Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad) (vis kilde)

41 byte fjernet , 14. nov. 2013

m

ingen redigeringsforklaring

Skribenter

15 705

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 {{thumb høyre| Stampemølla 4.jpg |Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}
-Like ved brua mellom Storvannet og Steinsåsvannet er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. Mølla skal i mange år ha gitt inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra. Mølla var i drift i ca. 45 år.
+Like ved brua mellom Storvannet og Steinsåsvannet er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra.
 Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene.