Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
m (Ny kategori:Steinkjer Arbeiderkor)
({{bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1918.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis sangkor</onlyinclude> ble stiftet 13. desember 1913. Første rekke f.v.: Ukjent, Anton Midjo, ukjent, ukjent, Alfred Aalberg. 2 rekke: helt til venstre: Ingebrigt Lyngstad. Bakerst: Birger Austad, Patroklus Berg, [[Karl Kristiansen]], John Ostad, [[Olav Solem]], ukjent, ukjent<onlyinclude>.|Ukjent 1918 }}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1918.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis sangkor</onlyinclude> ble stiftet 13. desember 1913. Første rekke f.v.: Ukjent, Anton Midjo, ukjent, ukjent, Alfred Aalberg. 2 rekke: helt til venstre: Ingebrigt Lyngstad. Bakerst: Birger Austad, Patroklus Berg, [[Karl Kristiansen]], John Ostad, [[Olav Solem]], ukjent, ukjent<onlyinclude>.|Ukjent 1918 }}
'''[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]]''' ble stiftet på [[Nordsia]] den [[13. desember]] [[1913]]. Fra første øvelse var det den legendariske faktor, [[Gustav Christiansen]] som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til  arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele [[Innherred]]. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.</onlyinclude>
'''[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]]''' ble stiftet på [[Nordsia]] den [[13. desember]] [[1913]]. Fra første øvelse var det den legendariske faktor [[Gustav Christiansen]] som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til  arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele [[Innherred]]. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.</onlyinclude>


== De første ==
== De første ==
{{thumb høyre|Gustav Christiansen.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor sin første dirigent ble faktor Gustav Christiansen |Foto Behrends (?) 1923 }}
{{thumb høyre|Gustav Christiansen.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor sin første dirigent ble faktor Gustav Christiansen |Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923 }}
Til stiftelsesmøtet på [[hotell Norden]] møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker [[Birger Austad]], [[Alfred Aalberg]], Thorvald Haugen, [[Anton Midjo]], John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker [[John Ostad]], M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland.  
Til stiftelsesmøtet på [[hotell Norden]] møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker [[Birger Austad]], [[Alfred Aalberg]], Thorvald Haugen, [[Anton Midjo]], John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker [[John Ostad]], M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland.  
Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret.
Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret.
Linje 11: Linje 11:


== Bevissthet om stilling, mål og midler ==
== Bevissthet om stilling, mål og midler ==
{{thumb høyre|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor. Koroppstilling i anledning korets 10-årsjubileum i 1923. Vi kjenner igjen mange fra bildet tatt i 1918. Dirigenten Gustav Christiansen står midt i første rekke sammen med sagbruksarbeider Patroklus Berg, Alfred Aalberg, sagbruksarbeider [[Leif Kristiansen]] og baker Jon Ostad. I 2 rekke til venstre står baker Olaf Sundfær og til høyre står boktrykker Birger Austad og bak ham baker Karl Kristiansen. Ellers drar vi kjensel på tømmerhogger og fløyter  [[Emil Dahl]] fra [[Byafossen]] og maler Paul Utvik. |Foto Behrends(?) 1923 }}
{{thumb høyre|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor. Koroppstilling i anledning korets 10-årsjubileum i 1923. Vi kjenner igjen mange fra bildet tatt i 1918. Dirigenten Gustav Christiansen står midt i første rekke sammen med sagbruksarbeider Patroklus Berg, Alfred Aalberg, sagbruksarbeider [[Leif Kristiansen]] og baker Jon Ostad. I 2 rekke til venstre står baker Olaf Sundfær og til høyre står boktrykker Birger Austad og bak ham baker Karl Kristiansen. Ellers drar vi kjensel på tømmerhogger og fløyter  [[Emil Dahl]] fra [[Byafossen]] og maler Paul Utvik. |Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923 }}
De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel».  Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå.
De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel».  Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå.


Linje 40: Linje 40:
[[Kategori:Norsk Sangerforbund]]
[[Kategori:Norsk Sangerforbund]]
[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]
[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Musikk i Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]]
[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]]
[[Kategori:Kultur i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
{{f2}}
{{f2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer