Skribenter
9 891
redigeringer
m
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenke) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Den katolske kirken , Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0598.jpg|Soknekirken St. Paul i Bergen.|C.A. Erichsen}} | <onlyinclude>{{thumb|Den katolske kirken , Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0598.jpg|Soknekirken St. Paul i Bergen.|[[Conrad Alfred Erichsen|C.A. Erichsen]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Christopher Holfeldt-Houen.jpg|Christopher Holfeldt-Houen ble sokneprest i Bergen i 1857, ti år etter at han konverterte i Roma.|Ukjent}} | {{thumb|Christopher Holfeldt-Houen.jpg|Christopher Holfeldt-Houen ble sokneprest i Bergen i 1857, ti år etter at han konverterte i Roma.|Ukjent}} | ||
'''[[St. Paul menighet]]''' er den [[Den katolske kirke|katolske]] menigheten i [[Bergen]]. Den første soknepresten ble utnevnt i [[1857]], og [[1858]] regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken [[St. Paul kirke|St. Paul]] sto ferdig først i 1876. | <onlyinclude>'''[[St. Paul menighet]]''' er den [[Den katolske kirke|katolske]] menigheten i [[Bergen]]. Den første soknepresten ble utnevnt i [[1857]], og [[1858]] regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken [[St. Paul kirke|St. Paul]] sto ferdig først i 1876. </onlyinclude> | ||
==Forberedelser== | ==Forberedelser== | ||
Det ble raskt etter at [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)|St. Olav menighet]] var oppretta i [[Oslo|Christiania]] i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter [[reformasjonen]], hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i [[bergstad]]ene og i [[Fredrikstad]]. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest [[Gottfried Ignatius Montz]] i Oslo og pater [[Johan Daniel Paul Stub]], som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom [[dissenterloven]], og dermed var det åpent for nyetableringer. | <onlyinclude>Det ble raskt etter at [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)|St. Olav menighet]] var oppretta i [[Oslo|Christiania]] i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter [[reformasjonen]], hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i [[bergstad]]ene og i [[Fredrikstad]]. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest [[Gottfried Ignatius Montz]] i Oslo og pater [[Johan Daniel Paul Stub]], som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom [[dissenterloven]], og dermed var det åpent for nyetableringer.</onlyinclude> | ||
Pastor Montz skal ha reist til Bergen allerede den 11. juni 1845. Det var en lang og strabasiøs reise over fjellet som tok omkring ei uke. Han hadde hørt rykter fra en italiener som hadde vært i Bergen om at det var et hundretalls katolikker der, men den 1. juli hadde han etter å ha lett i noen dager bare funnet femten til tyve voksne og fjorten-femten barn. Det ble holdt messe hjemme hos en skredder fra [[Bayern]] som hadde bosatt seg i Bergen. Montz fikk et godt kontaktnett i byen under besøket. Han spiste middag hos den lutherske biskopen, [[Jacob Neumann]]. I samtale med direktøren for [[St. Jørgen hospital]], leprahospitalet, ble han spurt om ikke ordenssøstre kunne tenke seg å overta pleien der. Mens [[Grunnloven]] forbød jesuitter og munkeordener, var det ikke noe forbud mot søsterordener. Montz var veldig positiv til dette, for et katolsk sykehus ville være en god base. Men av ukjente grunner ble det aldri noe av en slik overtagelse. Montz konluderte med at det var for få fastboende til å ha en egen menighet, men han øyna en annen løsning. Det var nemlig omkring tusen katolske sjømenn og fiskere som gikk i land i Bergen og [[Ålesund]] hvert år, og i flere tilfeller hadde katolikker død i byen uten å motta [[sakrament]]ene. Montz mente at det måtte være mulig å få støtte fra kirken i sjømennenes og fiskernes hjemland, slik at man kunne finansiere en prestestilling i byen og på sikt opprette menighet. | Pastor Montz skal ha reist til Bergen allerede den 11. juni 1845. Det var en lang og strabasiøs reise over fjellet som tok omkring ei uke. Han hadde hørt rykter fra en italiener som hadde vært i Bergen om at det var et hundretalls katolikker der, men den 1. juli hadde han etter å ha lett i noen dager bare funnet femten til tyve voksne og fjorten-femten barn. Det ble holdt messe hjemme hos en skredder fra [[Bayern]] som hadde bosatt seg i Bergen. Montz fikk et godt kontaktnett i byen under besøket. Han spiste middag hos den lutherske biskopen, [[Jacob Neumann]]. I samtale med direktøren for [[St. Jørgen hospital]], leprahospitalet, ble han spurt om ikke ordenssøstre kunne tenke seg å overta pleien der. Mens [[Grunnloven]] forbød jesuitter og munkeordener, var det ikke noe forbud mot søsterordener. Montz var veldig positiv til dette, for et katolsk sykehus ville være en god base. Men av ukjente grunner ble det aldri noe av en slik overtagelse. Montz konluderte med at det var for få fastboende til å ha en egen menighet, men han øyna en annen løsning. Det var nemlig omkring tusen katolske sjømenn og fiskere som gikk i land i Bergen og [[Ålesund]] hvert år, og i flere tilfeller hadde katolikker død i byen uten å motta [[sakrament]]ene. Montz mente at det måtte være mulig å få støtte fra kirken i sjømennenes og fiskernes hjemland, slik at man kunne finansiere en prestestilling i byen og på sikt opprette menighet. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
==Selvstendig menighet 1870== | ==Selvstendig menighet 1870== | ||
Kirkebygget kom sakte, men sikkert på plass. Pengemangel førte til at arbeidet stoppa opp flere ganger, men den 30. juni 1876 kunne den endelig innvies, ti år etter byggestart. Dette var festen for Peter og Paulus, og kirken er som navnet viser via til apostelen Paulus. Pater Stub tok over som sokneprest i 1870, og satt i embetet til sin død i 1892. Han grunnla [[St. Pauls skole]] en gang mellom 1870 og 1873; mange av de eldste dokumentene er tapt, men man vet at skolen var i drift i 1873. I dag holder skolen til i et nybygg fra 1991, med tilbygg fra 1998. Prestegården som ble revet i 1988 er erstatta av [[Birgittahjemmet (Bergen)|Birgittahjemmet]], som opprinnelig var et sykehus. Det ble så administrasjonssenter for [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], og er nå prestegård. | Kirkebygget kom sakte, men sikkert på plass. Pengemangel førte til at arbeidet stoppa opp flere ganger, men den 30. juni 1876 kunne den endelig innvies, ti år etter byggestart. Dette var festen for Peter og Paulus, og kirken er som navnet viser via til apostelen Paulus. Pater [[Johan Daniel Paul Stub]] tok over som sokneprest i 1870, og satt i embetet til sin død i 1892. Han grunnla [[St. Pauls skole]] en gang mellom 1870 og 1873; mange av de eldste dokumentene er tapt, men man vet at skolen var i drift i 1873. I dag holder skolen til i et nybygg fra 1991, med tilbygg fra 1998. Prestegården som ble revet i 1988 er erstatta av [[Birgittahjemmet (Bergen)|Birgittahjemmet]], som opprinnelig var et sykehus. Det ble så administrasjonssenter for [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], og er nå prestegård. | ||
==Menigheten i nyere tid== | ==Menigheten i nyere tid== | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
==Sokneprester== | ==Sokneprester== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2006120401124 0330 1.jpg|Peter Stefan Grüner, sokneprest 1892–1898. Fra boka ''Turistlandet Norge'', utgitt 1921.}} | |||
* 1857–1870 [[Christopher Holfeldt-Houen]] | * 1857–1870 [[Christopher Holfeldt-Houen]] | ||
* 1870–1892 [[Johan Daniel Paul Stub]] C.S.P. | * 1870–1892 [[Johan Daniel Paul Stub]] C.S.P. | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
* 1908–1912 [[Erik Wang]] | * 1908–1912 [[Erik Wang]] | ||
* 1912–1923 [[Marcellus Swietlik]] | * 1912–1923 [[Marcellus Swietlik]] | ||
* 1923–1938 [[ | * 1923–1938 [[Hendrik Snoeys]] | ||
** 1927–1929 [[Henrik Irgens (1899–1938)|Henrik Irgens]], | ** 1927–1929 [[Henrik Irgens (1899–1938)|Henrik Irgens]], vikarierende sokneprest | ||
* 1938–1939 [[Franz Josef Fischedick]] | * 1938–1939 [[Franz Josef Fischedick]] | ||
* 1939–1964 [[Gustav R.V. Gorissen]] | * 1939–1964 [[Gustav R.V. Gorissen]] | ||
| Linje 60: | Linje 61: | ||
[[kategori:Bergen kommune]] | [[kategori:Bergen kommune]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1858]] | [[kategori:Etableringer i 1858]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||