Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner

Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762.   

Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.