Stalheimskleiva
Stalheimskleiva er en 1,5 km lang veistrekning i Voss kommune i Hordaland, og arm av E16. Veien går innerst iNærøydalen med en stigning påå rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.
Tidlig ferdselsvei
Ferdselsveien mellom Nærøydalen og Vossestrand opp kleiva har blitt brukt fra gammelt av for reiseende øst/vest, og folk i Nærøydalen har brukt den for å nå setrene vest for Stalheim, Storestølen, Kinnarbakken og Haugane.
Da den danske stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akershus festning, etablerte postruten mellom Christiania og Bergen i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til Lærdal, gjennom Nærøyfjorden og til Gudvangen, opp til Stalheim og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Slik ble Stalheimkleiva en del av hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet.
Et dokument fra 1830-åra viser at bønder i Nærøydalen og de tilgrensende bygdene i Sogn futedømme har opparbeidet og hatt vedlikeholdsplikt på denne veistrekningen over Stalheimsberget i uminnelige tider. I 1779 ble området fra Stalheim til Oppheim lagt inn under Voss futedøme, og senere fikk Søndre Bergenhus amt ansvaret for vedlikeholdet av kleiva, mens bøndene i Nærøydalen og de tilgrensende bygdene i Sogn fortsatt hadde ansvaret for strekningen fra Styvi ved Nærøyfjorden fram til grensen til Søndre Bergenhus amt som gikk rundt åtte kilometer oppe i Nærøydalen.
Bygging
Stalheimskleiva er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden 1842–1849 med omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur.
I1937 ble den utvidet til bilvei, og den ble senere asfaltert.
I dag
I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved Stalheim turisthotell står Sivlesteinen fra 1909, og på veien nedover er det på ver side av veien utsikt mot Stalheimsfossen (mot sør, 126 meter høy) og Sivlefossen (not nord, 142 meter høy).
Fredning
Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Stalheimskleiva sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Veien inngår i verdensarvområdet Nærøyfjorden og ble innskrevet i UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv i 2005 sammen med Geirangerfjorden som eksempler på vestnorsk fjordlandskap.
Kilder
- Stalheimskleiva på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, avsnitt 165 Stalheimskleiva
- Visit Voss
- Stalheimskleiva, kulturhistorisk leksikon, fylksarkivet