Steinkjer 1940–1945

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 28. jul. 2009 kl. 20:21 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (Ny side: == Steinkjer 1940 - 1945 == '''Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland''' Avisa Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen har vært den vesentligste kilde til disse springende gl...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Steinkjer 1940 - 1945

Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland

Avisa Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen har vært den vesentligste kilde til disse springende glimt fra en tid som satte til dels dype spor. Mye er gått i glemmeboken. Noe fordi det syntes uvesentlig å huske, og andre ting fordi de den gang ikke ble lagt så godt merke til.

21. april 1940 ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i 1900, med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad Sørsia. Nordsia var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt; praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner, ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk særlig godt mottatt.

Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske tidende og Inntrøndelagen slo seg sammen og kom ut som Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen fra den 29. mai 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, Olav Hougen og Johannes Kjesbu fikk sitte til 6. juni 1942. Fra da av overtok NS styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere Kjell Saxvik.

23. januar 1943 meldte avisa at det snart var dags for vargjakt. Til da var det ikke skutt mer enn om lag 230 av kvoten på 350 elg for Nord-Trøndelag. Distriktsjegermester Nuland presiserte at en del jegere i Namdalen hadde lånt ut jaktgevær til uvedkommende. Slikt var strengt forbudt og ble ikke tolerert. Derfor var mange gevær inndratt. I meldinga het det og at jaktgeværer for varg, gaupe og jerv nå var kommet til politistasjonen i Steinkjer. Disse ville bli utlevert når jegerne var godtatt.

Fra Steinkjer byting meldte avisa at følgende formenn var oppnevnt: Maskinsetter Valdemar Dalemark, skomaker Ole B. Dahl, sagbruksarbeider Johan Christensen, overmontør Gunnar Stavdahl, kjøpmann E. M. Fornæs, meieribestyrer Arne Kotte, handelsfullmektig Birger Chruickschank, forretningsfører Oddleiv Berg. Personlige varamenn var i samme rekkefølge: Baker Jon Binde, arbeider Rolf Kristiansen, arbeider Gunnar Kvaran, malermester M. O. Haugseth, kjøpmann S. B. Grande, banksjef Ludvig Wigen, handelsbetjent Arvid Chruickschank, bankbokholder Hjalmar By.

Under spalten «NYTT i få ord» het det at «Fra 11. til 20. januar ble 804 sovjetiske panservogner ødelagt, tatt som bytte eller gjort kampudyktige på østfronten av hærens avdelinger».

Den 1. februar var det duket for festmøte i Steinkjer. Lagfører i Steinkjer NS, sorenskriver Rygh meldte at på årsdagen for statsakten på Akershus ville det bli holdt et festmøte der Førerens tale i anledning dagen skulle overføres. Dessverre har det ikke lykkes oss å finne ut hvor vellykket festmøtet ble.

Hovedoppslaget i lokalavisa for lørdag den 30. januar 1943 var «Ti års nasjonalsosialisme» (NSDAP kom til regjeringsmakt i 1933). Men vi skal ha fokus på en liten enspalters kunngjøring fra lederen i Nord-Trøndelag fylkesbondekvinnelag, Synnøve Seem. Hun stilte seg da i spissen for å samle inn ull til frontsoldatene. Gjennomgangstonen var at frontsoldatene kjempet for å sikre at folkets kultur, hus og heim ble tatt vare på. Fylkesbondekvinnelaget ville besørge «spinning av ulla og strikking av strømper o.lign». Dagen før Arbeidets dag 1943 som nasjonalsosialistene kalte 1. mai, ble det spurt om folks ansvarsfølelse. Frontsoldatene kjente sitt, ble det fastslått, i det gutter ble anmodet om å melde seg til Pansergrenaderregiment Norge: «Det er Norge, vårt folk og våre barns framtid kampen gjelder», meldte lokalavisa.

I samme avis ble også kunngjort at Lov om arbeidets dag; 1. mai skulle virke fra 1/5 1943. Her ble det bestemt at 1. mai skulle være alminnelig fridag. Det innebar blant annet at folk som på grunn av sitt arbeids karakter var nødt til å gå på arbeid skulle ha 100% tillegg til sin vanlige lønn, mens det for skiftarbeidere ble gjort en del spesifikke unntak. Tvistemål ble eventuelt avgjort av sosialdepartementet.

8. mai 1945 må en kunne si at avisa hadde et relativt relevant hovedoppslag: Det var ministerpresident Vidkun Quisling som i sin redegjørelse pekte på at «Faren for at Europa skal bukke under i bolsjevismen, står foran sin virkeliggjørelse». Men vi skal ha fokus på fylkets landbruk. Oksesjåene i Nord-Trøndelag viste at de utstilte dyr var i god stand. Fylkesagronom Strand uttalte at riktignok ble det ikke utdelt noen førstepremier, da de fleste oksene ikke ville bli framvist før lenger ut på sommeren. Som meddommere var antatt statskonsulent Fjærli og bonde Aage Hagerup. Som eksempel ser vi at Vernepremie ble tildelt Bruno, Bølle og Busse tilhørende Sivert Bragstad på Sandvollan. Ellers opplyste den samme Paul Strand at nå var det meste av kveiten og delvis også hageren (havren) sådd. Han var litt bekymret for at man var i mangel av trekk-kraft og kvelstoffgjødning, men etter som man var kommet i gang så tidlig, ville det nok bli et bra år likevel. Det hadde vært aldeles ypperlig forhold å arbeide under; jorda var tørr og fin å arbeide med.

FRED

Fredag 11. mai 1945 meldte avisa at fienden hadde kapitulert – og at nordmenn atter skulle styre landet etter norsk lov og gjenreise det norske folkestyret. Den lille enspaltes notisen øverst i venstre hjørne på avisas første side siteres i sin helhet: «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen. Blant de NS-folk som ble arrestert i Steinkjer no onsdag etter ordre fra den nye politimester*, var også Kjell Saxvik som i seinere tid har redigert «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen». Etter anmodning fra avisens styre har Johannes Kjesbu gjeninntatt sin gamle stilling som redaktør».

Etter 5 år med okkupasjon og brakkeliv, kunne man nå starte etterkrigens gjenreisning.

Ordfører i Steinkjer ble Arne Gausen, i Egge H. Hågensli, i Røra Anders Austad, Inderøy Olaf Jørstad, Sandvollan Lars Overrein, Sparbu Fr. Rannem, Ogndal Aksel Stigum, Stod Kasper Flekstad, Kvam Sverre Seem og Beitstad Henrik Bartnes.