Statens lærerhøgskole i forming, Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

I 1907 ble det innført nye metoder, og fagkretsen innen kjoleproduksjon ble utvida. Tegning og design ble styrka, og elevene skulle lære å gi kjoledesignet et mer personlig og kunstnerisk uttrykk. Dette bidro til å styrke kvinners posisjon i faget; de mannlige skredderne hadde tidligere stått sterkest, men nå gjorde flere kvinner et opprykk fra sydamer til klesdesignere. Det var Sofie Borchgrevink som sto bak denne endringa, etter inspirasjon fra en studietur til Belgia og Frankrike.

Borchgrevink sto også bak ansettelsen av [[Annette Schirmer (1874–1927)|Annette Schirmer]], som ble sentral i den kunstneriske utviklinga på skolen fra hun ble ansatt i 1908 og fram til sin død i 1927. Schirmer var datter av forretningsmannen og maleren [[Gerhard Severin Heiberg Wiese (1842–1925)|Gerhard Severin Heiberg Wiese]], og var gift med riksantikvar [[Herman Major Schirmer (1845–1913)|Herman Major Schirmer]]. Hun hadde kunstutdanning blant annet fra [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Kunst- og Håndverksskolen]], der hun hadde Herman Major Schirmer som lærer, og ved [[Harriet Backers maleskole]]. Ved industriskolen ble hun spesielt viktig for utviklinga av tekstilkunst, og ikke minst billedvev. Hun ble omtalt som den kunstneriske kraften ved skolen. Gjennom hennes virke kunne det nasjonale uttrykket og de norske tradisjonene forenes med en mer moderne tankegang, noe som var viktig for å gi skolen et eget uttrykk framfor å sitte fast i sporet som var lagt opp av Grosch i 1886.