Steinkjer Damekor: Forskjell mellom sideversjoner

m
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Fil:Steinkjer Damekors logo.jpg|Damekorets logo|thumb]]
[[Fil:Steinkjer Damekors logo.jpg|Damekorets logo|thumb]]
'''[[Steinkjer Damekor]]''' ble stiftet [[29. oktober]][[ 1934]]. 57 kvinner fra [[Steinkjer]] og omland (i sær fra [[Byafossen]]) fant veien til [[Folkets Hus (Steinkjer)|Folkets hus]] på Sørsia. Om man legger folketallet til grunn, var dette mer enn 10 ganger flere enn da det første arbeiderkvinnekoret ble dannet i [[Kristiania]] i 1870! Der var det (bare) 100 kvinner som ville være med.  Man kunne jo også tenkt seg at [[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i [[1913]]; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Steinkjer Damekor 1939.JPG|Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på [[Orkanger]]. Trykk på bildet og få fram sangernes navn|Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen}}'''[[Steinkjer Damekor]]''' ble stiftet [[29. oktober]] [[1934]]. 57 kvinner fra [[Steinkjer]] og omland (i sær fra [[Byafossen]]) fant veien til [[Folkets Hus (Steinkjer)|Folkets hus]] på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at [[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i [[1913]]; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor.
<noinclude>{{thumb høyre|Steinkjer Damekor 1939.JPG|Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på [[Orkanger]]. Trykk på bildet og få fram sangernes navn|Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen}}</noinclude>
 
Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i [[Nord-Trøndelag]].</onlyinclude> Fra 2009 er de utmeldt av Norsk Sangerforbund. - En æra var slutt. Men koret eksisterer - og søker nye veier, til glede for kormedlemmer og et godt tilvendt lokalt publikum.
Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i [[Nord-Trøndelag]].</onlyinclude> Fra 2009 er de utmeldt av Norsk Sangerforbund. - En æra var slutt. Men koret eksisterer - og søker nye veier, til glede for kormedlemmer og et godt tilvendt lokalt publikum.
{{thumb høyre|Medlemmer av Steinkjer damekor som fikk 25-årsmedaljen fra Norsk Arbeidersangerforbund 20.6.1967.jpg|20. juni 1967 fikk Ludvig Moe Weigner 25-årsmedaljen fra Norsk Arbeidersangerforbund sammen med fem av sangerne|}}
{{thumb høyre|Medlemmer av Steinkjer damekor som fikk 25-årsmedaljen fra Norsk Arbeidersangerforbund 20.6.1967.jpg|20. juni 1967 fikk Ludvig Moe Weigner 25-årsmedaljen fra Norsk Arbeidersangerforbund sammen med fem av sangerne|}}
Linje 18: Linje 18:
{{thumb høyre|1. mai 1937 Ogndal.JPG|Steinkjer Damekor på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], (Ogndal) 1. mai 1937 |Ukjent}}
{{thumb høyre|1. mai 1937 Ogndal.JPG|Steinkjer Damekor på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], (Ogndal) 1. mai 1937 |Ukjent}}
== Minner fra krigsårene  ==
== Minner fra krigsårene  ==
Da Steinkjer ble bombet [[21. april]] [[1940]] medførte det at Damekoret mistet noter, piano, penger og arkivet fra de første år. Sankt Hans aften 1940 møttes damene i Ågot Hammers hytte. «Men det var rart å synge. Vi fikk det liksom ikke til».  
Da Steinkjer ble bombet [[21. april]] [[1940]], medførte det at Damekoret mistet noter, piano, penger og arkivet fra de første år. Sankt Hans aften 1940 møttes damene i Ågot Hammers hytte. «Men det var rart å synge. Vi fikk det liksom ikke til».  
16. januar [[1941]] møtte 25 sangere til den første sangøvelsen etter bombinga. Da var det kommet brev fra [[Trondhjems damekor]] med ett sett noter til sangersøstrene på [[Innherred]]. Fra  [[Arbeidernes Mannskor]] i Trondheim kom det penger.  
16. januar [[1941]] møtte 25 sangere til den første sangøvelsen etter bombinga. Da var det kommet brev fra [[Trondhjems damekor]] med ett sett noter til sangersøstrene på [[Innherred]]. Fra  [[Arbeidernes Mannskor]] i Trondheim kom det penger.  
[[1. mai]] 1941 ble ikke som tidligere år, men de samlet seg hos formann Ågot Hammer og markerte dagen. De ble servert brus og kaker og hygget seg forteller protokollen. 17. mai ble feiret på Solhaug den 18. mai der [[Asmund Hagen]] ble akkompagnert av Ludvig Moe Weigner. På felleskonserten med [[Steinkjer blandet kor]], [[Steinkjer Mannssangforening]] og [[Steinkjer Arbeiderkor]] på [[Forsamlingshuset Gimle (Steinkjer|Gimle]] i jula 1941 mønstret også Damekoret. Korkonserten samlet fullt hus og var særs vellykket. Lokalavisa ga god kritikk til et stolt damekor som hadde fest på [[Kafè Garberg]] 5. nyttårsdag. Og 5. juledag arrangerte koret juletrefest på [[Forsamlingshuset Solhaug (Steinkjer)|Solhaug]], pluss at de underholdt på en fest i [[Frelsesarmeen]] litt seinere. Årsmøtet ble avviklet i fru Sundfærs trivelige heim der 21 sangere, dirigent og Arbeiderkorets tillitsmann var til stede og sang, drakk kaffe og fikk deilige kaker. Koret hadde gjennomsnittlig 30 medlemmer de to første krigsåra.  
[[1. mai]] 1941 ble ikke som tidligere år, men de samlet seg hos formann Ågot Hammer og markerte dagen. De ble servert brus og kaker og hygget seg forteller protokollen. 17. mai ble feiret på Solhaug den 18. mai der [[Asmund Hagen]] ble akkompagnert av Ludvig Moe Weigner. På felleskonserten med [[Steinkjer blandet kor]], [[Steinkjer Mannssangforening]] og [[Steinkjer Arbeiderkor]] på [[Forsamlingshuset Gimle (Steinkjer|Gimle]] i jula 1941 mønstret også Damekoret. Korkonserten samlet fullt hus og var særs vellykket. Lokalavisa ga god kritikk til et stolt damekor som hadde fest på [[Kafè Garberg]] 5. nyttårsdag. Og 5. juledag arrangerte koret juletrefest på [[Forsamlingshuset Solhaug (Steinkjer)|Solhaug]], pluss at de underholdt på en fest i [[Frelsesarmeen]] litt seinere. Årsmøtet ble avviklet i fru Sundfærs trivelige heim der 21 sangere, dirigent og Arbeiderkorets tillitsmann var til stede og sang, drakk kaffe og fikk deilige kaker. Koret hadde gjennomsnittlig 30 medlemmer de to første krigsåra.  
Linje 56: Linje 56:
{{thumb høyre|Steinkjer Damekor 1947.jpg|Steinkjer Damekor 1947. Anledningen er sangerstevne på Steinkjer i regi av Trøndelag Arbeiderkorforbund, arrangert av Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor Vi kjenner igjen en god del av sangerne fra 1939, men merker oss at det er kommet til en god del nye – ettersom det er 11 flere på dette bildet.|Ukjent }}
{{thumb høyre|Steinkjer Damekor 1947.jpg|Steinkjer Damekor 1947. Anledningen er sangerstevne på Steinkjer i regi av Trøndelag Arbeiderkorforbund, arrangert av Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor Vi kjenner igjen en god del av sangerne fra 1939, men merker oss at det er kommet til en god del nye – ettersom det er 11 flere på dette bildet.|Ukjent }}
*På et bilde i anledning 20-årsjubileet i 1954 har sangerne fått nye drakter; hvit bluse og mørkt  skjørt, men de er fortsatt ikke enhetlige. Blusene varierer fra kort via halvlang til lange ermer. Dette var det nok økonomien som hadde bestemt; man fikk ta det man hadde. Det ble veteranen Ida Tronstad som tok opp saken igjen. Hun foreslo å gå til innkjøp av stoff og at de som hadde ''[[Motejournalen]]'' ble anmodet om å ta den med på første øvelse så man fikk drøftet snitt osv. Og - 1. mai [[1956]] ble korets nye bluser innviet.
*På et bilde i anledning 20-årsjubileet i 1954 har sangerne fått nye drakter; hvit bluse og mørkt  skjørt, men de er fortsatt ikke enhetlige. Blusene varierer fra kort via halvlang til lange ermer. Dette var det nok økonomien som hadde bestemt; man fikk ta det man hadde. Det ble veteranen Ida Tronstad som tok opp saken igjen. Hun foreslo å gå til innkjøp av stoff og at de som hadde ''[[Motejournalen]]'' ble anmodet om å ta den med på første øvelse så man fikk drøftet snitt osv. Og - 1. mai [[1956]] ble korets nye bluser innviet.
{{thumb høyre|Steinkjer damekor 1957.jpg|Steinkjer Damekor i 1957)|Ukjent}}  
{{thumb høyre|Steinkjer Damekor 1957.jpg|Steinkjer Damekor i 1957|Ukjent}}  
{{thumb høyre|Steinkjer Damekor 1979.JPG|Steinkjer Damekor 50 år (1979)|Ukjent}}
{{thumb høyre|Steinkjer Damekor 1979.JPG|Steinkjer Damekor 50 år (1979)|Ukjent}}
*På styremøte 15/1 [[1959]] la formann [[Helga Kristiansen]] fram en prøve på drakten som skulle tas i bruk under Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer. Styret innstilte på at kjoledrakten skulle være i blått med hvit krave og at korets merke ble laget som ei nål med påskriften «Steinkjer Damekor». – Og slik ble det.
*På styremøte 15/1 [[1959]] la formann [[Helga Kristiansen]] fram en prøve på drakten som skulle tas i bruk under Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer. Styret innstilte på at kjoledrakten skulle være i blått med hvit krave og at korets merke ble laget som ei nål med påskriften «Steinkjer Damekor». – Og slik ble det.
Linje 75: Linje 75:


{{thumb høyre|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg|Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på Støren 1937|Ukjent}}
{{thumb høyre|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg|Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på Støren 1937|Ukjent}}
== Sangerstevner ==
== Sangerstevner ==
Foran har vi sett fortalt om sangerstevnet i Trondheim sommeren 1935 og på Støren og i [[Follafoss]] i 1937. I 1939 var det forbundsstevne i Orkanger, og stevne i Namsos. Naturlig nok ble det ikke avviklet sangerstevner blant arbeiderkorene under okkupasjonsåra. Men sommeren 1946 deltok koret under Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Trondheim. På grunn av valutarestriksjonene kom de seg ikke til den Nordiske Arbeidersangerfesten i København. Men det ble et bra plaster på såret for Damekoret at de fikk Trondheimsstevnets beste kritikker. Sommeren 1947 sto Damekoret og Arbeiderkoret sammen om å arrangere forbundsstevnet. I 1948 deltok 24 av kormedlemmene på landssangerstevne i Trondheim. Også der fikk koret meget gode kritikker. Så husker vi at til «Trønder-stevnet» på Stiklestad allierte Steinkjer-damene seg med damer fra Levanger og [[Kolvereid]]. Om lag 2.500 sangere deltok på det stevnet. Distriktsstevnet i 1949 skulle også gi minner, men fin tur til tross; minnet som satte seg fast ble dokø på Røros!
Foran har vi sett fortalt om sangerstevnet i Trondheim sommeren 1935 og på Støren og i [[Follafoss]] i 1937. I 1939 var det forbundsstevne i Orkanger, og stevne i Namsos. Naturlig nok ble det ikke avviklet sangerstevner blant arbeiderkorene under okkupasjonsåra. Men sommeren 1946 deltok koret under Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Trondheim. På grunn av valutarestriksjonene kom de seg ikke til den Nordiske Arbeidersangerfesten i København. Men det ble et bra plaster på såret for Damekoret at de fikk Trondheimsstevnets beste kritikker. Sommeren 1947 sto Damekoret og Arbeiderkoret sammen om å arrangere forbundsstevnet. I 1948 deltok 24 av kormedlemmene på landssangerstevne i Trondheim. Også der fikk koret meget gode kritikker. Så husker vi at til «Trønder-stevnet» på Stiklestad allierte Steinkjer-damene seg med damer fra Levanger og [[Kolvereid]]. Om lag 2.500 sangere deltok på det stevnet. Distriktsstevnet i 1949 skulle også gi minner, men fin tur til tross; minnet som satte seg fast ble dokø på Røros!
Linje 84: Linje 85:
Sommeren [[1952]] var det [[Nordisk arbeiderkorstevne]] i [[Göteborg]], 18 medlemmer meldte sin interesse allerede på årsmøtet 1951 og gikk til innkjøp av et antall stevnemerker koret hadde fått tilsendt fra arrangørene. Damekoret og Arbeiderkoret gikk sammen om å chartre to busser. De som ble med til Göteborg skulle få dekt 100 kroner fra korets kasse, men om festen på [[Samfunnshuset (Steinkjer)|Samfunnshuset]] 24. mai ga godt overskudd ville man vurdere å øke tilskuddet. Og  festen ga godt overskudd! Men det oppsto andre problemer. Det kom så mange avbud at den ene bussen ble avbestilte så de som ikke fikk plass måtte ta tog. Ved heimkomsten fikk de vite at [[Greåker Mannskor]] hadde vært utsatt for et bussuhell på Göteborg-stevnet. Der og da viste arbeiderklassens sangere solidaritet. Elsa Ross foreslo igangsatt et lotteri med en premie på kolonialvarer for 100 kroner i [[Samvirkelaget Steinkjer]]. Enstemmig vedtatt! I Arbeiderkoret samlet man inn 84 kroner blant medlemmene, og besluttet å gi 16 kroner til av korets kasse til Greåker-sangerne.
Sommeren [[1952]] var det [[Nordisk arbeiderkorstevne]] i [[Göteborg]], 18 medlemmer meldte sin interesse allerede på årsmøtet 1951 og gikk til innkjøp av et antall stevnemerker koret hadde fått tilsendt fra arrangørene. Damekoret og Arbeiderkoret gikk sammen om å chartre to busser. De som ble med til Göteborg skulle få dekt 100 kroner fra korets kasse, men om festen på [[Samfunnshuset (Steinkjer)|Samfunnshuset]] 24. mai ga godt overskudd ville man vurdere å øke tilskuddet. Og  festen ga godt overskudd! Men det oppsto andre problemer. Det kom så mange avbud at den ene bussen ble avbestilte så de som ikke fikk plass måtte ta tog. Ved heimkomsten fikk de vite at [[Greåker Mannskor]] hadde vært utsatt for et bussuhell på Göteborg-stevnet. Der og da viste arbeiderklassens sangere solidaritet. Elsa Ross foreslo igangsatt et lotteri med en premie på kolonialvarer for 100 kroner i [[Samvirkelaget Steinkjer]]. Enstemmig vedtatt! I Arbeiderkoret samlet man inn 84 kroner blant medlemmene, og besluttet å gi 16 kroner til av korets kasse til Greåker-sangerne.


12.–13. juni [[1954]] deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på [[Orkanger]]. Det ble en fin kirkekonsert i [[Fannrem kirke]] med fellesnumre og særnumre. Sangen fikk damene i veldig godt humør, for lovordene kom som hagl om Steinkjer Damekors innsats. Men gleden varte ikke lenger enn til da anmeldelsen i Arbeider-Avisa kom. Den var knusende. Men de ble fort enige om å  komme igjen «sju gong argar neste gang».
12.–13. juni [[1954]] deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på [[Orkanger]]. Det ble en fin kirkekonsert i [[Orkdal kirke]] på [[Fannrem]] med fellesnumre og særnumre. Sangen fikk damene i veldig godt humør, for lovordene kom som hagl om Steinkjer Damekors innsats. Men gleden varte ikke lenger enn til da anmeldelsen i Arbeider-Avisa kom. Den var knusende. Men de ble fort enige om å  komme igjen «sju gong argar neste gang».


Pinshelga [[1955]] fikk Damekoret som ett av fire kor fra [[Trøndelag]] æren av å overvære de nordnorske sangernes stevne i [[Mo i Rana]]. Beretningen er preget av streng selvkritikk uten forklaring: «Stort sett gikk det bra med sangerne, men det kunne ha vært bedre, men det har vel sine grunner. Håper det går bedre på neste sangerstevne».
Pinsehelga [[1955]] fikk Damekoret som ett av fire kor fra [[Trøndelag]] æren av å overvære de nordnorske sangernes stevne i [[Mo i Rana]]. Beretningen er preget av streng selvkritikk uten forklaring: «Stort sett gikk det bra med sangerne, men det kunne ha vært bedre, men det har vel sine grunner. Håper det går bedre på neste sangerstevne».


9. og 10. juni [[1956]] ble det nordenfjellske sangerstevne arrangert for første gang; i Trondheim. Etter stevnet praktiserer sekretæren igjen utstrakt selvkritikk; sangen gikk bra, men tekstuttalelsene kunne vært bedre, var omkvedet. Møteboka er litt mer sensibel; turen ble både en sanglig og sosial begivenhet, noe følgende klart gir beskjed om: «Lørdag kveld kl 20. var det sangermiddag med etterfølgende sangerball. Stemningen på ballet var preget av ekte sangerglede og godt humør. Steinkjer Damekor var innkvartert på [[Larsens hotell (Trondheim)|Larsens hotell]] og [[Hotel Bristol (Trondehim)|Hotell Bristol]] og ble gitt fin sørvis». Damekorets møtebok er noe ufullstendig fra høsten 1957 til sommeren 1958.  
9. og 10. juni [[1956]] ble det nordenfjellske sangerstevne arrangert for første gang; i Trondheim. Etter stevnet praktiserer sekretæren igjen utstrakt selvkritikk; sangen gikk bra, men tekstuttalelsene kunne vært bedre, var omkvedet. Møteboka er litt mer sensibel; turen ble både en sanglig og sosial begivenhet, noe følgende klart gir beskjed om: «Lørdag kveld kl 20. var det sangermiddag med etterfølgende sangerball. Stemningen på ballet var preget av ekte sangerglede og godt humør. Steinkjer Damekor var innkvartert på [[Larsens hotell (Trondheim)|Larsens hotell]] og [[Hotel Bristol (Trondehim)|Hotell Bristol]] og ble gitt fin sørvis». Damekorets møtebok er noe ufullstendig fra høsten 1957 til sommeren 1958.  
Linje 92: Linje 93:
Fra den 3. Nordiske arbeidersangerfesten som ble arrangert i [[Oslo]] fra 26. juni [[1958]] er det bare protokollert at det hadde vært fire uforglemmelige dager. Fra andre kilder vet vi at arrangementet samlet om lag 6.000 sangere fra hele [[Norden]] og at det også var et ledd i markeringen av Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum.
Fra den 3. Nordiske arbeidersangerfesten som ble arrangert i [[Oslo]] fra 26. juni [[1958]] er det bare protokollert at det hadde vært fire uforglemmelige dager. Fra andre kilder vet vi at arrangementet samlet om lag 6.000 sangere fra hele [[Norden]] og at det også var et ledd i markeringen av Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum.


Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer i [[1959]] viser oss litt av det organisasjonsapparat som må til for å få et slikt arrangement til å fungere: Hovedkomiteen besto av formennene i Arbeiderkoret og Damekoret; Paul Hallstrøm (form.) og Helga Kristiansen (sekr.). Som festkomité var valgt Johs. Larsen (form.), Birger Austad (toastmaster), Jorunn Brandtzæg (sekr) og Mary Ovesen. Til innkvarteringskomité var følgende uttatt: Agda Aas (form) Tarald Rasmussen (sekr.), Kitty Kaspersen og Bjørn Mittet. Sist men ikke minst; til budsjettkomité valgte man selvsagt Steinkjers [[kemner]] [[Arnold Aalberg]] med Gunnhild Fossum og Hildur Haugan som bisittere. Men så fikk de òg mye ros for vel utført arbeide. 18 kor deltok; 11 fra Trondheim, ett fra Røros, ett fra [[Melhus]], ett fra Orkanger, to fra Levanger og to fra Steinkjer. Ordfører [[Åmunn B. Solberg]] holdt en hjertevarm tale og hilsen til gjestene der han framhevet Innherredsbyens store aktivum; fire sangkor med over 200 sangere og omtrent det samme antall musikere. Godt gjort det, framhevet han – i en by med ca 4000 innbyggere. Åtte kor stilte på kirkekonserten i [[Steinkjer gravferdsanlegg (kapell) |kapellet]] kl 1800. Forhåpentligvis ble de ferdige til sangermiddagen som var fastsatt til kl 2030 i militærets spisebrakke på Sannan. Søndag starta programmet kl 1100 med fellesøving i «Sangerhallen». Etter at [[Levanger Damekor]], [[Sundland Blandetkor]] og [[Arbeidernes Kvinnekor]] fra Trondheim hadde vært på henholdsvis [[Egge]], [[Ogndal]] og [[Steinkjer Aldersheim]] hadde sangerne fri til oppmarsjen starta fra Samfunnshuset kl 1600 og gikk til Sangerhallen der profankonserten startet kl 1700 med et mektig program av åtte enkeltkor. Særnumrene spente fra ''Mens bjeller og lokkende lur'' via ''Havsalt'' til ''Arbeidervår'' og ''Det er Norden''. Mannskorene framførte ''Der ligger et land'' og konserten ble selvsagt avrundet med ''Det er Norden'' framført av alle korene under ledelse av Asmund Hagen med musikkledsagelse.
Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer i [[1959]] viser oss litt av det organisasjonsapparat som må til for å få et slikt arrangement til å fungere: Hovedkomiteen besto av formennene i Arbeiderkoret og Damekoret; Paul Hallstrøm (form.) og Helga Kristiansen (sekr.). Som festkomité var valgt Johs. Larsen (form.), Birger Austad (toastmaster), Jorunn Brandtzæg (sekr) og Mary Ovesen. Til innkvarteringskomité var følgende uttatt: Agda Aas (form) Tarald Rasmussen (sekr.), Kitty Kaspersen og Bjørn Mittet. Sist men ikke minst; til budsjettkomité valgte man selvsagt Steinkjers [[kemner]] [[Arnold Aalberg]] med Gunnhild Fossum og Hildur Haugan som bisittere. Men så fikk de òg mye ros for vel utført arbeide. 18 kor deltok; 11 fra Trondheim, ett fra Røros, ett fra [[Melhus]], ett fra Orkanger, to fra Levanger og to fra Steinkjer. Ordfører [[Åmunn B. Solberg]] holdt en hjertevarm tale og hilsen til gjestene der han framhevet Innherredsbyens store aktivum; fire sangkor med over 200 sangere og omtrent det samme antall musikere. Godt gjort det, framhevet han – i en by med ca 4000 innbyggere. Åtte kor stilte på kirkekonserten i [[Steinkjer gravferdsanlegg (kapell) |kapellet]] kl 1800. Forhåpentligvis ble de ferdige til sangermiddagen som var fastsatt til kl 2030 i militærets spisebrakke på Sannan. Søndag starta programmet kl 1100 med fellesøving i «[[Sangerhallen (Steinkjer)|Sangerhallen]]». Etter at [[Levanger Damekor]], [[Sundland Blandetkor]] og [[Arbeidernes Kvinnekor]] fra Trondheim hadde vært på henholdsvis [[Egge]], [[Ogndal]] og [[Steinkjer Aldersheim]] hadde sangerne fri til oppmarsjen starta fra Samfunnshuset kl 1600 og gikk til Sangerhallen der profankonserten startet kl 1700 med et mektig program av åtte enkeltkor. Særnumrene spente fra ''Mens bjeller og lokkende lur'' via ''Havsalt'' til ''Arbeidervår'' og ''Det er Norden''. Mannskorene framførte ''Der ligger et land'' og konserten ble selvsagt avrundet med ''Det er Norden'' framført av alle korene under ledelse av Asmund Hagen med musikkledsagelse.


De relativt detaljerte referatene fra sangerstevnene på 1950-tallet står her som eksempler på de som fulgte gjennom [[1960]] [[1970]] og [[1980]] årene. Damekoret deltok i denne perioden på 17 nasjonale stevner fra [[Tromsø]] i nord til [[Kristiansand]] i sør. Dessuten har det nesten alltid vært med damer fra Steinkjer på de Nordiske stevnene. Til [[Tammerfors]], [[Ålborg]], Oslo, [[Stockholm]] og [[Pori]] i [[Finland]] var de med, unntakene ble København i 1946 og Odense i [[1987]], dit kom de seg ikke av gårde. Men i overkant av sju stevner per år i snitt er da likevel ganske imponerende.  
De relativt detaljerte referatene fra sangerstevnene på 1950-tallet står her som eksempler på de som fulgte gjennom [[1960]] [[1970]] og [[1980]] årene. Damekoret deltok i denne perioden på 17 nasjonale stevner fra [[Tromsø]] i nord til [[Kristiansand]] i sør. Dessuten har det nesten alltid vært med damer fra Steinkjer på de Nordiske stevnene. Til [[Tammerfors]], [[Ålborg]], Oslo, [[Stockholm]] og [[Pori]] i [[Finland]] var de med, unntakene ble København i 1946 og Odense i [[1987]], dit kom de seg ikke av gårde. Men i overkant av sju stevner per år i snitt er da likevel ganske imponerende.  
Linje 101: Linje 102:
Og så; igjen var det duket for Distriktsstevne arrangert i Steinkjer av Damekoret. 16. – 18. juni [[2006]] kom sju kor fra hele Trøndelag og satte Steinkjer på kartet. Damekoret framførte Leonard Cohens ''Halleluja'' og Øyvind Stavelands ''Tir n`a noir'' i kirka og ''Route 66'' og ''From this moment on'' i «Høvel`n» på Dampsaga.
Og så; igjen var det duket for Distriktsstevne arrangert i Steinkjer av Damekoret. 16. – 18. juni [[2006]] kom sju kor fra hele Trøndelag og satte Steinkjer på kartet. Damekoret framførte Leonard Cohens ''Halleluja'' og Øyvind Stavelands ''Tir n`a noir'' i kirka og ''Route 66'' og ''From this moment on'' i «Høvel`n» på Dampsaga.


{{thumb høyre|Gustav Christiansen.JPG|Damekorets første dirigent, faktor Gustav Christiansen|}}
{{thumb høyre|Gustav Christiansen.JPG|Damekorets første dirigent, faktor [[Gustav Christiansen]]|}}
 
== Dirigentene ==
== Dirigentene ==
Korets første dirigent var faktor Gustav Christiansen, fra 1934 til 1938.  
Korets første dirigent var faktor [[Gustav Christiansen]], fra 1934 til 1938.  
{{thumb høyre|Ludvig Moe Weigner.JPG|Den dirigent med størst fartstid og - som til alle tider stilte opp for koret ble bankmannen og komponisten Ludvig Moe Weigner|}}
{{thumb høyre|Ludvig Moe Weigner.JPG|Den dirigent med størst fartstid og - som til alle tider stilte opp for koret ble bankmannen og komponisten Ludvig Moe Weigner|}}
Bankmannen '''Ludvig Moe Weigner''' ble engasjert fra høsten 1938. Weigner forble trofast, ja mer enn bare stilte opp foran koret. Han komponerte, arrangerte, skrev tekster og var et unikum som koret ikke kunne være foruten. Men så; torsdag den 31. januar 1952 inntraff det første store drama i korets historie: Weigner sa opp stillingen som dirigent. Han hadde da lenge overveid å slutte på grunn av at det var så dårlig oppmøte på øvelsene, og han sluttet på kvelden! Ekstraordinær generalforsamling ble holdt. Frustrasjonen må kanskje ses i sammenheng med den retning koret hadde tatt, sett på bakgrunn av resultatene som var oppnådd tidligere. Nesten alle medlemmene møtte til generalforsamling. Weigner var også der. Men, hvor skulle de nå få tak i ny dirigent? De ble enige om å spørre Svein Løseth. Etter møtet var det festlig samvær med kaffe og kaker. Så en eiendommelighet: Weigner dirigerte koret to – tre sanger og til slutt takket formannen Weigner for innsatsen gjennom de 14 år han hadde vært dirigent. Og; Weigner takket koret. Helt tydelig ble dette oppfattet som en dyp krise, det ser vi av at så mange møtte opp. Ville Weigners aksjon virke til at oppmøtet og øvelsene gikk bedre i framtida? Det var mye som sto på spill. Nordisk arbeidersångarfest i Göteborg sommeren 1952 lå nok også i bakhodet på mange korister. Møteboka forteller ellers at kveldens utlodning ble vunnet av Ida Tronstad som kunne ta med seg 1 kg egg.
Bankmannen '''Ludvig Moe Weigner''' ble engasjert fra høsten 1938. Weigner forble trofast, ja mer enn bare stilte opp foran koret. Han komponerte, arrangerte, skrev tekster og var et unikum som koret ikke kunne være foruten. Men så; torsdag den 31. januar 1952 inntraff det første store drama i korets historie: Weigner sa opp stillingen som dirigent. Han hadde da lenge overveid å slutte på grunn av at det var så dårlig oppmøte på øvelsene, og han sluttet på kvelden! Ekstraordinær generalforsamling ble holdt. Frustrasjonen må kanskje ses i sammenheng med den retning koret hadde tatt, sett på bakgrunn av resultatene som var oppnådd tidligere. Nesten alle medlemmene møtte til generalforsamling. Weigner var også der. Men, hvor skulle de nå få tak i ny dirigent? De ble enige om å spørre Svein Løseth. Etter møtet var det festlig samvær med kaffe og kaker. Så en eiendommelighet: Weigner dirigerte koret to – tre sanger og til slutt takket formannen Weigner for innsatsen gjennom de 14 år han hadde vært dirigent. Og; Weigner takket koret. Helt tydelig ble dette oppfattet som en dyp krise, det ser vi av at så mange møtte opp. Ville Weigners aksjon virke til at oppmøtet og øvelsene gikk bedre i framtida? Det var mye som sto på spill. Nordisk arbeidersångarfest i Göteborg sommeren 1952 lå nok også i bakhodet på mange korister. Møteboka forteller ellers at kveldens utlodning ble vunnet av Ida Tronstad som kunne ta med seg 1 kg egg.
Linje 147: Linje 149:
{{thumb høyre|Damekoret syr krinolinedrakter til byjubileet 1957.jpg|Her syr damekoret sine krinolinedrakter til Steinkjers 100-årsjubileum i 1957 i «Hobbyrommet», som egentlig var bomberom i Samfunnshuset. Ytterst til høyre: Dagrun Bakken - helt til venstre [[Karin Kjølmoen]] (født Bakken)|}}
{{thumb høyre|Damekoret syr krinolinedrakter til byjubileet 1957.jpg|Her syr damekoret sine krinolinedrakter til Steinkjers 100-årsjubileum i 1957 i «Hobbyrommet», som egentlig var bomberom i Samfunnshuset. Ytterst til høyre: Dagrun Bakken - helt til venstre [[Karin Kjølmoen]] (født Bakken)|}}
{{thumb høyre|Krinolineprøving og -søm.jpg|Damekorets sydamer prøver og syr krionolinedrakter til byjubileet i 1975 |}}
{{thumb høyre|Krinolineprøving og -søm.jpg|Damekorets sydamer prøver og syr krionolinedrakter til byjubileet i 1975 |}}
== Steinkjer 100 år ==
== Steinkjer 100 år ==
Ved inngangen til byens 100-årsfest i 1957 ville Arbeiderkorene i Steinkjer ut på tur. Den tok de sammen; til Verdal, via Levanger. På [[Innherred sykehus]] sang begge korene i alle avdelingene; «til stor glede for pasientene». På Helseheimen i Verdal hadde de hver sin avdeling med særnumre før de gikk sammen i to fellesnumre.I et møte hos Gudrun Bakken ble det fylt ut spørreskjema om jubileumsfeiringa og diskutert litt fram og tilbake om hvilke programposter Damekoret kunne bidra med i jubileumsåret. 9. mars sang koret for [[Steinkjer vanføreforening|vanføreforeningen]] på et møte i [[Grand Hotell (Steinkjer)|Grand Hotell]].
Ved inngangen til byens 100-årsfest i 1957 ville Arbeiderkorene i Steinkjer ut på tur. Den tok de sammen; til Verdal, via Levanger. På [[Innherred sykehus]] sang begge korene i alle avdelingene; «til stor glede for pasientene». På Helseheimen i Verdal hadde de hver sin avdeling med særnumre før de gikk sammen i to fellesnumre.I et møte hos Gudrun Bakken ble det fylt ut spørreskjema om jubileumsfeiringa og diskutert litt fram og tilbake om hvilke programposter Damekoret kunne bidra med i jubileumsåret. 9. mars sang koret for [[Steinkjer vanføreforening|vanføreforeningen]] på et møte i [[Grand Hotell (Steinkjer)|Grand Hotell]].
Linje 289: Linje 292:
[[Kategori:Steinkjer Damekor|  ]]
[[Kategori:Steinkjer Damekor|  ]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Egge (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Byafossen]]
[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]
[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]
[[Kategori:Norsk Sangerforbund]]
[[Kategori:Norsk Sangerforbund]]
Linje 295: Linje 300:


{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Skribenter
52 110

redigeringer