291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | | kommune = [[Asker kommune|Asker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 33 og 34 | | gnr = 33 og 34 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
=== Nedre Solstad === | === Nedre Solstad === | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0216 2.jpg|Nedre Solstad i 1915. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}} | |||
[[Nedre Solstad (Asker gnr 33/1)|Nedre Solstad]] er et tidligere gårdsbruk, bruksnr. 33/1. Ola Andersen fikk dette bruket som datteren Anne Margrete og hennes mann, smeden Jørgen Olsen Hvalstad arvet. De var begge av den gamle Solstadætten. Deres sønn var [[børsemaker]] på [[Kongsberg Våpenfabrikk]], [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] som konstruerte den legendariske Krag-Jørgensen riflen, patentert i 1887, og hovedvåpen for hæren både i Norge, Danmark og USA. I 1911 ble bruket solgt til Johannes Hartmann som hadde etablert [[Hartmanns pensjonatskole]] (“Hartmann”) på Øvre Solstad. Bruket er utbygd til boliger sammen med Øvre Solstad. | [[Nedre Solstad (Asker gnr 33/1)|Nedre Solstad]] er et tidligere gårdsbruk, bruksnr. 33/1. Ola Andersen fikk dette bruket som datteren Anne Margrete og hennes mann, smeden Jørgen Olsen Hvalstad arvet. De var begge av den gamle Solstadætten. Deres sønn var [[børsemaker]] på [[Kongsberg Våpenfabrikk]], [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] som konstruerte den legendariske Krag-Jørgensen riflen, patentert i 1887, og hovedvåpen for hæren både i Norge, Danmark og USA. I 1911 ble bruket solgt til Johannes Hartmann som hadde etablert [[Hartmanns pensjonatskole]] (“Hartmann”) på Øvre Solstad. Bruket er utbygd til boliger sammen med Øvre Solstad. | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
== Øvre Solstad == | == Øvre Solstad == | ||
[[Øvre Solstad (Asker gnr 34)|Øvre Solstad]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 34, [[Solstadveien (Asker)|Solstadveien]] 42. Ovennevnte Ola Eskildsøns sønnesønn Ola Anderssøn eide gården. Da han døde i 1758, giftet enken Birte Nilsdotter seg med den 15 år yngre soldaten Anders Larssøn fra [[Valdres]] som var innkvartert på nabogården [[Berger (gård i Asker)|Berger]]. Han kjøpte Skustad som to av sønnene fikk, mens den tredje, Jacob, overtok Øvre Solstad. I 1846 solgte han gården til Johan Madsen (1808–93) fra Hotvedt i Røyken. Han var en driftig gårdbruker som fornyet gårdens bygninger. I 1899 leide [[Johannes Hartmann]] Øvre Solstad og startet sin pensjonatskole. Fra 1902 leide han også [[Hvalstad sanatorium]]. I 1903 kjøpte han gården og i 1914 sanatoriet, bruksnr. 34/7. Den delen av bruksnr. 34/1 som lå ovenfor jernbanelinjen, solgte Hartmann til Asker kommune i 1911, og samme år kjøpte han bruksnr. 33/1 Nedre Solstad. Siden ble gårdsnr. 34 byttet ut med 33 på Øvre Solstads arealer nedenfor jernbanelinjen, også gårdstunet. Våningshuset til Øvre Solstad bygd i 1840-årene inngår i skolebebyggelsen som nå har bruksnr. 33/18 og nå eies av ACEM skole- og kultursenter. Gårdens innmark ble fullstendig utparsellert til boliger i 1960-årene. Nåværende [[Hvalstad stasjon]] og [[Hvalstad skole]] er bygd på gårdens grunn. Nord for jernbanelinjen var to småbruk utskilt, bruksnr. 34/13 [[Lidarende (Asker gnr 34/13)|Lidarende]] i 1907 til Karl Haugen og bruksnr. 34/16 [[Heimhug staudegartneri]] til Johan Lassen Urdahl. Disse er også utparsellert. | [[Øvre Solstad (Asker gnr 34)|Øvre Solstad]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 34, [[Solstadveien (Asker)|Solstadveien]] 42. Ovennevnte Ola Eskildsøns sønnesønn Ola Anderssøn eide gården. Da han døde i 1758, giftet enken Birte Nilsdotter seg med den 15 år yngre soldaten Anders Larssøn fra [[Valdres]] som var innkvartert på nabogården [[Berger (gård i Asker)|Berger]]. Han kjøpte Skustad som to av sønnene fikk, mens den tredje, Jacob, overtok Øvre Solstad. I 1846 solgte han gården til Johan Madsen (1808–93) fra Hotvedt i Røyken. Han var en driftig gårdbruker som fornyet gårdens bygninger. I 1899 leide [[Johs. Hartmann (1869–1948)|Johannes Hartmann]] Øvre Solstad og startet sin pensjonatskole. Fra 1902 leide han også [[Hvalstad sanatorium]]. I 1903 kjøpte han gården og i 1914 sanatoriet, bruksnr. 34/7. Den delen av bruksnr. 34/1 som lå ovenfor jernbanelinjen, solgte Hartmann til Asker kommune i 1911, og samme år kjøpte han bruksnr. 33/1 Nedre Solstad. Siden ble gårdsnr. 34 byttet ut med 33 på Øvre Solstads arealer nedenfor jernbanelinjen, også gårdstunet. Våningshuset til Øvre Solstad bygd i 1840-årene inngår i skolebebyggelsen som nå har bruksnr. 33/18 og nå eies av ACEM skole- og kultursenter. Gårdens innmark ble fullstendig utparsellert til boliger i 1960-årene. Nåværende [[Hvalstad stasjon]] og [[Hvalstad skole]] er bygd på gårdens grunn. Nord for jernbanelinjen var to småbruk utskilt, bruksnr. 34/13 [[Lidarende (Asker gnr 34/13)|Lidarende]] i 1907 til Karl Haugen og bruksnr. 34/16 [[Heimhug staudegartneri]] til Johan Lassen Urdahl. Disse er også utparsellert. | ||
I 1826 hadde gården inkludert Skustad 198 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe, 13 småfe. 1865 uten Skustad: 3 hester, 7 storfe, 4 småfe, 2 griser. | I 1826 hadde gården inkludert Skustad 198 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe, 13 småfe. 1865 uten Skustad: 3 hester, 7 storfe, 4 småfe, 2 griser. | ||