Steinkjer 1940–1945: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
 
<onlyinclude>{{thumb høyre|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i [[Egge kirke|Egge-kirka]] 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}


<noinclude><big><big></noinclude>'''[[Steinkjer 1940–1945|Steinkjer 1940–1945: Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland.]]''' <noinclude></big></big></noinclude></onlyinclude>
<noinclude><big><big></noinclude>'''[[Steinkjer 1940–1945|Steinkjer 1940–1945: Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland.]]''' <noinclude></big></big></noinclude></onlyinclude>
Linje 7: Linje 6:


== Bombene falt ==
== Bombene falt ==
{{thumb|Steinkjer juli 1940 etter bombing 6829235297 40b8fdcc0e o.jpg|Steinkjer etter bombinga i april 1940, antagelig fotografert i juli samme år.|Ukjent / i Hallvard Løkens eie}}
{{thumb|Steinkjer juli 1940 etter bombing 6829235297 40b8fdcc0e o.jpg|Steinkjer etter bombinga i april [[1940]], antagelig fotografert i juli samme år.|Ukjent / i Hallvard Løkens eie}}
<onlyinclude>[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>
<onlyinclude>[[21. april]] 1940 ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>


<onlyinclude>Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene ''[[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]]'' og ''[[Indtrøndelagen|Inntrøndelagen]]'' slo seg sammen og kom ut som ''[[Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen]]'' fra den [[29. mai]] 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, [[Olav Hougen]] og [[Johannes Kjesbu]] fikk sitte til [[6. juni]] [[1942]]. Fra da av overtok [[NS]] styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere [[Kjell Saxvik]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene ''[[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]]'' og ''[[Indtrøndelagen|Inntrøndelagen]]'' slo seg sammen og kom ut som ''[[Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen]]'' fra den [[29. mai]] 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, [[Olav Hougen]] og [[Johannes Kjesbu]] fikk sitte til [[6. juni]] [[1942]]. Fra da av overtok [[NS]] styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere [[Kjell Saxvik]]. </onlyinclude>


== Konsert i Egge kirke ==
== Konsert i Egge kirke ==
{{thumb høyre|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}
{{thumb høyre|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg|[[Steinkjer Arbeiderkor]] fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}
{{thumb høyre|Odd Ertsaas.jpg|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
{{thumb høyre|Odd Ertsaas.jpg|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
[[Steinkjer Arbeiderkor]] arrangerte en kirkekonsert i [[Egge kirke]] søndag 30. november 1941. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten [[Odd Ertsås]] var født på [[Steinkjer]] 22. juni [[1900]]. Han flyttet til [[Levanger]] hvor han arbeidet som sporskifter ved [[NSB]], Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist  og komponist [[Paul Okkenhaug]] som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på [[Innherred]] fra midt på [[1920]]-tallet til et stykke opp i [[1960]]-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i [[Levanger kirke]] hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser.  
[[Steinkjer Arbeiderkor]] arrangerte en kirkekonsert i Egge kirke søndag 30. november [[1941]]. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten [[Odd Ertsås]] var født på [[Steinkjer]] 22. juni [[1900]]. Han flyttet til [[Levanger]] hvor han arbeidet som sporskifter ved [[NSB]], Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist  og komponist [[Paul Okkenhaug]] som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på [[Innherred]] fra midt på [[1920]]-tallet til et stykke opp i [[1960]]-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i [[Levanger kirke]] hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser.  
Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner.
Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner.
Konserten i Egge kirke ble meget godt mottatt av en fullsatt kirke, ja, det kom så mye folk at flere ikke fikk plass i kirka. Planer ble lagt for å ta en reprise på konserten etter jul, men der skar det seg - både med hensyn på transport til og fra Levanger og en viss vrangvilje fra stedets nye myndigheter.
Konserten i Egge kirke ble meget godt mottatt av en fullsatt kirke, ja, det kom så mye folk at flere ikke fikk plass i kirka. Planer ble lagt for å ta en reprise på konserten etter jul, men der skar det seg - både med hensyn på transport til og fra Levanger og en viss vrangvilje fra stedets nye myndigheter.
Linje 51: Linje 50:
Den lille enspaltes notisen øverst i venstre hjørne på avisas første side siteres i sin helhet:
Den lille enspaltes notisen øverst i venstre hjørne på avisas første side siteres i sin helhet:


«'''''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'''''. Blant de NS-folk som ble arrestert i Steinkjer no onsdag etter ordre fra den nye [[politimester]]*, var også Kjell Saxvik som i seinere tid har redigert «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen». Etter anmodning fra avisens styre har Johannes Kjesbu gjeninntatt sin gamle stilling som redaktør».
«'''''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'''''. Blant de NS-folk som ble arrestert i Steinkjer no onsdag etter ordre fra den nye [[politimester]]*, var også [[Kjell Saxvik]] som i seinere tid har redigert «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen». Etter anmodning fra avisens styre har Johannes Kjesbu gjeninntatt sin gamle stilling som redaktør».


Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, kunne man nå starte etterkrigens gjenreisning.  
Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, kunne man nå starte etterkrigens gjenreisning.  
Skribenter
52 110

redigeringer