Steinkjer kommune: Forskjell mellom sideversjoner

== Steinkjers historie ==

Området rundt Steinkjer har vært bebodd i 6000 år - det forteller de mange helleristninger og oldfunn i Steinkjers umiddelbare nærhet. Norges første steinalderboplass ble funnet på [[Våttåbakken]] litt nord for sentrum i [[1871]]. Der ble det reist en [[bauta]] i [[1928]].

Steinkjer hadde sin første storhetstid for omkring 1000 år siden. Da var stedet hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Da [[Olav Haraldsson]] kom til makten ble [[Svein Jarl]] jaget fra Steinkjer førjulsvinteren [[1015]]. Etter dette fortelles det lite fra og om Steinkjer. Noen hevder at stedet lå tilnærmet øde i flere hundre år, men det er vel mer sannsynlig at etter som «stormennene» ble jaget herfra, så har ikke sagaen mer å fortelle.  

På [[1700-tallet]] ble trelastnæringen viktig, og man aner starten på et nytt Steinkjer. I [[1801]] bodde det riktignok bare 14 familier på Steinkjer. Det  var beboerne på [[Steinkjergården]], som lå der [[Steinkjer kirke]] ligger i dag. Gårdens husmenn bodde ved elvemunningen og blir vel som så å betrakte som [[strandsittere]]. [[1800-tallet]] ga en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt ferdsel er viktige stikkord.  

Etter hvert utviklet det seg en betydelig handelsvirksomhet og [[jektefart]] med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva. [[7. mai]] [[1857]] fikk Steinkjer [[ladested]]srettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere bygde et nytt samfunn. Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap var hovedingrediensene av den infrastruktur som kom på plass etter hvert.  

{{thumb|Steinkjer-tegning-1849.jpg‎|Slik framsto Steinkjer i 1849 for tegneren Bernt Theodor Aas fra Throndhjem}}

    

Det tjuende århundret ble for Steinkjer innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk, men rik tid. En helt ny bydel reiste seg av asken. Jernbanen ([[Hell-Sunnanbanen]]) kom til byen. Også politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets [[Sørsia]] fikk tidens arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens [[Nordsia]] fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen [[Sneppen]] den dag i dag.

Først på [[1920-tallet]] ble det nedgangstider. Økonomien stagnerte og mange bedrifter gikk konkurs, med påfølgende høy arbeidsledighet.  

I [[1925]] ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer.   

{{thumb|Steinkjer sett fra Oftenaasen.jpg|<small>''Foto: Morten Stene''</small>}}

[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer igjen hardt rammet. På grunn av en islagt Beitstadfjord ble byen [[brannbombe]]t, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. De to bydelene som slapp fra bybrannen var før nevnte Sneppen ved havneanlegget på Sørsida og [[Finnmarka]] som ligger langs [[Gamle Kongeveg]] på Nordsia. Etter 5 år med okkupasjon, brakkeliv og usikre kår, starter etterkrigstidens gjenreisning. Utover [[1950-tallet]] vokste et funksjonalistisk Steinkjer fram, etter en plan laget av arkitekt [[Sverre Pedersen]]. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag har «funkisbyen» fått status som en kulturhistorisk interessant [[byarkitektur]].

Byen ble ikke bare gjenreist; den ble også utvidet. På 1950-tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, der bydeler som [[Skjefte]], [[Guldbergaunet]] og [[Nordsihaugen]] vokste fram.

Bybildet ble preget av fire bydeler, delt av Steinkjerelva og jernbanen. Sentrum slik det fortonte seg før [[2. verdenskrig]] var kjennetegnet av tårn og spir, både på mur- og trehus. Men bybildet øst for jernbanen er den før nevnte funkisbyen. Flere av byens gater henspeiler på dens betydning i sagatiden og andre viktige historiske milepæler.

Steinkjers [[byvåpen]] - den sekstaggede stjerna - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Derfor det velklingende «Bygdenes by», som for mange etter hvert ble «umoderne». Flere forslag har blitt lansert, men ingen synes å klare utkonkurrere «bøgdabyen».  

    

Byen fikk behov for mer plass, og utover [[1970-tallet]] vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og det som før het respektive [[Nordsileiret]] og [[Sørsileiret]]  framsto etter hvert som de nye bydelene i Steinkjer. Først bygde man industri og handelsvirksomhet, seinere kom også boligbyggingen langs Steinkjerelva og fjorden.