291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Solstad | | navn = Solstad | ||
| bilde = | | bilde = Asker Øvre Solstad gård - NB MS G4 0316.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Øvre Solstad fotografert av [[Marthinius Skøien]] | ||
| altnavn = Solastaðir | | altnavn = Solastaðir | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | | kommune = [[Asker kommune|Asker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 33 og 34 | | gnr = 33 og 34 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Solstad (navnegård i Asker)|Solstad]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navn var Solastaðir av mannsavnet Soli eller Svali. På gården er det funnet tre steinøkser og en flintdolk. Veifar fra [[Vøyen (gård i | '''[[Solstad (navnegård i Asker)|Solstad]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navn var Solastaðir av mannsavnet Soli eller Svali. På gården er det funnet tre steinøkser og en flintdolk. Veifar fra [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] og [[Ås (gård i Bærum)|Ås]] i [[Bærum kommune|Bærum]] til [[Sem (gård i Asker)|Sem]] går over Solstad. Solstad hadde kvern i [[Skustadelva]], registrert i 1690. | ||
Det var to Solstad-gårder også i [[middelalderen]]. De var [[kirkegods]] før [[reformasjonen]]. I 1647 var eierskapet til Solstad delt mellom [[Nesøygodset]] 50 %, tolfpresten i Christiania 25 % og kanonigods som [[Johan Garmann d.y.]] disponerte, 25 %. Det er bare oppgitt en bruker som het Jakob. De to Solstadgårdene var under ett matrikkelnr., 32, frem til 1826 da de to gårdene fikk hvert sitt nummer, Nedre, nr. 33 og Øvre, nr. 34. Det har vært så mange transaksjoner mellom gårdene Øvre og Nedre Solstad og Skustad at det ikke lar seg gjøre å fastslå de opprinnelige grensene. I 1685 ble Mads Olsen eier av Øvre Solstad. Hans svigersønn Ola Eskildsøn samlet eierandeler i Nedre Solstad fra 1697 og ble eneeier i 1731. Dermed var begge gårdene i bondeie og i samme slekt. | Det var to Solstad-gårder også i [[middelalderen]]. De var [[kirkegods]] før [[reformasjonen]]. I 1647 var eierskapet til Solstad delt mellom [[Nesøygodset]] 50 %, tolfpresten i Christiania 25 % og kanonigods som [[Johan Garmann d.y.]] disponerte, 25 %. Det er bare oppgitt en bruker som het Jakob. De to Solstadgårdene var under ett matrikkelnr., 32, frem til 1826 da de to gårdene fikk hvert sitt nummer, Nedre, nr. 33 og Øvre, nr. 34. Det har vært så mange transaksjoner mellom gårdene Øvre og Nedre Solstad og Skustad at det ikke lar seg gjøre å fastslå de opprinnelige grensene. I 1685 ble Mads Olsen eier av Øvre Solstad. Hans svigersønn Ola Eskildsøn samlet eierandeler i Nedre Solstad fra 1697 og ble eneeier i 1731. Dermed var begge gårdene i bondeie og i samme slekt. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
=== Nedre Solstad === | === Nedre Solstad === | ||
[[Nedre Solstad (Asker gnr 33/1)|Nedre Solstad]] er et tidligere gårdsbruk, bruksnr. 33/1. Ola Andersen fikk dette bruket som datteren Anne Margrete og hennes mann, smeden Jørgen Olsen Hvalstad arvet. De var begge av den gamle Solstadætten. Deres sønn var børsemaker på [[Kongsberg Våpenfabrikk]], Erik Jørgensen som konstruerte den legendariske Krag-Jørgensen riflen, patentert i 1887, og hovedvåpen for hæren både i Norge, Danmark og USA. I 1911 ble bruket solgt til Johannes Hartmann som hadde etablert [[Hartmanns pensjonatskole]] (“Hartmann”) på Øvre Solstad. Bruket er utbygd til boliger sammen med Øvre Solstad. | {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0216 2.jpg|Nedre Solstad i 1915. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}} | ||
[[Nedre Solstad (Asker gnr 33/1)|Nedre Solstad]] er et tidligere gårdsbruk, bruksnr. 33/1. Ola Andersen fikk dette bruket som datteren Anne Margrete og hennes mann, smeden Jørgen Olsen Hvalstad arvet. De var begge av den gamle Solstadætten. Deres sønn var [[børsemaker]] på [[Kongsberg Våpenfabrikk]], [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] som konstruerte den legendariske Krag-Jørgensen riflen, patentert i 1887, og hovedvåpen for hæren både i Norge, Danmark og USA. I 1911 ble bruket solgt til Johannes Hartmann som hadde etablert [[Hartmanns pensjonatskole]] (“Hartmann”) på Øvre Solstad. Bruket er utbygd til boliger sammen med Øvre Solstad. | |||
I 1865 hadde bruket 1 hest, 5 storfe, 6 småfe. | I 1865 hadde bruket 1 hest, 5 storfe, 6 småfe. | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
== Øvre Solstad == | == Øvre Solstad == | ||
[[Øvre Solstad (Asker gnr 34)|Øvre Solstad]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 34, [[Solstadveien (Asker)|Solstadveien]] 42. Ovennevnte Ola Eskildsøns sønnesønn Ola Anderssøn eide gården. Da han døde i 1758, giftet enken Birte Nilsdotter seg med den 15 år yngre soldaten Anders Larssøn fra [[Valdres]] som var innkvartert på nabogården [[Berger (gård i Asker)|Berger]]. Han kjøpte Skustad som to av sønnene fikk, mens den tredje, Jacob, overtok Øvre Solstad. I 1846 solgte han gården til Johan Madsen (1808–93) fra Hotvedt i Røyken. Han var en driftig gårdbruker som fornyet gårdens bygninger. I 1899 leide [[Johannes Hartmann]] Øvre Solstad og startet sin pensjonatskole. Fra 1902 leide han også [[Hvalstad sanatorium]]. I 1903 kjøpte han gården og i 1914 sanatoriet, bruksnr. 34/7. Den delen av bruksnr. 34/1 som lå ovenfor jernbanelinjen, solgte Hartmann til Asker kommune i 1911, og samme år kjøpte han bruksnr. 33/1 Nedre Solstad. Siden ble gårdsnr. 34 byttet ut med 33 på Øvre Solstads arealer nedenfor jernbanelinjen, også gårdstunet. Våningshuset til Øvre Solstad bygd i 1840-årene inngår i skolebebyggelsen som nå har bruksnr. 33/18 og nå eies av ACEM skole- og kultursenter. Gårdens innmark ble fullstendig utparsellert til boliger i 1960-årene. Nåværende [[Hvalstad stasjon]] og [[Hvalstad skole]] er bygd på gårdens grunn. Nord for jernbanelinjen var to småbruk utskilt, bruksnr. 34/13 [[Lidarende (Asker gnr 34/13)|Lidarende]] i 1907 til Karl Haugen og bruksnr. 34/16 [[Heimhug staudegartneri]] til Johan Lassen Urdahl. Disse er også utparsellert. | [[Øvre Solstad (Asker gnr 34)|Øvre Solstad]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 34, [[Solstadveien (Asker)|Solstadveien]] 42. Ovennevnte Ola Eskildsøns sønnesønn Ola Anderssøn eide gården. Da han døde i 1758, giftet enken Birte Nilsdotter seg med den 15 år yngre soldaten Anders Larssøn fra [[Valdres]] som var innkvartert på nabogården [[Berger (gård i Asker)|Berger]]. Han kjøpte Skustad som to av sønnene fikk, mens den tredje, Jacob, overtok Øvre Solstad. I 1846 solgte han gården til Johan Madsen (1808–93) fra Hotvedt i Røyken. Han var en driftig gårdbruker som fornyet gårdens bygninger. I 1899 leide [[Johs. Hartmann (1869–1948)|Johannes Hartmann]] Øvre Solstad og startet sin pensjonatskole. Fra 1902 leide han også [[Hvalstad sanatorium]]. I 1903 kjøpte han gården og i 1914 sanatoriet, bruksnr. 34/7. Den delen av bruksnr. 34/1 som lå ovenfor jernbanelinjen, solgte Hartmann til Asker kommune i 1911, og samme år kjøpte han bruksnr. 33/1 Nedre Solstad. Siden ble gårdsnr. 34 byttet ut med 33 på Øvre Solstads arealer nedenfor jernbanelinjen, også gårdstunet. Våningshuset til Øvre Solstad bygd i 1840-årene inngår i skolebebyggelsen som nå har bruksnr. 33/18 og nå eies av ACEM skole- og kultursenter. Gårdens innmark ble fullstendig utparsellert til boliger i 1960-årene. Nåværende [[Hvalstad stasjon]] og [[Hvalstad skole]] er bygd på gårdens grunn. Nord for jernbanelinjen var to småbruk utskilt, bruksnr. 34/13 [[Lidarende (Asker gnr 34/13)|Lidarende]] i 1907 til Karl Haugen og bruksnr. 34/16 [[Heimhug staudegartneri]] til Johan Lassen Urdahl. Disse er også utparsellert. | ||
I 1826 hadde gården inkludert Skustad 198 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe, 13 småfe. 1865 uten Skustad: 3 hester, 7 storfe, 4 småfe, 2 griser. | I 1826 hadde gården inkludert Skustad 198 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe, 13 småfe. 1865 uten Skustad: 3 hester, 7 storfe, 4 småfe, 2 griser. | ||