St. Sunniva kirke (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»
(Bilde lagt inn)
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»)
 
(29 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}}
{{Infoboks kirke
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.}}
| bilde = St. Sunniva kirke.jpg
| sted = Skolegata, [[Harstad]]
| bildetekst = St. Sunniva kirke i Skolegata.
| byggeår = [[1893]]
| endringer =
| bispedømme = [[Tromsø katolske stift]]
| sokn = [[St. Sunniva menighet (Harstad)|St. Sunniva menighet]]
| viettil = [[St. Sunniva]]
| kirkegård = Nei
| periode =
| arkitekt =
| teknikk =
| materiale = Tre
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol =
| døpefont =
| alter =
| sitteplasser =
| diverse =
| kategori = Katolsk sognekirke
}}
'''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]] i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på bygslet tomt på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] og fyrvokter [[Jørg Jørgensen Berge]] fra [[Arendal]]. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten.  Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der.


 
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.
'''[[St. Sunniva kirke i Harstad|St. Sunniva kirke]]''' i Skolegata i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble påbygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der.
 
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue Kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.


Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
Linje 11: Linje 35:
Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.
Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.


Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital]] i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.
Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital i Harstad]] i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Kristian Steinnes|Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''.
*[[Laila Thorsen|Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*[http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside]
*[http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside]


[[Kategori:Harstad kommune]]
{|style="float:left; clear:left; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Jørg Berge.jpg|Den revolusjonære sjømann Jørg Jørgensen Berge ble kirkas første kateket|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
|{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.|Sevald Eilertsen/Harstad Tidende|1980}}
|}
 
{{artikkelkoord|68.8046981|N|16.54007|Ø}}
{{DEFAULTSORT:Sunniva Harstad}}
 
[[kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Parken (Harstad)]]
[[Kategori:Trekirker]]
[[Kategori:Trekirker]]
[[Kategori:Katolske kirker|Sunniva kirke, Harstad]]
[[Kategori:Tromsø katolske stift]]
[[Kategori:Kirker i Troms]]
[[Kategori:Katolske kirker]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Etableringer i 1893]]
[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]]
{{bm}}