Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
De første nonnene kom til Bergen fra Paris allerede i 1888. Det var biskop [[Johannes Baptist Fallize]] som grunnla ordenen i biskopens privatkapell [[Oslo|Kristiania]] den [[19. mars]] [[1901]], med moderhus i [[Bergen]], og med det offisielle navnet ''Den Norske Søsterkongregasjon av Den Hellige Franciskus Xaverius''.<ref name="ebn">Sr. Else-Britt Nilsen OP: «120 års innsats for Kirken i Norge», ''St. Olav'' nr. 02/2021, ss. 34–37</ref> Ordenen skulle særlig ha fokus på «undervisning av børnene og udøvelse af barmhjertighedsgjerninger».<ref name="ebn" /> | De første nonnene kom til Bergen fra Paris allerede i 1888. Det var biskop [[Johannes Baptist Fallize]] som grunnla ordenen i biskopens privatkapell [[Oslo|Kristiania]] den [[19. mars]] [[1901]], med moderhus i [[Bergen]], og med det offisielle navnet ''Den Norske Søsterkongregasjon av Den Hellige Franciskus Xaverius''.<ref name="ebn">Sr. Else-Britt Nilsen OP: «120 års innsats for Kirken i Norge», ''St. Olav'' nr. 02/2021, ss. 34–37</ref> Ordenen skulle særlig ha fokus på «undervisning av børnene og udøvelse af barmhjertighedsgjerninger».<ref name="ebn" /> | ||
I Fallizes forklaring gikk det fram at han ønsket «at undgaa den ofte tilbagevendende ulempe at støde paa uovervindelige vanskeligheder hos udenlandske forstanderinder»<ref>Kirkelige bekjentgjørelser for Norges apostoliske vikariat av 20. mars 1901, sitert i biskop Schwenzers preken</ref>. | I Fallizes forklaring gikk det fram at han ønsket «at undgaa den ofte tilbagevendende ulempe at støde paa uovervindelige vanskeligheder hos udenlandske forstanderinder»<ref>Kirkelige bekjentgjørelser for Norges apostoliske vikariat av 20. mars 1901, sitert i biskop Schwenzers preken</ref>. | ||
Ved utgangen av 1902 hadde kongregasjonen allerede 21 søstre og de hadde overtatt hospitalet og menighetsskolen i Stavanger, og i 1923 var den nest størst i Norge med rundt 80 søstre. Mange av disse kom fra [[Tyskland]] og [[Nederland]].<ref name="ebn" /> | |||
På det meste var det 150 nonner i hele kongregasjonen. De fleste nonnene jobbet hardt som sykepleiere og lærere på Vestlandet. | På det meste var det 150 nonner i hele kongregasjonen. De fleste nonnene jobbet hardt som sykepleiere og lærere på Vestlandet. | ||