St. Olavs gate (Oslo)

Gata sett fra St. Olavs plass mot St. Olav domkirke.

Foto: Chris Nyborg (2013)

St. Olavs gate er ei gate i bydelene Sentrum og St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Ullevålsveien til Nordraaks plass. Gata het opprinnelig Nye Slotsgade, og var en del av planen H.D.F. Linstow la for reguleringa av området rundt slottet. Den skulle ligge som en akse fra slottet opp til St. Olavs domkirke. I 1864 fikk den sitt nåværende navn. Først i 1870-åra ble den østlige delen fra St. Olavs plass til Ullevålsveien opparbeida gjennom Brandts løkke.

Øvre del av gata er trafikksanert, mens kvartalet mellom Pilestredet og Frederiks gate er en del av den svært travle Ring 1.

Arkitekt Wilhelm von Hanno sto bak hele ti av bygningene i gata, og lot selv oppføre nr. 7 for sin familie.

Bygningene rundt St. Olavs plass har adresse til plassen, ikke til gata. Fra Ullevålsveien til Pilestredt ligger gata i Bydel St. Hanshaugen, og fra Pilestredet til Nordraaks plass er den i Oslo sentrum.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie
1	1904	Kunstindustrimuseet	Ark. Adolf Bredo Greve og I.O. Hjorth. Oppført på Diakonissehusets tomt, tidl. Brandts løkke. Sidebygningen var tidl. Statens håndverks- og kunstindustriskole med adr. Ullevålsveien 5, idag Edvard Munch videregående skole.
2	1882	Bygård	Bygård, arkitekt Anselm Liljeström. I dag Oslo reptilpark. Fra 1966 til 2001 holdt Arkitekturhøgskolen til her og i nr. 4.
3	1871	Leiegård	Ark. Wilhelm von Hanno. Hans Ekjord fargehandel starta her i 1898. Redaksjonslokaler for Magasinet for Alle fra 1945 til 1970.
4	1871	Bygård	Tidl. adr. nr. 6. Fra 1966 til 2001 holdt Arkitekturhøgskolen til her og i nr. 2. Bakgårdsbygning fra 1875. Nå Oslo by steinerskole.
5	1873	Leiegård	Ark. N.S.D. Eckhoff.
7	1872	Leiegård	Ark. Wilhelm von Hanno. Oppført for hans familie. Atelier i bakgården til nr. 7 og 9 ble flytta hit senere. Frk. Falsens Pigeskole 1866–1880.
8	1872	Bygård
9	1870-åra	Leiegård	Ark. Wilhelm von Hanno.
10	1872	Bygård
11	1870-åra	Leiegård	Ark. Wilhelm von Hanno.
12	1872	Kontorbygning	Ark. N.S.D. Eckhoff. Den kongelig norske artilleribrigades underoffiserskole med kaserne holdt til i bygningen fra 1872 til 1889. Den lutherske skole» 1910 til 1986, flyttet til Ryen og tok navnet Ryenberget skole
13	1870-åra	Leiegård	Ark. Wilhelm von Hanno. Galleri Dobloug.
21A	1871	Leiegård	Ark. Wilhelm von Hanno. Nygotisk stil; statue av St. Olav mellom vinduene i tredje etasje.
21B	1870	Leiegård	Ark. Wilhelm von Hanno, den første av hans mange leiegårder i gata. Nyrenessansestil.
21C	1870	Leiegård	Ark. O. Unger. Her startet Fürst Medisinsk Laboratorium 4. mai 1950, flyttet i 1962 til Kristian Augusts gate.
22	1900	Alfheimkomplekset	Ark. H.M. Backer. Oppr. Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider og overnattingssted.
23	1900	Idrettens Hus	Oppført som Centralkirken, kombinert kirke og leiegård. Ark. Henrik Thrap-Meyer. Etter første verdenskrig overtatt av Oslo Distriktslag for Idrett. I 1918 åpna Restaurant Pilen i første etasje. Under andre verdenskrig Soldatenheim med kantine for tyske soldater. Rundt 1980 Lysthuset, viktig sted for punkmusikken. Senere dragshow, så Blue Monk. Det Norske Misjonsselskap har hatt kontorer i bygningen. Kjøpt av Studentsamskipnaden i Oslo sommeren 2021.
24	1938/2013	Filadelfia	Pinsemenigheten Filadelfias lokaler i Oslo sentrum. Ark. Ahasverus Vejre, opprinnelig bygning oppført 1938. Revet i 1938 og nytt frontbygg mot gaten ferdigstilt 2013. Forsamlingssalen Storsalen beholdt og renovert, og ligger i bakkant av nybygget og er inkorporert i dette, hvor første etasje fungerer som foajé og minglerom i tilknytning til Storsalen. Under krigen benyttet til mannskaper fra Wehrmacht, Reichskommissariat og Gestapo, og det var alarmlinje fra Victoria terrasse 5/7 enten hit eller til Standard Hotel i Pilestredet. Luftwaffe også et ammunisjonslager i bygningen. Ved frigjøringen 8. mai 1945 ble hotellet overtatt av allierte styrker, og 20. november overlatt til Distriktskommando Østlandet.
25	1897–1900/1994	Oslo Turnforenings hus	Tidl. Heinrich Ernst Schirmers villa på eiendommen, oppført 1845. Nybygg 1897–1900, ark. Henry Bucher. Under okkupasjonen ble turnhallen brukt til innkvartering av tyske soldater. Det indre totalskadd av brann 1988, gjenoppført bak bevart fasade 1994.
27	1846/1853	Leiegård	Oppført for og av Georg Marcus Nordraach i sen-empire. Nordraach skal selv ha tegnet den 114 rom store bygningen. Sønnen Rikard Nordraak bodde her fra han var 15 år og skal i 1863 ha skrevet «Ja, vi elsker dette landet» (1863) og fetteren Bjørnstjerne Bjørnson skrev Synnøve Solbakken (1857) her. Her bodde også Olaus og Agathe Backer Grøndahl fra 1875. I mange år St. Olavs Hotel, senere Human-Etisk Forbunds hovedkontor til 2014. Kaltes da Humanismens Hus.
28	1958	Centralkirken	Oppr. villa oppført 1850 av murmester Pfutzenreuter, med stor hage. Kjøpt av Wilhelm von Hanno, og revet i 1890-åra. Nybygg oppført kort etter. Skifteretten holdt til her, og det ble drevet hospits. I 1920 ble Centralkirken (Metodistkirken) medeier og fikk innreda kirkerom; de flytte etterhvert helt over hit fra nr. 23. Under okkupasjonen Milorg D-13s hovedkvarter, «Kontoret». Revet i 1958, og dagens bygning ble oppført som kontor- og kirkebygning for Centralkirken.
29	1879	Skolebygning	Oppført av tømmermester J.F. Maurer for Frk. Falsens Pigeskole. Tømmermesterens datter Frederikke Maurer var bestyrer for skolen, som fra 1866 hadde holdt til i nr. 7. To bakbygninger oppført 1883. Overtatt av Olaf Berg i 1891, og omdøpt til Olaf Bergs skole. Så overtatt av Menighetsfakultetet i 1923, og de holdt til her til 1972 da de flytta til Gydas vei. Senere brukt av flere universitetsinstitutter.
31	1935	Hotel Europa	Oppført som hybelhus, ark. Reidar Arnesen.
32	1879	Norges Geografiske Oppmåling	Ark. Wilhelm von Hanno, nyrenessansestil. 1981–2010 Statens Kunstakademi, nå planlagt studenthus
33– 35	1975	Hotel Scandinavia	Hotel Scandinavia (SAS-hotellet) oppført over begge tomter, med hovedinngang Holbergs gate 30. Nr. 33: Tidl. Aars og Voss skole, oppført 1865, ark. Henrik Thrap-Meyer. Skolen ble drevet her til bygningen ble revet i 1969. Ved hjørnet mot Tullins gate en byste av Olaf Bull (ved Joseph Grimeland) og et kirsebærtre. Treet ble planta 2009 som erstatning for et eldre tre; det blomstra alltid i eksamenstida, og det fortelles at det var da treet ikke blomstra en vår at man bestemte seg for å legge ned skolen. Treet og bysten har blitt stående som minne om skolen. Nr. 35: Tidl. bolighus oppført for sorenskriver Johan Egeberg. Ombygd i 1895, ark. Ingvar Hjorth. Kjøpt av Staten 1936 som embetsbolig, blant annet statsministerbolig en periode. Brukt av Vinterlandbruksskolen fra 1940 til 1960-tallet. På samme eiendom med adresse Holbergs gate lå Stortingsmennenes hybelhus fra 1954. Kunstneren Johannes Kølbel (1883-1983) hadde atelier på adressen fram til oppføringen av SAS-hotellet.