Statsvitenskap: Forskjell mellom sideversjoner

kat
(en begynnelse)
 
(kat)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Statsvitenskap]]''', også kalt ''politologi'', er det vitenskapelige studiet av politikk, og dermed også studiet av staters institusjonelle oppbygning, organisering og samhandling med hverandre.  
'''[[Statsvitenskap]]''', også kalt ''politologi'', er det vitenskapelige studiet av politikk, og dermed også studiet av staters institusjonelle oppbygning, organisering og samhandling med hverandre.  


Statsvitenskap har som fa ofte blitt delt opp i underliggende disipliner, som for eksempel studiet av internasjonal politikk, politisk teori, sammenliknende eller komparativ politikk og studiet av offentlig politikk og administrasjon, herunder også organisasjonsteori.  
Statsvitenskap har som fag ofte blitt delt opp i underliggende disipliner, som for eksempel studiet av internasjonal politikk, politisk teori, sammenliknende eller komparativ politikk og studiet av offentlig politikk og administrasjon, herunder også organisasjonsteori. For lokalhistoriefeltet er det særlig relevant med offentlig politikk og administrasjon, som også tar for seg lokalstyre, og komparativ politikk, som tar for seg partier og valg, og styresett, offentlig forvaltning og polititisk tenkning nå og tidligere.
 
Faget har røtter tilbake til antikken, men som en empirisk orientert vitenskap vokste det frem i Sentral-Europa og USA på slutten av 1800-tallet. Først etter [[andre verdenskrig]] ble de etablert som eget universitetsfag i Norge da [[Universitetet i Oslo]] i 1947 ga adgang til å ta magistergraden, og i 1968 embetseksamen (cand.polit.). [[Universitetet i Bergen]] innførte embetseksamen 1967, men bare i de statsvitenskapelige delfag sammenliknende politikk og offentlig administrasjons- og organisasjonskunnskap. I dag undervises det også i statsvitenskapelige fag og emner ved øvrige universiteter og høyskoler.


Statsvitere arbeider i ulike sektorer, den største gruppen er i statlig og lokal forvaltning, dernest er den nest største gruppen innen forskning og høyere undervisning. For øvrig an en finne en del statsvitere i massemediene, i den videregående skole og annen undervisning, samt i interesseorganisasjoner. Noen arbeider også i det private eller offentlige næringsliv, spesielt i større bedrifter.
Statsvitere arbeider i ulike sektorer, den største gruppen er i statlig og lokal forvaltning, dernest er den nest største gruppen innen forskning og høyere undervisning. For øvrig an en finne en del statsvitere i massemediene, i den videregående skole og annen undervisning, samt i interesseorganisasjoner. Noen arbeider også i det private eller offentlige næringsliv, spesielt i større bedrifter.
Linje 8: Linje 10:
* [https://snl.no/statsvitenskap Statsvitenskap] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/statsvitenskap Statsvitenskap] i ''[[Store norske leksikon]]''


[[Kategori:Statsvitere| ]]
[[Kategori:Politikk| ]]
[[Kategori:Samfunns- og kulturfag]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
[[Kategori:Politikk og styring]]
25 486

redigeringer