og T-bane og betjene [[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]] og de øvre deler av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern campus]] åpnet [[Forskningsparken stasjon|en ny stasjon der]] og samtidig ble [[Vestgrensa stasjon|Vestgrensa]], rundt 250 meter unna, lagt ned.
I 1999 åpnet trasé for [[Trikken i Oslo|bytrikken]] fra [[John Colletts plass]] til det nye [[Rikshospitalet]] og denne ble trafikkert av trikkens linje 17 og 18. For å bedre overgangen mellom trikk og T-bane og betjene [[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]] og de øvre deler av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern campus]] åpnet [[Forskningsparken stasjon|en ny stasjon der]] og samtidig ble [[Vestgrensa stasjon|Vestgrensa]], rundt 250 meter unna, lagt ned.


== Navnestrid ==
== Navnestrid ==
{{Utdypende artikkel|Normalisering av stedsnavn}}
Den første tiden etter åpningen trafikkerte banen stasjoner som ennå ikke hadde fått endelige, vedtatte navn. Både språkstrid, lokale tradisjoner og navn brukt andre steder i landet var en del av debatten. Først 8. november 1934 vedtok formannsskapet i [[Aker herred|Aker]] en innstilling som kommunestyret sluttet seg til, og den endelige navnsetting var etter godkjennelse i [[Kirkedepartementet]] og [[Arbeidsdepartementet]] våren 1935.  
Den første tiden etter åpningen trafikkerte banen stasjoner som ennå ikke hadde fått endelige, vedtatte navn. Både språkstrid, lokale tradisjoner og navn brukt andre steder i landet var en del av debatten. Først 8. november 1934 vedtok formannsskapet i [[Aker herred|Aker]] en innstilling som kommunestyret sluttet seg til, og den endelige navnsetting var etter godkjennelse i [[Kirkedepartementet]] og [[Arbeidsdepartementet]] våren 1935.  


I denne sammenheng bestemte imidlertid staten også en annen språkform enn hva kommunen hadde vedtatt, banens navn skulle være ''Sognsvassbanen'', noe som aldri ble gjennomført, da dette var en navneform som knapt ble brukt av noen i banens nedslagsområde. Tilsvarende var også for endestasjonen som fikk navnet ''Sognsvatn'' som også var utenfor lokal navnebruk, samt at navneformen ''Frøn'' ble bestemt av staten som et [[samnorsk]]tiltak, til tross for at dette aldri har vært navnet på gårdene som stasjonen har navn etter.
I denne sammenheng bestemte imidlertid staten også en annen språkform enn hva kommunen hadde vedtatt, banens navn skulle være ''Sognsvassbanen'', noe som aldri ble gjennomført, da dette var en navneform som knapt ble brukt av noen i banens nedslagsområde. Tilsvarende var også for endestasjonen som fikk navnet ''Sognsvatn'' som også var utenfor lokal navnebruk, samt at navneformen ''Frøn'' ble bestemt av staten som et [[samnorsk]]tiltak, til tross for at dette aldri har vært navnet på gårdene som stasjonen har navn etter.
I 1981 vedtok kommunen at navneformen skulle være ''Sognsvannsbanen'', med tilhørende ''Sognsvann stasjon'' og ''Frøen stasjon''. ''Lov om stedsnavn'' fra 1991 kom etter en årelang strid om stedsnavn skulle normaliseres eller om lokale forhold, eiere av gårdsbruk og navnetradisjoner skulle legges til grunn, også etter at [[Høyesterett]] hadde slått fast at man det ikke fantes hjemmel for offentlig normalisering av stedsnavn. Loven slo da blant annet fast at navn på anlegg skal vedtas på kommunalt nivå, mens [[Statens kartverk]] bestemmer alle naturnavn (fjell, elver, daler osv.) og alle gårdsnavn/bruksnavn.


== Stasjoner ==
== Stasjoner ==
Linje 73: Linje 83:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|59,7
|59,7
|[[Frøen (gård i Oslo)|Frøen]]
|[[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]]
|Staten overprøvde den kommunale navnesettingen og stasjonen het ''Frøn'' fra 1935 og fram til 1981. Nedlagt 1993.
|Staten overprøvde den kommunale navnesettingen og stasjonen het ''Frøn'' fra 1935 og fram til 1981. Nedlagt 1993.
|[[Fil:1359 Sognsvannsbanen. Ved Frøen - no-nb digifoto 20150907 00016 bldsa PK02912.jpg|120px]]
|[[Fil:1359 Sognsvannsbanen. Ved Frøen - no-nb digifoto 20150907 00016 bldsa PK02912.jpg|120px]]
Linje 102: Linje 112:
|-
|-
|[[Ullevål stadion stasjon|Ullevål stadion]]
|[[Ullevål stadion stasjon|Ullevål stadion]]
|[[Ullevål (strøk)|Ullevål]]
|[[Ullevål (strøk)|Ullevål]], [[Ullevål hageby]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|98,3
|98,3
|[[Ullevaal stadion]]
|[[Ullevaal stadion]]
|Fra 2003 betjener også linje 4 [[Ringen (T-bane)|Ringen]].
|Overgang til bussens linjer 22, 23, 24 og 25. Fra 2003 betjener også linje 4 [[Ringen (T-bane)|Ringen]].
|[[Fil:1363 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00156 bldsa PK09114.jpg|120px]]
|[[Fil:1363 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00156 bldsa PK09114.jpg|120px]]
|-
|-
Linje 122: Linje 132:
|123,3
|123,3
|[[Nordre Tåsen|Nordre]]/[[Søndre Tåsen]]-gårdene
|[[Nordre Tåsen|Nordre]]/[[Søndre Tåsen]]-gårdene
|Ble flytta 150 m nordover i 1993.
|Overgang til bussens linjer 23, 24 og 34. Ble flytta 150 m nordover i 1993.
|[[Fil:Tåsen stasjon Oslo 2014.jpg|120px]]
|[[Fil:Tåsen stasjon Oslo 2014.jpg|120px]]
|-
|-
Linje 167: Linje 177:


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:1364 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00157 bldsa PK09115.jpg|Sognsvannsbanen passerer [[Ullevaal stadion]].{{byline|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1934-1936}}
Fil:Nationaltheatret stasjon 1950-åra OB.F21030.jpg|Forstadsbaneperrong på [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]], med skilt om [[Holmenkollbanen]] og Sognsvannsbanen.{{byline|Polyfoto|1950-åra}}
Fil:Sognsvannsbanen ved Frøen 2014.jpg |Sognsvannbanen ved Frøen, retning Majorstua.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sognsvannsbanen ved Frøen 2014.jpg |Sognsvannbanen ved Frøen, retning Majorstua.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Sognsvann stasjon Oslo 2014.jpg | Motiv fra Sognsvann stasjon, sommeren 2014. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Sognsvann stasjon Oslo 2014.jpg | Motiv fra Sognsvann stasjon, sommeren 2014. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 183: Linje 195:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Aker]]
{{bm}}