Steinkjer 1940–1945: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}
 
{{thumb høyre|Odd Ertsaas.jpg|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}


Linje 8: Linje 7:


== Bombene falt ==
== Bombene falt ==
{{thumb|Steinkjer juli 1940 etter bombing 6829235297 40b8fdcc0e o.jpg|Steinkjer etter bombinga i april 1940, antagelig fotografert i juli samme år.|Ukjent / i Hallvard Løkens eie}}
<onlyinclude>[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>
<onlyinclude>[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>


Linje 13: Linje 13:


== Konsert i Egge kirke ==
== Konsert i Egge kirke ==
{{thumb høyre|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}
{{thumb høyre|Odd Ertsaas.jpg|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
[[Steinkjer Arbeiderkor]] arrangerte en kirkekonsert i [[Egge kirke]] søndag 30. november 1941. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten [[Odd Ertsås]] var født på [[Steinkjer]] 22. juni [[1900]]. Han flyttet til [[Levanger]] hvor han arbeidet som sporskifter ved [[NSB]], Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist  og komponist [[Paul Okkenhaug]] som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på [[Innherred]] fra midt på [[1920]]-tallet til et stykke opp i [[1960]]-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i [[Levanger kirke]] hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser.  
[[Steinkjer Arbeiderkor]] arrangerte en kirkekonsert i [[Egge kirke]] søndag 30. november 1941. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten [[Odd Ertsås]] var født på [[Steinkjer]] 22. juni [[1900]]. Han flyttet til [[Levanger]] hvor han arbeidet som sporskifter ved [[NSB]], Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist  og komponist [[Paul Okkenhaug]] som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på [[Innherred]] fra midt på [[1920]]-tallet til et stykke opp i [[1960]]-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i [[Levanger kirke]] hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser.  
Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner.
Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner.