Sparbu Handelslag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(mer presis kategori, samvirkelag etter område)
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
I [[1977]] feiret man de første 50 år med sodd, kaffe og «blautkak» på Åsheim med inviterte gjester fra fjern og nær. Husa ble gamle de også, men det ble ingen bygging før i [[1984]] – ikke nybygg, men forretningen ble restaurert for 835 000 kroner og i [[1990]] framsto butikken i ny drakt etter planer fra NKL – som ble endret til [[S-nærkjøp]] før det hele kulminerte i fusjon med [[Samvirkelaget Steinkjer]].
I [[1977]] feiret man de første 50 år med sodd, kaffe og «blautkak» på Åsheim med inviterte gjester fra fjern og nær. Husa ble gamle de også, men det ble ingen bygging før i [[1984]] – ikke nybygg, men forretningen ble restaurert for 835 000 kroner og i [[1990]] framsto butikken i ny drakt etter planer fra NKL – som ble endret til [[S-nærkjøp]] før det hele kulminerte i fusjon med [[Samvirkelaget Steinkjer]].
{{thumb høyre|Styreformann i Sparbu Handelslag Ludvig B. Opheim 1927 - 1930.jpg|Ludvig B. Opheim ble første styreformann i Sparbu Handelslag (1927-1930)|Ukjent fotograf}}
{{thumb høyre|Styreformann i Sparbu Handelslag Ludvig B. Opheim 1927 - 1930.jpg|Ludvig B. Opheim ble første styreformann i Sparbu Handelslag (1927-1930)|Ukjent fotograf}}
{{thumb høyre|Sparbu Handelslags husmorkveld på Åsheim 16. febr. 1955.jpg|Husmorkveld på Åsheim 16. februar 1955 i regi av Sparbu Handelslag|Fotograf Martin Knoph}}
== Stiftelsesmøte med bistand ==
== Stiftelsesmøte med bistand ==
Den 5. mai 1927 hadde 40 medlemmer tegnet seg og betalt hvert sitt innskudd på 60 kroner. Hvor mange som møtte på Åsheim hin torsdag kveld har man ikke klart å bringe på det rene. A. J. Landstad ledet møtet, og orienterte om forhistorien samt leste opp et brev fra Verdal Samvirkelag som tilbød driftskapital til vanlig bankrente op det vilkår at de fikk en mann med i styret så lenge de var alene om å forsyne laget med varer. Dertil satte de som vilkår at laget ble tuftet på rene kooperative prinsipper og at de selv besørget nødvendig kapital til forretningsgård.
Den 5. mai 1927 hadde 40 medlemmer tegnet seg og betalt hvert sitt innskudd på 60 kroner. Hvor mange som møtte på Åsheim hin torsdag kveld har man ikke klart å bringe på det rene. A. J. Landstad ledet møtet, og orienterte om forhistorien samt leste opp et brev fra Verdal Samvirkelag som tilbød driftskapital til vanlig bankrente op det vilkår at de fikk en mann med i styret så lenge de var alene om å forsyne laget med varer. Dertil satte de som vilkår at laget ble tuftet på rene kooperative prinsipper og at de selv besørget nødvendig kapital til forretningsgård.
Linje 97: Linje 98:
== Mer usikkerhet og nye problemer ==
== Mer usikkerhet og nye problemer ==
Renoveringsvedtaket ble en ulykke for handelslaget. Kundene forsvant, og i [[1988]] vedtok man dertil å avslutte avtalen med [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] om salg av landbruksvarer, som ikke ga de ønskede resultater. Regnskapet viste en nedgang i omsetningen på 7-8% og bruttofortjenesten var gått ned 3%. Revisor minte forsamlingen på at ved en eventuell fusjon var det gjerne det større laget som satte standarden. I [[1989]] økte det som kildene benevner «krisa i handelslaget». På årsmøtet i 1989 frykta man at et eventuelt Prix-konsept på Mære ville legge handelslaget dødt. Men laget var seiglivet, og i [[1992]] la man om drifta til [[S-Nærkjøp]]. Et nytt utspill overfor Verdal Samvirkelag ble gjort i [[1993]], men i desember samme år fusjonerte man inn under Samvirkelaget Steinkjer sine vinger.
Renoveringsvedtaket ble en ulykke for handelslaget. Kundene forsvant, og i [[1988]] vedtok man dertil å avslutte avtalen med [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] om salg av landbruksvarer, som ikke ga de ønskede resultater. Regnskapet viste en nedgang i omsetningen på 7-8% og bruttofortjenesten var gått ned 3%. Revisor minte forsamlingen på at ved en eventuell fusjon var det gjerne det større laget som satte standarden. I [[1989]] økte det som kildene benevner «krisa i handelslaget». På årsmøtet i 1989 frykta man at et eventuelt Prix-konsept på Mære ville legge handelslaget dødt. Men laget var seiglivet, og i [[1992]] la man om drifta til [[S-Nærkjøp]]. Et nytt utspill overfor Verdal Samvirkelag ble gjort i [[1993]], men i desember samme år fusjonerte man inn under Samvirkelaget Steinkjer sine vinger.
==Galleri==
<gallery>
Fil:No-nb digibok 2012111406109 0521 1.jpg|Tegning av handelslagets bygning fra ''Norske næringsliv'', utgitt 1946.
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 102: Linje 110:
*Gaustad, Rolf : Diverse fotografier
*Gaustad, Rolf : Diverse fotografier
*[[Gunnar E. Kristiansen|Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» (del 1) i ''Sparbu historielags årbok'' [[2006]]
*[[Gunnar E. Kristiansen|Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» (del 1) i ''Sparbu historielags årbok'' [[2006]]




[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Sparbu]]
[[Kategori:Sparbu]]
[[Kategori:Samvirkelag i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Butikker i Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1927]]
[[Kategori:Etableringer i 1927]]
[[Kategori:Fusjoner i 1993]]
[[Kategori:Fusjoner i 1993]]
{{F1}}
{{bm}}