St. Olavs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]] og [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] til [[Nordraaks plass]]. Gata het opprinnelig ''Ny Slots Gade'', og var en del av planen [[H.D.F. Linstow]] la for reguleringa av området rundt slottet. Den skulle ligge som en akse fra slottet opp til [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]]. I [[1864]] fikk den sitt nåværende navn. Først i [[1870-åra]] ble den østlige delen fra [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] til Ullevålsveien opparbeida. Øvre del av gata er trafikksanert, mens kvartalet mellom [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] og [[Frederiks gate (Oslo)|Frederiks gate]] er en del av den svært travle [[Ring 1 (Oslo)|Ring 1]].

|Ark. [[Adolf Bredo Greve]] og [[I.O. Hjorth]]. Oppført på [[Diakonissehuset (Oslo)|Diakonissehusets]] tomt, tidl. [[Brandts løkke]]. Sidebygningen var tidl. [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] med adr. [[Ullevålsveien]] 5.

|[[Oslo reptilpark]]. Fra [[1966]] til [[2001]] holdt [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo|Arkitekturhøgskolen]] til her og i nr. 4.  

|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]].

|Ark. [[O. Unger]].

|Oppført som [[Centralkirken (Oslo)|Centralkirken]], kombinert kirke og leiegård. Ark. [[Henrik Thrap-Meyer]]. Etter [[første verdenskrig]] overtatt av [[Oslo Distriktslag for Idrett]]. I [[1918]] åpna [[Restaurant Pilen]] i første etasje. Under [[andre verdenskrig]] ''[[Soldatenheim]]'' med kantine for tyske soldater. Rundt 1980 [[Lysthuset (konsertlokale)|Lysthuset]], viktig sted for punkmusikken. Senere dragshow, så [[Blue Monk]]. [[Det Norske Misjonsselskap]] har kontorer i bygningen.

|[[2013]]

|[[Filedelfia (Oslo sentrum)|Filadelfia]]

|Tidl. [[Pinsemenighetene|Pinsemenigheten]] Filadelfias lokaler. Ark. [[Ahasverus Vejre]], oppført [[1938]]. Pr. mars [[2013]] uferdig bygning.

|[[Fil:St. Olavs gate 24 i Oslo.JPG|100px]]

|[[1846]]

|Oppført for og av [[Georg Marcus Nordraach]]. Sønnen [[Rikard Nordraak]] vokste opp her. Han skrev i [[1863]] ''Ja, vi elsker'' i dette huset. I mange år [[St. Olavs Hotel (Oslo)|St. Olavs Hotel]], senere [[Human-Etisk Forbund]]s hovedkontor. Kalles også Humanismens Hus.

|Oppført av tømmermester [[J.F. Maurer]] for [[Frk. Falsens Pigeskole]]. Tømmermesterens datter [[Frederikke Maurer]] var bestyrer for skolen, som fra [[1866]] hadde holdt til i nr. 7. To bakbygninger oppført [[1883]]. Overtatt av [[Olaf Berg]] i [[1891]], og omdøpt til [[Olaf Bergs skole]]. Så overtatt av [[Menighetsfakultetet]] i [[1923]], og de holdt til her til [[1972]] da de flytta til [[Gydas vei (Oslo)|Gydas vei]]. Senere brukt av flere universitetsinstitutter.  

|Ark. [[Wilhelm von Hanno]], [[nyrenessanse]]stil. Siden [[1981]] [[Statens Kunstakademi]].

|33

|Hotel Scandinavia (SAS-hotellet) oppført over begge tomter, med hovedinngang [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] 30.<br/>Nr. 33: Tidl. [[Aars og Voss skole]], oppført [[1865]], ark. [[Henrik Thrap-Meyer]]. Skolen ble drevet her til bygningen ble revet i 1969. Ved hjørnet mot [[Tullins gate (Oslo)|Tullins gate]] en byste av [[Olaf Bull]] (ved [[Joseph Grimeland]]) og et kirsebærtre. Treet ble planta [[2009]] som erstatning for et eldre tre; det blomstra alltid i eksamenstida, og det fortelles at det var da treet ikke blomstra en vår at man bestemte seg for å legge ned skolen. Treet og bysten har blitt stående som minne om skolen.<br/>Nr. 35: Tidl. bolighus oppført for sorenskriver [[Johan Egeberg]]. Ombygd i [[1890-åra]], ark. [[Ingvar Hjorth]]. Kjøpt av Staten [[1936]] som embetsbolig, blant annet statsministerbolig en periode. På samme eiendom med adresse [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] lå [[Stortingsmennenes hybelhus]] fra [[1954]].

* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010