Stod Ungdomslag: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Stod Ungdomslag]]''' ble stiftet [[26. oktober]] [[1873]] i den delen av [[Stod kommune]] som fra [[1909]]  ble [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)|Kvam kommune]]. Lagets første navn var Stod Ynglingeforening, seinere ble det endret til Stod Ungdomslag, for i [[2002]] (?) å bli til [[Følling Ungdomslag]]. Det som sto i fokus da laget ble stiftet var folkeopplysning, og der var nok han som ble lagets første formann; [[Eilert Five]] det man i dag ville kalt «rett mann på rett plass». Opprinnelig kom medlemsflokken både fra [[Kvam (Nord-Trøndelag)|Kvam]], [[Følling]], [[Egge]] og [[Stod]]. Snart ble det vanlig at alle som var konfirmert i sognet ble innskrevet i ungdomslaget. Kildene til denne framstillinga gir ingen indikasjon på når jentene kom med i ungdomslaget, men den første kvinnelige formann fikk laget i [[1928]] med Bergny  Dalsaunet, som satt i to år. Bygda leit på ungdomslaget sitt, og ga dem i oppdrag å arrangere festivitasen omkring [[17. mai]] og skaffe taler for dagen. Mange er de som har fått sin første organisatoriske skolering gjennom ungdomslaget, som i åra etter andre verdenskrig tilpasset seg den nye tid med leik og dans, konkurranser og annen moro.  

I [[1896]] ble laget tilmeldt [[Inntrøndelag ungdomssamlag]], og mye tyder på at det var da laget ble omdøpt til Stod Ungdomslag. Fra da av ble det liksom mer system i foredragsvirksomheten, men om det ble høyere kvalitet på foredragene for Stod Ungdomslag sitt vedkommende er et annet spørsmål. Fra om lag [[1908]] begynte man å alternere ungdomsstevnene mellom Steinkjer, [[Levanger]] og [[Stjørdal]]. I [[1916]]-[[1918]] var ungdomsstevnene på sitt høyeste. Det ble oppsatt ekstratog og båter og det kom svært mye folk, ofte 2000 menneske og vel så det. Det var gjerne kjente talere på disse stevna, som Viggo Ulmann , biskop Wekselsen; Midttun, presten [[Harald Ophus Devold|Devold]], Løvland, ja både senior og junior, og ikke å forglemme [[Anders Hovden]]. Det gikk imidlertid ytterligere 16 år før de i 1912 meldte seg inn i «Centralforeningen»; [[Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug]].  

I [[1919]] tegnet laget seg som livsvarig medlem [[Nord-Trøndelag historielag]] med et innskudd på 50 kroner. Stod Ungdomslag sluttet seinere seg til Høyskolelaget, og der med et tilskudd på 100 kroner. I [[1931]] knyttet man laget opp mot [[Inntrøndelag skogselskap]] – som livsvarig medlem.

1 [[1963]] ble det kjøpt inn ny fane til laget. Det er omlag det samme utstyret på den nye, som på den gamle fana. Det er ellers en tradisjonell sammenheng mellom fanene, ved at han som malte den nye fana var barnebarn av han som malte den forrige, nemlig Johan Øyan, Stjørdal. Den nye fana kosta 2000 kroner, mens den gamle kosta kr 85,-. Den nye ble tatt i bruk 17. mai 1963. Da var det forfatteren, folkehøgskolelæreren, fredsaktivisten og målmannen [[Bjarne Slapgard]] som holdt festtalen.

Fra 1936, da Stod Ungdomslag gikk sammen med arbeiderlaget Mauren og Sto`teatret og fikk bygd Følling ungdomshus, som fra nå ble den nye møtestedet. Innvielsen av huset var  5. november 1936 der prologen som var skrevet også ble lest av Ole H. Langhammer. Festtalen ble framført av sogneprest Kasper Flekstad, som konsentrerte seg om ungdomsidealene. Videre var det taler av Peter H. Wanderås, Arne B. Aunan, Ole E. Noem og flere andre. Det ble servert kaffe og seinere kveldsmat etter at prologen og talene var ferdig. Senere på kvelden ble teaterstykket Til Sæters framført. Strindmoes og Hegdal sørga for musikken både til underholdning og senere til dans. Det var om lag 350 mennesker på festen.

17.11. 1923

Til lagets 50-årsfest var invitert mange celebre gjester fra heile bygda. Det var duka til om lag 300 gjester i salen til Kne meieri denne lørdagskvelden. Kveldens prolog var skrevet av Edv. Dalsaunet. Som hovedtaler hadde man fått redaktør for Innherredsposten, O. L. Elnan. Men valget av ham som hovedtaler kan kanskje også ha vært grunngitt i hans norskdomsblad Ungskogen som ble trykket på Steinkjer og utgitt 2 ganger i måneden fra 1914 til ut i april 1916.

Øvrige talere var Eilert Five og Arne Aunan som seinere skrev ned historien til ”Kvam herad gjenneom hundrad år” i 1937 Kne meieris historie (1946).  Ole H. Langhammer holdt talen for stifterne av laget.  

Sosiale tiltak

I 1896 ble lagets boksamling integrert med folkeboksamlinga, og siden har laget gitt tilskudd til drifta av biblioteket. Fra 1910 har laget hatt som vane å stille med dugnadsarbeid på kirkegården. I 1931 ble det bevilget 75 kroner til reisinga av Innherad helseheim på Verdal.  

80 års virksomhet  

6. november 1953 feiret laget sine første 80 år. Denne gangen var det Ivar Wanderås som  hadde skrevet prologen. Formann i Inntrøndelag ungdomssamlag Håkon Okkenhaug holdt festtalen, og Halgerd Benum sang.  

I løpet av lagets første 80 år skal det ha vært avviklet ca 7,1 møter per år – men da må en ta høyde for at det i løpet av krigsåra var full stans i tre år – slik at de 567 møtene egentlig ble til 7,36 møter per år. Fra 1923, da alle protokoller er intakte, til 1953 vet man at det er holdt 67 fester og at det dessuten har vært avholdt 215 foredrag på lagsmøtene.   

Referat fra årsmøtet viste at laget hadde en kontantbeholdning på kr 1.190,- og at i tillegg til de 3000 som var avsatt til vedlikehold av ungdomshuset, satte man av 830 kroner til ny fane.  

17. mai

17.mai-festene er det ungdomslaget som har ordna med gjennom alle de år. Vel har lærerne hatt noe strev med barna, men selve festen har ungdomslaget hatt ansvaret for å organisere festen og taler for dagen. 17. mai 1945 ble det holdt frihetsfest. Råen, Kirknes og Sunde

åpna med norsk musikk. De spilte og til underholdning og til slutt til dans. Ja, vi elsker dette landet ble lest av Peter A. Rømo. Olav Rømo, som styrte festen, snakka om kvinner og menn som på forskjellig vis hadde kommet bort under krigen. Festtalen ble holdt av sogneprest Ola Lynum. Det var korsang av Sunnan mannskor og Olav Rømo leste dikt ar Nordahl Grieg. Teaterstykket Stølshelg ble framført, og som avslutning sang man ”Gud signe vårt dyre fedreland”.

Formenn i Stod Ungdomslag

*Brit Rømo 1963-1964

Aktivt ungdomslag

I etterkrigsåra har drøftingene, foredraga og annen virksomhet slett ikke stått tilbake fra det laget utviste i mellomkrigsåra. Man har diskutert alkoholsjenkinga på Grand hotell i Steinkjer (hotellet var eid og drevet av BUL), men også om hvorvidt ungdom som arbeider heime skal ha full lønn for det, om idrett og om å gå til innkjøp av et plantefelt. Folkeviseleik og dans har også lagt beslag på store deler av aktivitetsplanene i laget. Men Ungdomslaget arrangerte også organisasjonskurs, da med instruktører f ra Inn-Trøndelag ungdomssamlag Mange husker nok kurset ”Møteledelse” der mange har fått sin første prøve på området.

Ut på 1960-tallet kom kunnskapskonkurransene til å prege aktiviteten til ungdomslaga på Innherred. Det har vært mange slike internt i laget, men også utenfor har laget kommet bra fra det. I åra 1960 - 1965 ble det arrangert kretsmesterskap, der ei av de siste konkurransene ble avviklet på Følling Ungdsomshus i regi av Stod Ungdomslag med deltakelse av U. L. Framtid, Bondeungdomslaget Steinkjer, U. L. Andvake og Jådåren Ungdomslag, der sistnevnte vant.

 

 

Samme året ble kontingenten satt til 10 kroner, hvorav fem gikk til Norges Ungdomslag sentralt og tre kroner til Ungdomssamlaget.

Lagets beholdning per 100-årsjubileet var ca 20.000 kroner samt 1/3 i Ungdomshuset-

Hus, Magnhild, Per Rømo og Morten Sem: Stod ungdomslag 80 år : 1873-1953, Steinkjer U. Å.

Stod Ungdomslag  «100 år» : 1873-1973, Steinkjer U. Å.

Buan, Joakim, Jonas Modell, Paul Ivar Wæhre og Tor Einar Kirknes: ”Kulturlivet i Følling” i Nåkkå tå kvart 17 : Årbok for Kvam historielag 2004, Steinkjer 2004

Om Foosnæs: Store norske leksikon : http://www.snl.no/.nbl_biografi/H_K_Foosn%C3%A6s/utdypning

Om redaktør O. L: Elnan : http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1118

og Aasentunet: http://www.aasentunet.no/prod_images/doc_2301.pdf

Steinkjer kommune

Stod

Kvam

Følling

Noregs Ungdomslag

Etableringer i 1873