Stokker (Asker gnr 37): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»
m (Cnyborg flyttet siden Stokker (gård i Asker) til Stokker (Asker gnr 37))
m (Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Stokker, gårdsnr. 37 i Asker, Stokkerveien 100.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Stokker
| bilde        = No-nb digibok 2013091708024 0225 1.jpg
| bildetekst    = Stokker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
| altnavn      = Stokkar
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 37
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Stokkerveien (Asker)|Stokkerveien]] 100
| postnr        =
}}
'''[[Stokker (Asker gnr 37)|Stokker]]''' er gårdsnr. 37 i [[Asker kommune]], [[Stokkerveien (Asker)|Stokkerveien]] 100. Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i [[Stokkerelva (Asker)|Stokkerelva]], registrert i 1690 og 1826. På 1600-tallet hadde gården også sag. Stokker produserte [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk]] sammen med [[Groset (gård i Asker)|Groset]] og [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] som hadde [[Kalkovn|ovn]]. De tre leverte 44 tonn til [[Akershus festning]] i 1601.


Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i Stokkerelva, registrert i 1690 og 1826. På 1600-tallet hadde gården også sag. Stokker produserte kalk sammen med Groset og Ringi som hadde ovn. De tre leverte 44 tonn til Akershus festning i 1601.
Stokkers eier var [[Lier prestegjeld|Lier presteembete]]. I 1647 var Per Danielsøn bruker. Hans etterslekt var leilendinger på gården til begynnelsen av 1800.tallet. 1791–1882 var Stokker militær sjefsgård for det ridende artilleribatteridistrikt i Akershus. Kaptein [[Jacob Gløersen (1796–1861)|Jacob Gløersen]] (1796–1861) bodde her 1834–42. Han ble valgt til Askers første ordfører i 1837.
 
Stokkers eier var Lier presteembete. I 1647 var Per Danielsøn bruker. Hans etterslekt var leilendinger på gården til begynnelsen av 1800.tallet. 1791–1882 var Stokker militær sjefsgård for det ridende artilleribatteridistrikt i Akershus. Kaptein Jacob Gløersen (1796–1861) bodde her 1834–42. Han ble valgt til Askers første ordfører i 1837.


Etter 1882 hadde gården flere forskjellige eiere inntil Ingolf Eie kjøpte den i 1931, og hans sønn Henrik driver den etter ham. Tidligere stort hønseri, kjent for hønsegjødselen «Eiegod».
Etter 1882 hadde gården flere forskjellige eiere inntil Ingolf Eie kjøpte den i 1931, og hans sønn Henrik driver den etter ham. Tidligere stort hønseri, kjent for hønsegjødselen «Eiegod».
Linje 13: Linje 33:
== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==


Stokker hadde følgende fire husmannsplasser: Ormerud (første gang registrert 1732, Stokkerveien), Stokkerbråten (1825, Vestmarkveien 220), Pålsbråten (1839, Stokkerveien 107) og Sandenga.
Stokker hadde følgende fire husmannsplasser: [[Ormerud under Stokker|Ormerud]] (første gang registrert 1732, Stokkerveien), [[Stokkerbråten under Stokker|Stokkerbråten]] (1825, [[Vestmarkveien (Asker)|Vestmarkveien]] 220), [[Pålsbråten under Stokker|Pålsbråten]] (1839, Stokkerveien 107) og [[Sandenga under Stokker|Sandenga]].


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}