291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(lenkefiks navn) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hans Braset.jpg|Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Hans Braset.jpg|Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann}} | ||
'''[[Sparbu Forbrukslag]]''' ble stiftet [[1. november]] [[1903]]. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra [[ | '''[[Sparbu Forbrukslag]]''' ble stiftet [[1. november]] [[1903]]. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra [[Nordre Trondhjems amt]] som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i [[Coop NKL|NKL]]; Hans Braset fra [[Sparbu kommune|Sparbu]] og Johs. Minsaas fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i [[1908]], og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til [[Leira (Sparbu)|Leira]]. I [[1920]] gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra [[1923]] og utover. I februar [[1927]] måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av [[Sparbu Handelslag]]. </onlyinclude> | ||
== Inspirasjonen == | == Inspirasjonen == | ||
I følge Hans Brasets dagbok leste han seg til interessen for den kooperative | I følge Hans Brasets dagbok leste han seg til interessen for den kooperative idé i en publikasjon utgitt av [[Christian Hansen Wollnick|«sakfører Walnick»]], da «presten Janson bodde heime» sommeren 1903. Sakfører Christian Hansen Wollnick var utgiver og redaktør av det han kalte det sosialøkonomiske tidsskrift ''[[Samvirke (Tidsskrift)|Samvirke]]'', som ble trykt og utgitt i [[Kristiansund]] fra juli [[1902]] og til oktober [[1903]]. Vi må ellers anta at Janson er identisk med nynorskmannen og «kristenliberaleren» [[Kristofer Janson]]. Artikkelen i heftet det blir vist til omhandlet «de kooperative forretningers store betydning» skal ha vært skrevet av Egge Hertsberg – som kan være en forvanskning av [[Ebbe Hertzberg]] som skrev og publiserte en imponerende mengde juridiske publikasjoner. | ||
== Vanskelig oppstart == | == Vanskelig oppstart == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
{{thumb høyre|NKL 1906.jpg|Hans Braset møtte på NKLs stiftelseskongress i Kristiania 1906. På bildet har han fått nr 11.|Ukjent 1906}} | {{thumb høyre|NKL 1906.jpg|Hans Braset møtte på NKLs stiftelseskongress i Kristiania 1906. På bildet har han fått nr 11.|Ukjent 1906}} | ||
== NKL stiftes == | == NKL stiftes == | ||
Sparbu Forbrukslag ble medlem av [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]] fra [[1. mars]] [[1907]]. Denne prosessen startet i [[1905]], da de første initiativ ble tatt for å få i gang ei landsomfattende interesseforening for forbrukersamvirket i Norge. På grunn av [[unionsoppløsningen]] ble stiftelsesmøtet lagt til Kristiania den 26. og [[27. juni]] [[1906]]. Som utsending fra Sparbu – med en reisekostnad på kr 17,90 møtte Hans Braset som en av to fra | Sparbu Forbrukslag ble medlem av [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]] fra [[1. mars]] [[1907]]. Denne prosessen startet i [[1905]], da de første initiativ ble tatt for å få i gang ei landsomfattende interesseforening for forbrukersamvirket i Norge. På grunn av [[unionsoppløsningen]] ble stiftelsesmøtet lagt til Kristiania den 26. og [[27. juni]] [[1906]]. Som utsending fra Sparbu – med en reisekostnad på kr 17,90 møtte Hans Braset som en av to fra Nord-Trøndelag. Den andre var den legendariske [[Johs. Minsaas]] fra [[Ørens handelsforening]] i[[Verdal]]. Braset ble medlem i valgkomiteen, men uten at vi veit hvordan han stilte seg til de forskjellige kandidater blant de 45 representantene fra 30 foreninger. | ||
== Vonheim, økt lønn og åpningstid == | == Vonheim, økt lønn og åpningstid == | ||
Forbrukslagets handel måtte legges om – eller dø, det så man stadig klarere etter som tida gikk. 1. januar [[1908]] var butikken flytta til Vonheim på Leira, så å si vegg i vegg med der [[Sparbu meieri]] ble bygd i [[1915]]. Det var om å gjøre å få så god beliggenhet som mulig. Og da Vonheim lå nært jernbanestasjonen ble det ansett å være ideelt. Nå økte lønna til 2%, og for eggomsetningen ble betalinga satt til 3 øre per snes. Åpningstida ble endret - og utvidet til hver lørdag. | Forbrukslagets handel måtte legges om – eller dø, det så man stadig klarere etter som tida gikk. 1. januar [[1908]] var butikken flytta til Vonheim på Leira, så å si vegg i vegg med der [[Sparbu meieri]] ble bygd i [[1915]]. Det var om å gjøre å få så god beliggenhet som mulig. Og da Vonheim lå nært jernbanestasjonen ble det ansett å være ideelt. Nå økte lønna til 2%, og for eggomsetningen ble betalinga satt til 3 øre per snes. Åpningstida ble endret - og utvidet til hver lørdag. | ||
{{thumb høyre|2 Sparbu Meieri og Forbr. ca 1913.jpg|Forbrukslaget fikk den best mulige posisjon - med nærhet til jernbanestasjonen og meieriet på Leira|Ukjent ca 1920|Bildet er i Knut Mæres eie.}} | {{thumb høyre|2 Sparbu Meieri og Forbr. ca 1913.jpg|Forbrukslaget fikk den best mulige posisjon - med nærhet til jernbanestasjonen og meieriet på Leira|Ukjent ca 1920|Bildet er i Knut Mæres eie.}} | ||
== Folk vil ha daglig handel == | == Folk vil ha daglig handel == | ||
«Folk har ikke syn for det ideelle ved kooperasjonen – ser bare på dagens vinning», skrev Hans Braset i dagboka si i [[1912]] og hadde også med et hjertesukk om at «det blir ikke noe av dette pusleriet med å ha åpent en dag for uka, med et alt for lite lager til å forsyne seg med». Det ble ikke avviklet årsmøte i [[1911]] – styret fra [[1910]] fortsatte. Men en liten bedring var i emning: | «Folk har ikke syn for det ideelle ved kooperasjonen – ser bare på dagens vinning», skrev Hans Braset i dagboka si i [[1912]] og hadde også med et hjertesukk om at «det blir ikke noe av dette pusleriet med å ha åpent en dag for uka, med et alt for lite lager til å forsyne seg med». Det ble ikke avviklet årsmøte i [[1911]] – styret fra [[1910]] fortsatte. Men en liten bedring var i emning: | ||
[[Arbeiderpartiet]]s forskjellige avdelinger i bygda tok til å diskutere kooperasjonens ideologi. Og da bestyrer Bratterud ved NKL i [[Trondheim]] ankom med sitt opplysnings og agitasjonsforedrag søndag den 3. desember 1911 var de langt fleste frammøtte Arbeiderpartifolk, mens bare tre av lagets ni medlemmer fant det opportunt å møte opp. Det ble satt fram krav om å få daglig handel i en fullverdig forretning, og de oppnevnte en komite til både å utrede husspørsmålet og legge planer for en handelsforening i større stil. Ved utgangen av 1911 hadde laget økt til 22 medlemmer. Året etter steg antallet til 43. | [[Arbeiderpartiet]]s forskjellige avdelinger i bygda tok til å diskutere kooperasjonens ideologi. Og da bestyrer Bratterud ved NKL i [[Trondheim]] ankom med sitt opplysnings og agitasjonsforedrag søndag den 3. desember 1911 var de langt fleste frammøtte Arbeiderpartifolk, mens bare tre av lagets ni medlemmer fant det opportunt å møte opp. Det ble satt fram krav om å få daglig handel i en fullverdig forretning, og de oppnevnte en komite til både å utrede husspørsmålet og legge planer for en handelsforening i større stil. Ved utgangen av 1911 hadde laget økt til 22 medlemmer. Året etter steg antallet til 43. | ||
{{thumb|Annonse fra Sparbu Forbrukslag i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 2. november 1922.jpg|Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 2. november 1922|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}} | |||
== Sosialistene kom med sympati og ansvar == | == Sosialistene kom med sympati og ansvar == | ||
[[17. mars]] 1912 vedtok styret å kjøpe eiendommen [[«Stasjonsvold»]] av kjøpmann [[Christian Ludvig Jensen]]. Husene måtte settes i stand, og da valgte man en byggenemnd til å ta seg av den saken. 15. mai ble P. Tødås fra [[Overhalla kommune|Overhalla]] tilsatt som bestyrer. Det er vel heller tvilsomt at denne vendingen kunne ha skjedd uten solidarisk støtte fra Sparbus mange lokalavdelinger av [[DNA]]. (Sparbu herredsparti ble ikke stiftet før 19. november 1916 på [[Heistad forsamlingshus]]). Da Tødås forlot laget etter en irettesettelse for ikke å ha passet sitt arbeid, viste kassa og beholdning en manko på kr. 3700,-. Med kyndig hjelp fikk man inndrevet 2125,- men et tap på 1575 kroner kunne selv ikke de brave sosialister gjøre stort med. | [[17. mars]] 1912 vedtok styret å kjøpe eiendommen [[«Stasjonsvold»]] av kjøpmann [[Christian Ludvig Jensen]]. Husene måtte settes i stand, og da valgte man en byggenemnd til å ta seg av den saken. 15. mai ble P. Tødås fra [[Overhalla kommune|Overhalla]] tilsatt som bestyrer. Det er vel heller tvilsomt at denne vendingen kunne ha skjedd uten solidarisk støtte fra Sparbus mange lokalavdelinger av [[DNA]]. (Sparbu herredsparti ble ikke stiftet før 19. november 1916 på [[Heistad forsamlingshus]]). Da Tødås forlot laget etter en irettesettelse for ikke å ha passet sitt arbeid, viste kassa og beholdning en manko på kr. 3700,-. Med kyndig hjelp fikk man inndrevet 2125,- men et tap på 1575 kroner kunne selv ikke de brave sosialister gjøre stort med. | ||
| Linje 41: | Linje 42: | ||
== Styremedlemmer fra 1903 til 1923 == | == Styremedlemmer fra 1903 til 1923 == | ||
[[Bilde:Hans Ystgaard.jpg|thumb|Hans Ystgaard sto også på for Sparbu Forbrukslag: 11 år i styret hvorav 5 år som formann. (Han ble [[landbruksminister]] i [[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold]]s regjering).]] | |||
*[[Hans Braset]] 16 år formann 12 år | *[[Hans Braset]] 16 år formann 12 år | ||
*[[Hans Ystgaard]] 11 år formann 5 år | *[[Hans Ystgaard]] 11 år formann 5 år | ||
| Linje 61: | Linje 63: | ||
*O. Gardberg 5 år | *O. Gardberg 5 år | ||
{| | {| | ||
|} | |} | ||
| Linje 67: | Linje 68: | ||
*[[Gustav Gynnild|Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', [[Steinkjer]] [[1997]] | *[[Gustav Gynnild|Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', [[Steinkjer]] [[1997]] | ||
*[[Gunnar E. Kristiansen|Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag. Et ungdomslag i strid med seg sjøl» del 1, i ''Årbok for [[Sparbu historielag]]'' 2006 | *[[Gunnar E. Kristiansen|Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag. Et ungdomslag i strid med seg sjøl» del 1, i ''Årbok for [[Sparbu historielag]]'' 2006 | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Sparbu]] | [[Kategori:Sparbu]] | ||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
| Linje 77: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Opphør i 1927]] | [[Kategori:Opphør i 1927]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||