Statens lærerhøgskole i forming, Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Statens lærerskole i forming 19.04.2011 12-46-58.JPG|Statens lærerskole i forming|Vidar Iversen|2011}} | {{thumb|Statens lærerskole i forming 19.04.2011 12-46-58.JPG|Statens lærerskole i forming|Vidar Iversen|2011}} | ||
'''[[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo]]''' var en høgskole for formingslærerutdanning og [[husflid]]/[[kunsthandverk]]. Den ble etablert som privatskole under navnet ''Den kvindelige Industriskole i Christiania'' i 1875. I 1900 ble den overtatt av staten, og fikk navnet ''Statens kvinnelige industriskole i Oslo''. Den skifta så navn til ''Statens lærerskole i forming, Oslo'' i 1966, og ble lærerhøgskole i 1981. I 1994 ble skolen den fusjonert inn i [[Høgskolen i Oslo]], fra 2011/2012 [[Høgskolen i Oslo og Akershus]]. | '''[[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo]]''' var en høgskole for formingslærerutdanning og [[husflid]]/[[kunsthandverk]]. Den ble etablert som privatskole under navnet ''Den kvindelige Industriskole i Christiania'' i 1875. I 1900 ble den overtatt av staten, og fikk navnet ''Statens kvinnelige industriskole i Oslo''. Den skifta så navn til ''Statens lærerskole i forming, Oslo'' i 1966, og ble lærerhøgskole i 1981. I 1994 ble skolen den fusjonert inn i [[Høgskolen i Oslo]], fra 2011/2012 [[Høgskolen i Oslo og Akershus]]. | ||
Skolen ga kvinner en mulighet til å få en yrkesutdanning innen et fag der mange allerede satt på mye realkompetanse. Den ble et svært viktig utdanningstilbud for kvinner. Først sju år etter opprettelsen av industriskolen, i 1882, begynte [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] å ta inn kvinnelige studenter slik at man fikk et bredere tilbud for kvinner som ville ta utdanning. | |||
==Bygningene== | ==Bygningene== | ||
De første årene holdt skolen til i leide lokaler. Det første lærestedet lå i [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 53 - men ettersom elevtallet økte ble undervisningen spredt utover en rekke ulike lokaler. I september 1883 kunne skolen flytte inn i sitt eget bygg i [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] 33. Bygningen ble tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]].<!--<ref>Kirsten Røvig Håberg. ''Fra skyggetanter til yrkeskvinner: livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskolen fra 1875-1950'': 35.</ref> | De første årene holdt skolen til i leide lokaler. Det første lærestedet lå i [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 53 - men ettersom elevtallet økte ble undervisningen spredt utover en rekke ulike lokaler. I september 1883 kunne skolen flytte inn i sitt eget bygg i [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] 33. Bygningen ble tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]].<!--<ref>Kirsten Røvig Håberg. ''Fra skyggetanter til yrkeskvinner: livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskolen fra 1875-1950'': 35.</ref> | ||
==Se også== | |||
* [[Statens kvinnelige industriskole i Oslo]], utdyping om perioden 1875–1966. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 24. mar. 2018 kl. 09:46
Statens lærerhøgskole i forming, Oslo var en høgskole for formingslærerutdanning og husflid/kunsthandverk. Den ble etablert som privatskole under navnet Den kvindelige Industriskole i Christiania i 1875. I 1900 ble den overtatt av staten, og fikk navnet Statens kvinnelige industriskole i Oslo. Den skifta så navn til Statens lærerskole i forming, Oslo i 1966, og ble lærerhøgskole i 1981. I 1994 ble skolen den fusjonert inn i Høgskolen i Oslo, fra 2011/2012 Høgskolen i Oslo og Akershus.
Skolen ga kvinner en mulighet til å få en yrkesutdanning innen et fag der mange allerede satt på mye realkompetanse. Den ble et svært viktig utdanningstilbud for kvinner. Først sju år etter opprettelsen av industriskolen, i 1882, begynte Det kgl. Frederiks Universitet å ta inn kvinnelige studenter slik at man fikk et bredere tilbud for kvinner som ville ta utdanning.
Bygningene
De første årene holdt skolen til i leide lokaler. Det første lærestedet lå i Munkedamsveien 53 - men ettersom elevtallet økte ble undervisningen spredt utover en rekke ulike lokaler. I september 1883 kunne skolen flytte inn i sitt eget bygg i Cort Adelers gate 33. Bygningen ble tegna av Henrik Thrap-Meyer.
Litteratur
- Håberg, Kirsten Røvig: Fra skyggetanter til yrkeskvinner: livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskolen fra 1875-1950. Utg. ABM media. Oslo. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
