Sten skole (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

kategorirydding, {{bm}}
(Tillegg)
(kategorirydding, {{bm}})
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Steen skole''' i [[Skedsmo]] ble oppført i [[1844]] på plassen Steen som lå like ved [[Skedsmo kirke]], og dette var den første faste skolen i [[Skedsmobygda]]. I tillegg til å være skolehus fram til 1904, ble den benyttet til kommunale møter. I 1904 ble det oppført en ny skolebygning med to klasserom og leiligheter for lærer og lærerinne. I 1919 ble den gamle skolebygningen revet, og materialene ble benyttet til å reise Skedsmo kommunelokale like ved. Huset eksisterer fremdeles som beboelseshus. <onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Steen_skole_1928.jpg.jpg‎|Lærere og elever ved Steen skole i 1928. Bak og ytterst til venstre lærerinne Randi Arneberg, ytterst til høyre lærer Anders Hus.|Akershusmuseet}}'''[[Sten skole (Skedsmo)|Sten skole]]''' i [[Skedsmo]] ble oppført i [[1844]] på [[husmannsplass]]en [[Sten (Skedsmo)|Sten]] som lå like ved [[Skedsmo kirke]]. Dette var den første faste skolen i kommunen. I tillegg til å være skolehus fram til 1904, ble den benyttet til kommunale møter. I 1904 ble det oppført en ny skolebygning med to klasserom og leiligheter for lærer og lærerinne. I 1919 ble den gamle skolebygningen revet, og materialene ble benyttet til å reise Skedsmo kommunelokale like ved. Huset eksisterer fremdeles og benyttes som menighetshus for Skedsmo menighet. <onlyinclude>


Skoleloven av 1827 påbød at det skulle opprettes fastskoler ved hovedkirkene med kirkesangeren som lærer. Kirkesangeren i Skedsmo som var ansatt før loven kom, vegret seg for å overta den faste skolen. Saken ble derfor utsatt til 1936 da skolekommisjonen søkte lån av [[Opplysningsvesenets fond]] til et enetasjes skolehus på 24 [[leksikon: alen|alen]] (15,1 meter) langt og 10 alen (6,3 meter) bredt. I dette lokalet ble det i tillegg til skolestue plass til kjøkken og stue til læreren. Saken ble igjen utsatt til det første formannskapet i kommunen trådte i kraft i 1838. Plassen Steen ble da leid til lærerjord, og læreren fikk rett til havn og gjerdefang i prestegårdens utmark. I 1901 ble det bygget låve og i 1907 nytt fjøs. Til sammen kostet dette 3062 kroner.
Skoleloven av 1827 påbød at det skulle opprettes fastskoler ved hovedkirkene med kirkesangeren som lærer. Kirkesangeren i Skedsmo som var ansatt før loven kom, vegret seg for å overta den faste skolen. Saken ble derfor utsatt til 1836 da skolekommisjonen søkte lån av [[Opplysningsvesenets fond]] til et enetasjes skolehus på 24 [[leksikon: alen|alen]] (15,1 meter) langt og 10 alen (6,3 meter) bredt. I dette lokalet ble det i tillegg til skolestue plass til kjøkken og stue til læreren. Saken ble igjen utsatt til det første formannskapet i kommunen trådte i kraft i 1838. Plassen Steen ble da leid til lærerjord, og læreren fikk rett til havn og gjerdefang i prestegårdens utmark. I 1901 ble det bygget låve og i 1907 nytt fjøs. Til sammen kostet dette 3062 kroner.


Formannskapet satte en betingelse for at kommunen oppførte skolehuset: Det skulle stå til disposisjon for alle kommunale møter og den kirkesøkende allmue. I skolestua holdt blant annet herredsstyret og fattig- og skolekommisjonen sine møter. I flere tilfeller måtte skolen avlyses når de kommunale møtene skulle holdes.
Formannskapet satte en betingelse for at kommunen oppførte skolehuset: Det skulle stå til disposisjon for alle kommunale møter og den kirkesøkende allmue. I skolestua holdt blant annet herredsstyret og fattig- og skolekommisjonen sine møter. I flere tilfeller måtte skolen avlyses når de kommunale møtene skulle holdes.
   
   
I 1843 bestemte stiftsdireksjonen at kirkesangeren skulle overta den faste skolen med en lønn på 45 spesidaler (ca 150 kr i 1875) årlig. I 1849 ble lærerposten slått sammen med kirkesangerstillingen, og lønnen ble 60 spesidaler årlig for kirkesangerstillingen og 30 for lærerposten. Skoleårets lengde skulle være 40 uker, skolen skulle være delt i tre klasser og barna skulle gå på skolen to dager i uka.
I 1843 bestemte stiftsdireksjonen at kirkesangeren skulle overta den faste skolen med en lønn på 45 spesidaler (ca 150 kr i 1875) årlig. I 1849 ble lærerposten slått sammen med kirkesangerstillingen, og lønnen ble 60 spesidaler årlig for kirkesangerstillingen og 30 for lærerposten. Skoleårets lengde skulle være 40 uker, skolen skulle være delt i tre klasser og barna skulle gå på skolen to dager i uka.
 
{{thumb|Skoletur_til_Bergen_1928.jpg.jpg‎|Elever fra Steen skole på skoletur til Bergen i 1928.|Akershusmuseet}} [[Bilde: Steen_skole_17._mai_1910.jpg.jpg‎|thumb|left|Elever ved Steen skole lytter til 17.mai-talen i 1910. Noen er mer opptatt av fotografen.]]
Skolen som ble tatt i bruk i 1844, holdt den første eksamen 4. juni dette året. Da hadde den 65 elever fordelt på 23 i øverste, 22 i mellomste og 20 i nederste klasse. Som eksamensstoff hadde de nederste klassene katekismen, og mellomste klasse måtte kunne katekismen og bibelhistorien ''fram til Israel i ørkenen''. På øverste trinn gjennomgikk elevene ''forklaringen til andre part'' og i bibelhistorien fram til ''Saul''.
Skolen som ble tatt i bruk i 1844, holdt den første eksamen 4. juni dette året. Da hadde den 65 elever fordelt på 23 i øverste, 22 i mellomste og 20 i nederste klasse. Som eksamensstoff hadde de nederste klassene [[Leksikon: Katekismen|katekismen]], og mellomste klasse måtte kunne katekismen og bibelhistorien ''fram til Israel i ørkenen''. På øverste trinn gjennomgikk elevene ''forklaringen til andre part'' og i bibelhistorien fram til ''Saul''.
   
   
I regning og skriving ble nederste trinn undervist i telling og å skrive streker, mellomste trinn i addisjon og bokstaver og øverste trinn i subtraksjon og multiplikasjon i hodet. Noen på det øverste trinnet regnet på tavla, og alle skrev ordentlig i bøker.
I regning og skriving ble nederste trinn undervist i telling og å skrive streker, mellomste trinn i addisjon og bokstaver og øverste trinn i subtraksjon og multiplikasjon i hodet. Noen på det øverste trinnet regnet på tavla, og alle skrev ordentlig i bøker.
Linje 13: Linje 13:
Fra 1844 til 1849 var skolen todelt, og elevtallet i 1850 var 99. I 1860 ble den tredelt, i 1919 firedelt og syvdelt i 1933-34 med 120 elever. Skolen ble slått sammen med Tærud skole i ny bygning i 1953 under navnet [[Sten-Tærud skole]].
Fra 1844 til 1849 var skolen todelt, og elevtallet i 1850 var 99. I 1860 ble den tredelt, i 1919 firedelt og syvdelt i 1933-34 med 120 elever. Skolen ble slått sammen med Tærud skole i ny bygning i 1953 under navnet [[Sten-Tærud skole]].


(Fotografier kommer)
<gallery>
Sten skole (Skedsmo).jpg|Tegning av Harald Farup som viser den første bygningen til Sten skole, den sto ferdig i 1844. Sten var den første kommunale fastskolen i Skedsmo. Navnet Sten stammer fra en stor stein som lå der da skolen bleygd, den er senere sprengt vekk.
Skedsmo kirke og Sten skole.PNG|Skedsmo kirkes værhane og Sten skole, som i 2020 tjener som menighetshus. Foto Glen Haldorsen.
</gallery>
 
==Andre skoler i Skedsmo==
Se [[Skoler i Skedsmo]]


==Litteratur==
==Litteratur==
*Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937.
*[[Haavelmo, Halvor]]: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}}


[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Utdanning i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Grunnskole]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Etableringer i 1844]]
[[Kategori:Etableringer i 1844]]
[[Kategori:Opphør i 1953]]
[[Kategori:Opphør i 1953]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer