Skribenter
52 110
redigeringer
m (Satt inn foto + redigert innledning) |
(Satt inn foto) |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
== Koret utvikles == | == Koret utvikles == | ||
{{thumb høyre|STEINKJER ARB.KOR I GÄDDÄDE. LEIF K M DAMER.JPG|Koret er på tur, til Gäddäde i Sverige. 1. tenor Leif Kristiansen har funnet seg to flickvänner.|Ukjent 1920-åra }} | |||
Det er lite nedtegnet av korets aktiviteter de første årene – etter som alle eiendeler gikk tapt under bombingen av Steinkjer søndag [[21. april]] [[1940]]. Men korets 35-årsberetning gir oss en del. Det neste arrangement i 1914 var konsert på gården Bratreit i [[Malm]]. Dit kom det over 200 mennesker som ville høre koret. Konsertlokalet som var [[hovedlån]]a på gården rommet bare 50 mennesker inklusive sangerne, og derfor sang koret fra trammen, mens publikum sto på gardstunet. Slik fikk de maksimal uttelling på billettsalget. I følge vår tids drivere av gården Bratreit (2007), var det vanlig at slike arrangement ble avviklet der. Bratreit hadde det desidert største våningshuset i Malm. Hovedlåna som ble oppført i [[1812]], er 35 meter lang. | Det er lite nedtegnet av korets aktiviteter de første årene – etter som alle eiendeler gikk tapt under bombingen av Steinkjer søndag [[21. april]] [[1940]]. Men korets 35-årsberetning gir oss en del. Det neste arrangement i 1914 var konsert på gården Bratreit i [[Malm]]. Dit kom det over 200 mennesker som ville høre koret. Konsertlokalet som var [[hovedlån]]a på gården rommet bare 50 mennesker inklusive sangerne, og derfor sang koret fra trammen, mens publikum sto på gardstunet. Slik fikk de maksimal uttelling på billettsalget. I følge vår tids drivere av gården Bratreit (2007), var det vanlig at slike arrangement ble avviklet der. Bratreit hadde det desidert største våningshuset i Malm. Hovedlåna som ble oppført i [[1812]], er 35 meter lang. | ||
På et norsk-svensk arbeiderstevne i [[Østersund]] i [[1916]] fikk koret pen kritikk i avisene. Neste tur gikk til [[Snåsa]] og [[Grong]] i [[1918]]. Men arbeiderstevnet på [[Mære]], i august 1918 nevnes ikke. Der deltok koret sammen med flere av tidens topper innen trøndersk arbeiderbevegelse; stortingsmann Skaardal fra [[Ålen]] i [[Sør-Trøndelag]], [[Chr. Nævermo]], [[Verdal]] og maler [[Jon Aalberg]], [[Røra]]. Og – koret reiste med toget, de fem-seks kilometrene, antagelig fordi man ikke fant det formålstjenlig å legge ut på sykkel – seint på kveld. Dette fant vi i protokollene etter [[Sparbu socialdemokratiske Ungdomslag]]. | På et norsk-svensk arbeiderstevne i [[Østersund]] i [[1916]] fikk koret pen kritikk i avisene. Neste tur gikk til [[Snåsa]] og [[Grong]] i [[1918]]. Men arbeiderstevnet på [[Mære]], i august 1918 nevnes ikke. Der deltok koret sammen med flere av tidens topper innen trøndersk arbeiderbevegelse; stortingsmann Skaardal fra [[Ålen]] i [[Sør-Trøndelag]], [[Chr. Nævermo]], [[Verdal]] og maler [[Jon Aalberg]], [[Røra]]. Og – koret reiste med toget, de fem-seks kilometrene, antagelig fordi man ikke fant det formålstjenlig å legge ut på sykkel – seint på kveld. Dette fant vi i protokollene etter [[Sparbu socialdemokratiske Ungdomslag]]. |