Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
'''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]] i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på bygslet tomt på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] og fyrvokter [[Jørg Jørgensen Berge]] fra [[Arendal]]. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der. | '''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]] i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på bygslet tomt på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] og fyrvokter [[Jørg Jørgensen Berge]] fra [[Arendal]]. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der. | ||
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue | Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | ||
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia. | Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia. | ||