Steinkjer 1940–1945: Forskjell mellom sideversjoner

== Steinkjer 1940 - 1945 ==

Avisa [[Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen]] har vært den vesentligste kilde til disse springende glimt fra en tid som satte til dels dype spor. Mye er gått i glemmeboken. Noe fordi det syntes uvesentlig å huske, og andre ting fordi de den gang ikke ble lagt så godt merke til.

[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt; praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner, ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk særlig godt mottatt.

Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene [[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske tidende]] og [[Inntrøndelagen]] slo seg sammen og kom ut som Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen  fra den [[29. mai]] 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, [[Olav Hougen]] og [[Johannes Kjesbu]] fikk sitte til [[6. juni]] [[1942]]. Fra da av overtok [[NS]] styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere [[Kjell Saxvik]].  

[[23. januar]] [[1943]] meldte avisa at det snart var dags for vargjakt. Til da var det ikke skutt mer enn om lag 230 av kvoten på 350 elg for [[Nord-Trøndelag]]. Distriktsjegermester Nuland presiserte at en del jegere i [[Namdalen]] hadde lånt ut jaktgevær til uvedkommende. Slikt var strengt forbudt og ble ikke tolerert. Derfor var mange gevær inndratt. I meldinga het det og at jaktgeværer for [[varg]], [[gaupe]] og [[jerv]] nå var kommet til politistasjonen i Steinkjer. Disse ville bli utlevert når jegerne var godtatt.  

Fra Steinkjer byting meldte avisa at følgende formenn var oppnevnt: Maskinsetter Valdemar Dalemark, skomaker Ole B. Dahl, sagbruksarbeider Johan Christensen, overmontør Gunnar Stavdahl, kjøpmann E. M. Fornæs, meieribestyrer [[Arne Kotte]], handelsfullmektig Birger Chruickschank, forretningsfører Oddleiv Berg. Personlige varamenn var i samme rekkefølge: Baker [[Jon Binde]], arbeider Rolf Kristiansen, arbeider Gunnar Kvaran, malermester M. O. Haugseth, kjøpmann S. B. Grande, banksjef Ludvig Wigen, handelsbetjent Arvid Chruickschank, bankbokholder Hjalmar By.

Under spalten «NYTT i få ord» het det at «Fra 11. til 20. januar ble 804 sovjetiske panservogner ødelagt, tatt som bytte eller gjort kampudyktige på østfronten av hærens avdelinger».

Hovedoppslaget i lokalavisa for lørdag den 30. januar 1943 var «Ti års nasjonalsosialisme» ([[NSDAP]] kom til regjeringsmakt i [[1933]]). Men vi skal ha fokus på en liten enspalters kunngjøring fra lederen i Nord-Trøndelag fylkesbondekvinnelag, [[Synnøve Seem]]. Hun stilte seg da i spissen for å samle inn ull til [[frontsoldat]]ene. Gjennomgangstonen var at frontsoldatene kjempet for å sikre at folkets kultur, hus og heim ble tatt vare på. Fylkesbondekvinnelaget ville besørge «spinning av ulla og strikking av strømper o.lign».  

Dagen før [[Arbeidets dag]] 1943 som nasjonalsosialistene kalte [[1. mai]], ble det spurt om folks ansvarsfølelse. Frontsoldatene kjente sitt, ble det fastslått, i det gutter ble anmodet om å melde seg til [[Pansergrenaderregiment Norge]]: «Det er Norge, vårt folk og våre barns framtid kampen gjelder», meldte lokalavisa.

I samme avis ble også kunngjort at [[Lov om arbeidets dag; 1. mai]] skulle virke fra 1/5 1943. Her ble det bestemt at 1. mai skulle være alminnelig fridag. Det innebar blant annet at folk som på grunn av sitt arbeids karakter var nødt til å gå på arbeid skulle ha 100% tillegg til sin vanlige lønn, mens det for [[skiftarbeid]]ere ble gjort en del spesifikke unntak. Tvistemål ble eventuelt avgjort av [[sosialdepartementet]].

[[8. mai]] [[1945]] må en kunne si at avisa hadde et relativt relevant hovedoppslag: Det var ministerpresident [[Vidkun Quisling]] som i sin redegjørelse pekte på at «Faren for at Europa skal bukke under i bolsjevismen, står foran sin virkeliggjørelse».

* Ny politimester i Steinkjer politidistrikt fra 9. mai 1945 ble [[advokat]] [[Olav Leira]]. Som ny [[lensmann]] i [[Stod]] ble beskikket Arnljot Børøsund.

[[Ordfører]] i Steinkjer ble [[Arne Gausen]], i [[Egge]] [[H. Hågensli]], i [[Røra]] Anders Austad, [[Inderøy]] Olaf Jørstad, Sandvollan Lars Overrein, [[Sparbu]] Fr. Rannem, [[Ogndal]] Aksel Stigum, Stod Kasper Flekstad, [[Kvam]] Sverre Seem og [[Beitstad]] Henrik Bartnes.